Mannen "glemte" å si at han skulle ut

[Anonym bruker]

I går kveld skulle han hjelpe en kompis med noe. De var en guttegjeng, som skulle se en fotballkamp etter jobben de skulle gjøre. Ba ham kose seg, og dro selv til en venninne på besøk. Da jeg kom hjem rundt 23 hadde han fortsatt ikke kommet hjem, noe jeg syns var rart siden han skulle på jobb på morgenen. Jeg gikk og la meg, og bråvåknet kl. 03. Fortsatt ingen mann. Ble redd og ringte flere ganger uten å få svar. Sjekka til og med lokalavisene på nett for å se om det hadde vært noen ulykker i natt, og gikk ut for å kikke rundt huset. Blir fryktelig redd av sånt, noe han vet veldig godt. Når klokka nærmet seg 04 ringte han og sa han hadde akkurat hentet tlf sin hos kompisen, de hadde nemlig akkurat kommet fra byen. (!) Hører med at han aldri har gjort noe sånt før, han ringer bestandig for å si hvor han er.

 

Han kom hjem etterhvert (selvfølgelig også uten nøkler så jeg måtte stå opp igjen og slippe ham inn) og gikk rett og la seg uten et ord.

 

Var så sint at jeg ikke fikk sove igjen, så har sittet i stua og sett på tv siden. Nå skal han vel snart opp for å dra på jobb, ikke det at jeg tror han kommer til å klare det men. Det blir vel jeg som må gå å vekke han for å få han opp tidsnok.

 

Hovedproblemet er at min eks var en kronidiot av de sjeldne, som løy og var utro og vet jeg ikke hva. Noe som jo har ført med seg at jeg er i overkant skeptisk og har problemer med å stole på folk. Hadde dere reagert noe mer på dette, eller er det best å la det ligge? (Hvis jeg i det hele tatt klarer det, er for det første langsint av natur, og gravid med mange vondter i tillegg er vel ingen god kombinasjon sånn humørmessig sett...)

 

Selv syns jeg det er ufølsomt gjort uansett. Skjønner at jeg ikke kan klandre han for det min eks gjorde, men hele min forhistorie gjør nok at jeg takler det enda verre enn jeg hadde gjort ellers:(

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt pokker i å vekke ham hvis han ikke greier det selv. Først bare gå avgårde uten å si fra, og så forvente at du skal få ham på jobb? Høres ut som noe en fireåring ville gjort.

 

Nei, jeg ville sagt på en saklig måte at du er skuffet over oppførselen, og sagt fra om at du begynte å lure på om noe hadde skjedd siden du våkner midt på natten og han ikke er der. Ikke dra det lenger enn du må, trenger ikke lage altfor mye bråk ut av det, men du må si fra om at dette ikke er akseptabelt.

 

 

[Anonym bruker]

Er veldig enig med deg, skal prøve å snakke rolig og la være å lage en stor greie utav det. Det er bare forferdelig vanskelig om dagen, særlig fordi jeg ofte føler meg aleine om hele svangerskapet. Han lever akkurat som før, med drikking i helgene (og ukedagene tydeligvis), og er mye borte. "Fordi det skjer så mye akkurat nå." Enten så er det mye med jobben, avslutninger meg her og der, eller så er det årlige samlinger på et eller annet. "Det er jo bare en gang i året" får jeg stadig høre, men når det er 17 ting som bare skjer en gang i året så blir det jo endel. Og da snakker vi at han er borte i dagesvis på turer o.l. For all del, jeg unner ham og kose seg før babyen kommer, men er det meninga at jeg skal sitte her aleine hele tida?

 

Huff, merker nå at når jeg først er irritert for i natt, så kommer lissom alt det andre fram...Og jeg vet jo at det er veldig dumt å surmule for ting i en evighet, for så å eksplodere når det først skjer noe som får meg skikkelig forbanna. Det lureste er vel å ta opp kun det som skjedde nå, ikke alt det andre. Da ser jeg jo for meg at det kan bli en stor krangel, og jeg vil jo ikke det.

 

Men du har helt rett i vekkinga, jaggu om han skal få komme seg opp selv i dag. Blir spennende å se.

[Anonym bruker]

Hvis de var en guttegjeng som skulle ut etter jobben for å se kamp, så ligger det litt i kortene at de tok noen øl, og fort kunne blitt på byen. Han glemte tlf til kompisen..HAn kunne likevel lånt en tlf å ringt deg.

Sikkert ikke alle som hadde reagert som deg, men jeg hadde blitt sint som du. Og av samme grunn som deg, eksen min var utro utallige ganger og løy så han trodde det selv, og jeg er livredd min nåværende sambeor skal være utro. MEN, det er ikke bra å mistenkeliggjøre samboeren pga hvordan din ex var. Jeg vet det er vanskelig, men det er ikke rettferdig i forhold til han. Uansett, skulle han ha ringt deg å sagt i fra, helt klart. Jeg hadde vært lyn forbannet, men tror ikke helt menn ser det helt store problemet med det å varsle fra sånn som vi damer. Stol på magefølelsen din, sier den deg at ingenting har skjedd, så tror jeg mannen din har oppført seg fint:)

[Anonym bruker]

Eg og hadde vorte redd og så sint. Hadde ikkje forventa at mannen skulle vore så lenge ute på ein kvardag. Han kunne godt lånt ein telefon og gjeve beskjed.

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt sinnsykt forbanna. Det må da i det minste gå an å si fra at man kommer hjem veldig sent, slik at den andre ikke behøver å sitte hjemme å være redd! Det er IKKE normal oppførsel av voksen person.

 

Jeg tror at han ikke sa i fra på forhånd at han skulle ut, fordi han visste at det da ble masse pes fra deg. Jeg regner med at han har fått med seg at du syns han lever livet med festing osv litt vel mye for tiden. Så han valgte heller å bare ta "straffen" og kjeftingen i ettertid, istedet for å høre masse før han dro. Veldig barnslig oppførsel, og det lover ikke godt for fremtiden. Du blir vel sittende alene hver helg med babyen mens han lever akkurat som før.

 

Han la også garantert igjen tlf med vilje slik at han ikke skulle bli plaget med mld og telefoner fra deg. Som noen andre her sier. Han kunne lånt en tlf hadde han glemt sin. Det er det minste man kan forvente av en samboer. At de sier fra når de blir borte mye lengre enn planlagt. Det han har gjort nå er et stort tillitsbrudd. Har det skjedd bare en eller to ganger før så burde det vel gå på tabbekvoten hans. Er lignende oppførsel normalt fra han, så er han ikke noe å samle på.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok blitt litt sint da ja.. Hvis en gjør sånn, så sier en fra! Og skal en på jobb dagen etter, så går en pokker meg ikke ut og fester om natta! Hvor gammel er han? Må jo akkurat ha blitt gammel nok til å få servering. Det var ihvertfall da jeg gjorde sånne idiotiske ting og ikke så problemet med det.

 

OG når det kommer til vekking så hadde jeg ikke løftet en finger for å få ham opp tidsnok. Annet enn at jeg hadde sørga for at han våknet av en vekkerklokke a'la gamledager som bråker som et helvete. I tillegg kunne jeg godt satt den oppå noe av blikk eller metall for å gjøre lyden enda litt verre.

Hvis det hadde vært umulig, så hadde jeg sendt ungene inn til ham klokka 6-7 for å hoppe i senga.

[Anonym bruker]

jeg hadde først blitt redd som deg for jeg tenker bestandig så negativt når han ikke kommer til avtalt tid,da ser jeg for meg at han ligger i en blodpøl i en grøft en plass,spesielt om han ikke hadde tatt telefonen!

 

så hadde jeg blitt megaforbanna når han endelig kom hjem som lot meg bli så redd samt å ikke si ifra hvor han var!det er telefoner OVER ALT og det er det minste problemet i verden å finne noens telefonnummer nå til dags.

 

jeg hadde blitt forbanna over at han ikke sa ifra hvor han var og hvor sen han kom til å bli.

 

jeg hadde iallefall ikke klart å ikke si noe,jeg er også av den litt langsinte personen som går og kverner på de samme tankene hele tiden om de ikke får komme ut.

 

vis han hvor redd,lei deg, forbanna og såret du er!

 

har han stått opp?

 

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Dette kunne glatt vært min mann.

Av og til bærer han hjernen i en koffert.

Jævlig lite omtenksomt.

Det jeg prøver å banke inn i hodet til min mann er at det er ikke fordi du dro ut som er ille. Men hele pakka med å ikke gi beskjed, ikke gå hjem i vettug tid mtp jobb neste dag i tillegg til å gjøre folk urolig, vekke folk osv osv.

Du har min dypeste medfølelse. Egoistisk oppførsel!

[Anonym bruker]

Fort gjort å havne på byen eller noe hvis en sitter med kompiser og drikker øl vel?

Og du sa til ham før han dro at han skulle kose seg. Må han rapportere til deg for hvor han er hele tiden?

Huff, du bør kanskje få profesjonell hjelp til å takle det som skjedde med eksen din. Du virker veldig kontrollerende på typen din!

Gutter kan bli skremt og stikke av for sånt.

Jeg hadde ikke reagert mer enn at jeg hadde likt at han f.eks hadde sendt en melding som "jeg blir litt sein i kvel"d..eller lignende.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Selv hadde jeg blitt utrolig skuffet. Og litt irritert, så hadde nok ikke vekket han om han skulle på jobb! Hans ansvar å stå opp til jobb.

 

Har han stått opp nå?

 

Skjønner deg veldig godt jeg.. Og alt bare hoper seg opp når man blir så sinna pga noe sånt! Kunne lett vert meg som skrev dette, hehe:)

 

Håper du fåt en bedre morgen!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg føler overhodet ikke at jeg er kontrollerende overfor han. Sier alltid at jeg håper han koser seg når han skal ut, sjelden jeg lar det bli noen greie i det hele tatt. Og det vet han, så det er ikke derfor han ikke sa i fra.

 

Han bærer vel hjernen i en koffert han her også av og til, enda han er 27 år og veldig voksen på andre ting igjen.

 

Han sa til meg at de skulle jobbe på huset til en kamerat, og se kampen og spise pizza etterpå. Jeg forstår det da sånn at han ikke skal ut på byen en vanlig hverdag. Hadde det llikevel blitt bestemt, vet han at det bare er å sende en melding å si han blir sein, så ikke jeg sitter og er redd.

 

Enden på denne visa har vel ikke helt kommet enda. Jeg hadde vært våken fra kl. 03 i natt, og hadde akkurat slumret av på sofaen når han sto opp for å rekke jobb. Da vekket han meg og lurte på om ikke jeg kunne kjøre han på jobb, for nøklene mistet han i går. Han sa ikke et ord til meg på hele turen, bare takket og gikk.

 

Jeg gikk og la meg igjen hjemme (låste selvfølgelig døra som jeg alltid gjør når jeg sover), og jaggu gikk det ikke mer enn litt over en time før jeg våknet av ringeklokka. Han hadde tydeligvis fått noen til å kjøre han hjem fordi han ikke orka å jobbe mer.

 

Nå ligger han og sover, fortsatt ikke sagt et ord til meg.

 

Som en her sier, jeg får vel kanskje la det gå på tabbekvota. Det har aldri skjedd før, og tipper nok at grunnen til hans stillhet er skam.

 

Men er første barnet vi venter nå, og kjenner jo at jeg er redd for at det blir sånn når ungen er født.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke for at man skal være bitch å true med ting og tang for å få mannfolka til å skjønne at de har en hjerne, men det er så altfor mange som har det sånn som du har nå når de er gravide, og når ungen kommer er de FORTSATT alene om alt.

 

Han er bare helt nødt å snakke med deg og forklare hva problemet hans er og hvorfor han føler han er nødt å fly på byen hele tiden. Synes han du er så kjedelig altså at han ikke orker å være hjemme med deg å finne på noe koselig? Hvis han har fått kalde føtter skylder han deg å fortelle det, for det høres ikke ut som han er klar for familieansvar.

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

Var jeg som fikk inntrykk av at du var kontrollerende, men når jeg leser svaret ditt her nå så ser jeg og at det der var ubrukelig oppførsel av mannen din!

Syns du bær si til ham hva du mener, og at du blir veldig bekymret for ham når han plutselig ikke kommer hjem. Husker selv når jeg var gravid hvor bekymret jeg var for mannen min!

Bare han var 20 min lenger borte enn avtalt så ble jeg redd for at han hadde havnet i en bilulykke osv osv.

Nei HI, gi beskjed!

Ikke bare la dette passere.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke låst opp døra for han.

[Anonym bruker]

Hei.

Hvordan går det med deg?

Har ikke lest alle svarene du har fått, men jeg har lest det du har skrevet.

 

Syntes du burde ta en prat med mannen din så fort han står opp, ikke kjefting eller noe, bare hør med ham hva som har skjedd.

Virker som han har dårlig samvittighet, og da kan det være greit å få pratet ut om det.

 

Håper det ordner seg. Oppdater oss da, for selv om jeg ikke vet hvem du er så tenker jeg på deg.

 

Klem fra meg!

[Anonym bruker]

HI igjen.

 

Er nettopp det jeg har vært redd for også, at det hadde skjedd han noe. Så reagerer jeg med sinne når jeg har vært så redd. Fordi han vet så godt hvor redd jeg blir, og at det bare er å si fra så får jeg sove godt. Da syns jeg det er rimelig egoistisk å la være.

 

Huff, kjenner jeg tenker mer og mer på åssen det vil bli når barnet kommer. Hadde egentlig ikke trodd det ville bli sånn her, og håper inderlig at det er en siste "krampetrekning" før han blir far. (Han sier selv at min tur kommer til å ut å fly, men herregud da. Det er da ikke det jeg setter som første prioritet når vi har fått barn, det er jo faktisk å ha litt familietid også.)

 

Og mulig han syns jeg er kjedelig siden han flyr hele tiden. Altså jeg er ute med venninner selv, men lar det ikke gå utover han på den måten her.

 

Prøver å tenke ut hvorfor han evt. syns jeg er kjedelig da, om det er noe jeg kan gjøre noe med. Men føler at det er jeg som er flinkest til å prate og til å finne på ting sammen av oss to, han er mer en etterdilter. Har prøvd å få han til å ta initiativ selv, men det ender med at vi da blir sittende hjemme, han som regel foran pc-en. Og at jeg har gitt litt opp innrømmer jeg så gjerne. Syns faktisk han er litt kjedelig når alt kommer til alt, men det er noe jeg holder for meg selv. Prøver jo å fokusere på hans gode sider, som han jo har mange av, men det knyter seg litt i magen når jeg tenker på framtiden med hus og barn.

[Anonym bruker]

Takk for så fine ord, ble nesten litt rørt her jeg sitter og syns synd på meg selv.,,

 

Jeg skal prøve å holde meg rolig, er egentlig mest spent på hans holdning. Han har det med å bli sint hvis han føler at han har driti seg ut, selv om jeg er aldri så rolig i utgangspunktet, og da klarer ikke jeg å holde tilbake hissigproppen i meg heller...hehe, rart det der.

 

Men tusen takk til alle for svar, ser at jeg ikke er aleine om å reagere, og det er godt det hvertfall!

 

 

[Anonym bruker]

De fleste menn på hans alder har ikke behov for noen "siste krampetrekning", med unntak av de harryfolka som durer på til de er femti, da. Pass på at du ikke finner på unnskyldninger for ham, for det er vi damer veldig flinke til. "Det er skremmende å skulle bli pappa","han må få rase fra seg", etc.. Det er vel skremmende for oss damer også, og mye av ansvaret faller jo på oss det første året!

 

Sørg for at han skjønner at du ikke synes dette er greit! Om han ikke gjør det så drar du til en venninne en kveld han er hjemme og bare slapper av. Så overnatter du der uten å si noe om det. Morgenen etter kan du be ham om å slutte å bitche, du la igjen telefonen, må få rase fra deg, o.l.. Hvis det ikke blir slutt av det så skjønner han kanskje tegninga.

 

Masse lykke til! Jeg er redd du kommer til å trenge det.

[FerdigFødaForAlltid]

Uff, jeg føler med deg! Mannen min er en sånn type som aldri gjør sånt uten å si fra, så det som hadde vært verst er ikke nødvendigvis at hadde hadde dratt på by'n på en ukedag, men som du også poengterer, at han ikke sa i fra! Jeg hadde blitt så redd for at det skulle ha skjedd noe, og når man blir så redd, så blir man jo forbanna også!

 

Nei, sånn oppførsel er bare ikke greit. Men det er vel litt som noen andre nevnte her også; det er bedre å få tilgivelse enn forlatelse, så det var kanskje det han tenkte. Fryktelig egositisk uansett hvordan man snur og vender på det, syns nå jeg. Tror ikke han hadde satt spesielt stor pris på det om rollene var omvendt.

[Anonym bruker]

Fy søren jeg hadde blitt lei meg hvis mannen / typen min hadde gjort noe slikt!!!

Jeg hadde tenkt utroskap....

IKKE var naiv:(