Burde jeg adoptere bort barnet mitt???

[Anonym bruker]

Jeg er snat ferdig med svangerskapet, men har overhodet ingen følelser for den lille Er sammen med bf og alt sånn, barnet var ønsket, men nå er jeg ikke så sikker lenger :*( Bare sitter og gråter nå . Kjenner at jeg bare er sint på den ungen som absolutt ikke vil ut og ødelegger kroppen min og selvbildet mitt . Klarer snart ikke mer. Hater hvordan jeg føler meg. Hater pene tynne jenter. Skulle bare ønske den ungen kunne ha seg ut så jeg kan begynne å trene... Jeg har aldri følt meg komfortabel med magen jeg, selv om jeg til å begynne gledet meg til å strutte med fin gravidmage. Istedet hater jeg den.. og redd for at innen ungen kommer ut er jeg ødelagt for livet. Jeg HATER å se meg selv i speilet og HATER når gubben min ser på pene tynne jenter....

 

Er det noe håp for at jeg kan bli glad i ungen? Jeg vet jo at den aldri har bedt om å bli laget... Vil den ikke noe vondt. Men jeg er så redd for at den skal komme ut og jeg ikke skal ha noen følelser for den. Akkurat nå føles det ikke sånn føles som jeg bare vil ha den ut fortest mulig så jeg kan få kroppen min tilbake Jeg er allerede en drittdårlig mor som sitter med disse tankene... Hva har jeg gjort!?!

[Anonym bruker]

Neida. Om ei stund har du kroppen din tilbake. "hater" tynne jenter om dagen jeg og. Men om ei stund har jeg nesten samme kropp - og et herlig barn på slep:)

 

Og jada. Griner ofte fordi klærne ikke passer osv. Hormonell til tusen. Gråt i nesten 24t her forrige dagen. Som regel går dette over. Du er snart ferdig. Trøst deg med det. JEg har enda noen mnd igjen og stor blir jeg

[Anonym bruker]

IKKE adopter bort babyen på det grunnlaget der. Det er veldig mange som føler seg store og lite atraktive når de går gravide.

 

Dersom du fremdeles har disse følelsene når du ligger på sykehuset etter å ha fått babyen så ikke nøl med å kontakte fagfolk! Du er ikke unormal det er veldig mange som opplever det du beskriver, men det kan behandles/snakkes om!

 

Lykke til, jeg er helt sikker på at alt kommer til å ordne seg :-)

[Anonym bruker]

Vet om noen som har hatt det slik i svangerskapet sitt. De er nå de største hønemødrene du finner:) Savner babyen når den sover osv.

Jeg var motsatt.. Gledde meg til å hilse på lillemor, men da hun kom ut skrikende, og skrek de neste 4 mnd, så slet jeg med å kose meg og savnet henne definitivt ikke da hun sov.

 

Det går nok over:) Og det er ikke uvanlig:)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Klart det er håp for at du vil bli glad i ungen. Det er ingen garanti, men de fleste er glade i babyen(e) sin(e) når den kommer ut:-)

 

Jeg hadde det som deg og likte ikke å være gravid. Og jeg lurte mange ganger på hvordan det kom til å bli og om jeg kom til å bli glad i babyen min.

Og vet du hva? I det øyeblikket hun ble lagt på magen så lo jeg av lettelse. Lettelse for at ungen var ute, jeg hadde kommet meg gjennom fødsel, jeg var ikke lengre gravid og babyen var frisk. Og sakte, men sikkert har jeg blitt mer og mer glad i henne. Og vi vokser sammen og det er deilig:-)

[Anonym bruker]

Du er IKKE en dårlig mor selv om du har disse tankene. Du er sliten, lei av å være gravid og har et klassisk tilfelle av hormonelt betinget kalde føtter. Du er ikke feit, du er gravid. Selvfølgelig er ikke-gravide jenter tynne og noen ganger pene, men de er ikke i ferd med å produsere et lite mirakel.

 

Når knotten endelig er ute, kommer du til å sitte i timesvis og stirre forelsket på ungen. Du kommer til å glemme at du har tenkt alt dette og at du noen gang var misunnelig på tynne jenter med "egen" kropp.

 

Klem og lykke til!

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på å hate å være gravid og det å ikke like barnet. Selvfølgelig blir du glad i ungen, det er bare graviditeten du ikke er glad i.

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende svar, damer! Akkurat nå føles det fryktelig tungt å bære på disse følelsene. Det hjelper ikke akkurat at samboeren min omtrent ikke vil røre meg. Da føler jeg meg enda mer stygg og hvalross... Og da blir liksom det også babyen sin skyld. Håper det stemmer som dere sier, at jeg vil "glemme" litt av dette når babyen er født... akkurat nå har jeg bare lyst å dra den ungen ut og komme meg på treningsstudio.. (har aldri vært der før)..

 

Jaja Takk for svar hvertfall.

 

HI