Trassig 1,5 åring!!

[CMH]

Hvordan takle det best mulig? Hun kan klikke i vinkel hvis hun ikke får viljen sin. Senest idag hylte hun høyt på ferga fordi hun kjedet seg litt og gikk rundt med koppen sin og vi tok den ifra henne.. På butikken hylte hun høyt idag fordi hun måtte sitte i vogna. Ser jeg strengt på henne og forklarer rolig at det ikke er lov å rope sånn, hyler hun enda høyere. Hjeelp? Kan jo ikke akkurat la henne få viljen sin hele tiden, men det er fristende når folk står der og stirrer!

[lille sprelle]

Hva med å begynne å fortelle henne hva som skal skje i forkant?

A la - nå skal vi i butikken og da skal du sitte i vogna.

 

Ikke bøye av, er ganske viktig.

 

Vi har alltid spurt vår datter om hun har vondt noe sted - og etterhvert spør vi om hun har vondt i viljen. Hun har helt klart skjønt det poenget!

Er nå 2 år og 4 mnd.

[Glajenta ♥]

Vi har også funnet ut at det fungerer (som regel) veldig greit å hele tiden fortelle hva som skal skje, og hva hun skal gjøre.

Det må føles frustrerende for en liten kropp å ikke forstå hva som skjer hele tiden, hvis man tar seg tid til å prate med dem så forstår de mye mer enn vi tror.

Det hjelper veldig å ha "god tid", og litt tålmodighet. Jeg merker det selv. Hvis jeg er stressa, "glemmer" å kommunsiere med henne, men "drar" henne med meg, så blir det hyl og skrik og ville protester. Bruker jeg heller 30 sekunder på å si: "Nå skal vi ut å kjøre bilen. Da må vi først rydde opp lekene dine. Kan du putte alle klossene opp i her? Klarer du det?" JAAAA! "Også må vi finne frem jakka, lua og skoa dine" Da er hun som regel ute i gangen før jeg rekker å blunke. Evt så river jeg henne ut av leken, hyl og skrik og ville protester. Lekene blir liggende strødd, og jeg er rød i toppen, irritert og gjennomsvett før jeg har fått på henne jakka sånn halveis, mens hun har ligget i bue på fanget mitt og skreket av full hals. Tar lenger tid, og er veldig lite hyggelig. Det gjelder igrunnen om alt.

 

Det er ikke alltid det fungerer, og da gjelder det å være bestemt og konsekvent. Man kan ikke ta alle kamper, men har du sagt nei, så er det nei. Så får det heller bli hyl og skrik.

[Mammasine]

Jeg kjenner meg så godt igjen! Innimellom så ser hun på meg og klyper når hun ikke får ting som hun vil! Eller kaster seg rundt, spenner kroppen, vrir seg løs og alt mulig bare for å ikke sitte i vogna. Men når hun sitter der, DA er alt greit. Hos oss tror jeg det henger litt sammen med at hun forstår mer enn hun kan si, og blir derfor ekstra frustrert. Som noen andre her har nevnt, så hjelper kommunikasjon, men ikke alltid. HVis jeg forteller hun skal opp i vogna først, begynner bare sirkuset før vi kommer bort til den!

 

Ikke så mange tips, ser jeg... Men masse medfølelse!