Ville dere meldt denne naboen til barnevernet?

[Anonym bruker]

I blokka her vi bor er det veldig lytt. Naboene våre er greske og har en jente på tre år. Mannen i huset roper og skriker flere ganger i uka. Jeg forstår jo ikke hva han sier, og vet ikke om han skriker til kona, barnet eller noen i telefonen. Like ille uansett, han brøler til tider og jeg hører aldri at kona hever stemmen tilbake.

Han virker ikke noe hyggelig og hilser nesten aldri. Kona derimot virker veldig snill og flink med datteren. Jeg ser ofte at mammaen og jenta leker utenfor i hagen. Nesten alltid moren som kommer og går med jenta.

Kona ser ganske sjenert ut og snakker ikke så godt norsk.

Vi venter baby til høsten og har ikke barn fra før, så det har ikke vært så naturlig å ta kontakt med henne.

Hva kan barnevernet gjøre dersom jeg kontakter dem? Blir barnet tatt fra dem?

Vanskelig situasjon for jeg kjenner dem jo ikke, men har en dårlig magefølelse pga pappaen...

[Anonym bruker]

Du har ikke barn enda skjønner jeg..

Å ringe barnevernet pga en pappa som hever stemmen flere ganger til dagen? Nei, du bruker opp ressurser i barnevernet!

Når du får barn selv skjønner du kanskje hvor frustrert man kan bli, og man er ikke nødvendigvis en dårlig forelder om man har litt temperament!

[Anonym bruker]

Hehehe... Tror ikke du skal ringe, de kommer nok bare til å le av deg. Dette er ingen alvorlig sak.

[Anonym bruker]

Skader ikke å sende melding, da ligger den der, om de etteforsker eller ikke. Kommer da helsesøster med en bekymring eller lege med en bekymring, så kan det være den forskjellen som avgjør om de skal etterforske videre eller ikke. Terskelen for å melde skal være lav.

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig er bekymret synes jeg du skal melde det inn. Barnevernet vil ikke le av deg, men i stedet legge seg henvendelsen din på minne, og som en sier lenger oppe, sjekke det ut dersom e mener det er grunnlag for det, samt ta vare på denne advarselen fra deg. Det er MYE bedre at en gir beskjed en gang for mye enn en gang for lite. Jeg jobber i skoleverket, og ser dessverre at de elevene som til sist ender opp med å få en bedre hverdag skulle fått hjelp mye før. Men tendensen i samfunnet vårt i dag er dessverre å ikke blande oss i andres anliggender, og noen ganger er det ikke til beste for barnet det gjelder. Jeg synes som sagt virkelig at du bør varsle om dette - så vil barnevernet vurdere om eller hva de evt. vil gjøre med henvendelsen. For alt du vet kan dette paret ha flyttet fra bekymringsmeldinger et annet sted. Da er det flott hvis observante voksne i barnets nærmiljø passer på. Forhåpentligvis er det ikke noe alvorlig - men den sjansen bør en ikke ta om magefølelsen sier noe annet. Roping og skriking jevnlig er traumatisk for et lite barn.

Hilsen snart trebarnsmor

[Anonym bruker]

Ja, som mange her sier, så får du nok et litt annet syn når du selv får barn, selv om man skal bry seg om hva som skjer i omverdenen.

 

Et eksempel herfra. Vi bor også i blokk og våre naboer under oss har en baby på ca 4-5 måneder. Jeg ante ikke at mannen som bor der faktisk hadde kone ei heller at hun var gravid. Anyway, de er iallefall aldri utenfor døren, og han virker som en litt uhyggelig mann, uten at jeg kan si noe mere om det. Så jeg er obs, kanskje mere enn ellers. Og da jeg ble vekket en morgen at helt gruusomme smerteskrik fra babyen som varte i ca 10 minutter, så gikk jeg ut på terrassen og stod der og lyttet og kjente en stigende uro... Jeg snakket med mannen min, og han mente det kunne være 1 million årsaker til at babyen skrek, og at vi ikke måtte bli så oppskjørtet av det. Han ba meg tenke etter hvor mange herrens timer med barnegråt det har kommet fra vår leilighet fra våre to små. Alt fra kolikk i 3-måneder, raserianfall, tannpuss-situasjoner etc etc... Og senest i dag da vi var nødt til å dryppe øynene til begge ungene pga øyekatarr under tvang, så kom det nok akkurat likedane grusomme smertehyl fra vår leilighet også.

 

Så angående kjefting. Jeg er en tålmodig sjel, men noen ganger sprekker jeg når strikken har blitt tøyd til det ytterste. Ja, det har nok hendt jeg har tenkt at snart dukker vel barnevernet opp på døren, og det er jeg nok ikke alene om å tenke til tider.

 

Men som også noen her sa, vi må bry oss, la terskelen være lav. Men hvis det kun dreier seg om kulturelle forskjeller eller at noen kjefter mye, så tror jeg kanskje ikke man har så mye og komme med. Du velger selvfølgelig selv, men jeg hadde villet vente og heller fulgt litt med. Se om du får kontakt med kona og barnet. Snakk med barnet, da ser man jo feks hvordan hun er i sosiale sammenhenger, virker hun redd? Understimulert? Etc etc...

[Anonym bruker]

tror ikke det er så uvanlig eller farlig for barnet at foreldrene hever stemmen.

 

Jeg brøler nok på barna mine flere ganger om dagen jeg og tror jeg.

[Anonym bruker]

I steden for å ringe barnevernet kan du eller evt mannen din gå og ringe på døren når han brøler som verst og spørre om alt er i orden...Du kan også si at du gjerne vil snakke med kona hans for å høre om alt er i orden med henne fordi du blir bekymret når du hører sånt bråk fra leiligheten deres. Viktig å bry seg!

[Anonym bruker]

Ja, da er du tøff hvis du tør det!

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en greker, de er høylytte, og kan høres ganske sinte ut, men det er ikke alltid det stemmer da, så det der sysn jeg rett og slett er bare tull av deg. Når grekere prater sammen, kan det faktisk virke som de krangler

[Anonym bruker]

Det er bedre å ringe en gang for mye en enn gang for lite!

Jeg hadde ringt anonymt

Hvis det ikke er noe så legger de ned saken.

Det skal MYE til for at foreldrene blir tatt i fra foreldreretten, da snakker vi alvorilig mishandling.

 

Ring du:)

 

Godt at noen bryr seg:)

[Anonym bruker]

Jeg syns ofte meldinger til barnevernet fungerer som angiveri. Tross litt bråk er det det beste for barnet å leve "i fred" med disse foreldrene.