oooh..pain, har en venninne som er ufrivillig barnløs

[Anonym bruker]

Møtte henne idag og hun fortalte at de har prøvd i 2.5 år (det visste jeg allerede da) men at hun har fått diagnosen "fortidlig overgangsalder" (hun er 30 år) og nesten ikke har flere egg. Masse mislykkede IVF forsøk etc.

 

Hun er såå lei seg. Kjenner at jeg ikke vet hvordan jeg skal reagere. Får nesten dårlig samvittighet fordi jeg har friske barn, dessuten har vi begynt å prøve på nummer 3.

 

Hvordan skal man reagere?

Dumma jeg sa "du er heldigvis ung enda" myye verre for de som venter med å prøve før de befinner seg i overgangsalderen. Er det mulig å komme med større idiotkommentar. Det var først da hun fortalte meg om hva slags diagnose hun har fått.

[Anonym bruker]

FLAUSE!!!!

[Anonym bruker]

Du kunne jo ikke vite hvilken diagnose hun hadde, så det var ingen flause.

 

Jeg er i samme situasjon. Min beste venninne, som snakket om det å bli mor allerede som 18 åring (jeg er i en vennegjeng som har ventet leeenge med å få abrn, så det var spesielt når en av oss var innstilt på det så tidlig). Nå har hun fått vite at hun ikke kan få barn, og jeg er så fryktelig lei meg på hennes vegne.

[Anonym bruker]

Pfft!

Det er ikke noe flause med det.

Du forsøkte å være forståelsesfull og positiv. Hvordan skulle du vite at hun hadde fått diagnosen "tidlig overgangsalder"...

Man er vel ikke tankeleser heller.

Det er virkelig ikke så lett å vite hvordan meg skal forholde seg eller hva man skal si i slike situasjoner. Synes du klarte deg fint jeg!

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har snakket om å få barn leenge. Hun har vært verpesyk, og snakket jye om det i 7 år nå, og jeg vet hun ikke bruker prevansjon. Er i samme forhold. Så hun har nok også problemer. Har ikke kontakt med henne lengre da..

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Ingen flause det der!

Jeg var i samme situasjon som venninna di, men er så heldig å ha blitt gravid.

 

Den værste du kan gjøre er å overse henne fordi de sliter. Hvis jeg var deg ville jeg fortalt at dere prøver på nr. tre slik at hun er "advart". Når det klaffer, så pass på at hun får vite det like tidlig som de andre venninnene dine, ikke la hun høre det i forbifarten fra noen andre. Når du forteller det så pass på at det er i en situasjon hvor hun får rom til å reagere på den måten hun kommer til å reagere på. Hun blir nok glad på dine vegner, men samtidig er det nok vanskelig for henne også. Ikke forvent at hun skal ta det så veldig bra, kanskje du kan si at du ikke forventer at hun skal reagere så positivt mtp hennes situasjon?

 

Håper at venninnen din lykkes til slutt. Det finnes alternativer, som f.eks. eggdonasjon, som kan være en løsning for dem.

[Anonym bruker]

Eggdonasjon er vel ikke tillatt i Norge?

Bemerkningen om at hun er ung er ikke helt på jordet, hvis de tenker på å bli vurdert som adoptivforeldre.

 

Ellers er det jo bare slik at det man ikke kan gjøre noe med, må man leve med. Og kan man ikke leve med det må man gå til psykiater.

[Anonym bruker]

PS: Det kan jo være en ide og fortelle venninna di at du syntes det er vanskelig å vite hva du skal si til henne også. Du kunne jo spurt henne hva hun virkelig ikke ønsker å høre også, vi slitere får ofte høre standardsetninger som ikke klinger så bra for oss. Ellers er det bare å fortsette å være en vanlig venninne. Prøv å tenke at livet hennes skal fortsette som normalt på alle andre måter selv om de er slitere.

 

Hilsen 23:38.

[Anonym bruker]

23:42: De som bor i Norge som trenger eggdonasjon må dessverre reise utenlands for å få det. Men hvis en mann ikke kan får barn kan han få sæd fra donor. Så håper at denne diskrimineringen ender snart og at menn og kvinner får lik behandling i Norge.

 

23:38

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk 2 gode venninner som sliter med å bli gravid. Begge er under utredning for dette.

Her sitter jeg med verdens nydligste jente, og kvier meg for å skryte av datteren min som jeg gjør til andre. sikkert ikke riktig det heller.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har nettopp fått barn selv, men som prøver tenkte jeg at hvis det ikke gikk, ville jeg ikke klare å glede meg over andres barn. Jeg har nemlig ingen tantebarn, så uten meg ville familien faktisk dødd ut.

 

Går ut fra at man må være en helgen for å godta at man ikke kan få baby, om man først har et sterkt ønske om det.

[Anonym bruker]

Huff det er ikke lett. Men du kunne ikke vite hvilken diagnose hun hadde da.

Du må bare støtte henne, det eneste du kan gjøre. Det er skremmende mange som sliter med å få barn, så egentlig burde alle skjerpe seg og passe munnen sin... Ikke mase om når folk skal ha barn osv. Men fort gjort å bli litt ivrig.

[Anonym bruker]

Vi har slitt i mange mange år og sett alle vennepar og familiemedlemmer fått barn Det blir jo litt sårt men allikevel er jeg utrolig gla på deres vegne. Vi har hele tiden vært åpne om våre utredninger og våre problemer og det har også gjort at det er lette for dem rundt oss å forholde seg til oss. Dem vet hvordan vi reagerer når dem kommer å sier at dem skal ha barn,men dem vet også hvor glade vi er på dems vegne.

 

Prøv å kommuniser så godt du kan med venninnen din og prøv å inkluder hun så mye du kan er mitt råd