Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #1 Skrevet 7. juli 2010 Fra en skala på en til ti hvor lykkelige er dere? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #2 Skrevet 7. juli 2010 Jeg er 8. Savner flere ting i livet mitt, blant annet venner og det å være flink til å prate med folk. Føler meg ganske kjedelig. Men jeg har så mye fint i mine barn og min jobb, og materielt sett har jeg alt jeg trenger, selv om det ikke er så mye. Jeg har det bra.
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #3 Skrevet 7. juli 2010 9 ) Grunnen til -1 er at jeg ikke er helt i form, gravid og elendig. Men det regner jeg med går over...
Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp* Skrevet 7. juli 2010 #4 Skrevet 7. juli 2010 Med tanke på at ingen noen gang blir fornøyd så er det for dumt å si at jeg ligger på 10. Men 8-9 vil jeg påstå at er rett! Jeg har en fantastisk mann som jeg elsker over alt og som elsker meg, jeg har to nydelige unger som kan snu en skikkelig drittdag tvert bare med å gi meg noen lure smil, jeg har alt jeg trenger og vel så det av materialistiske ting, og trives ganske godt med tilværelsen og den økonomiske tryggheten jeg har og absolutt viktigst den tryggheten jeg har i mannen min. Ellers så skulle jeg jo ønske at det var mer tid til venner/bekjente, at jeg kjente flere som var i min situasjon med små barn osv, men sånn er det når en er først ute med å få barn i vennekretsen. Det er slike "småting" som trekker ned tilfredsheten min.
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #5 Skrevet 7. juli 2010 4 På minussiden: Jeg mistrives på jobb pga stort arbeidspress og har det ikke bra i forholdet jeg er i. Ene barnet vårt har et spesielle behov og jeg husker ikke sist jeg ikke bekymret meg for framtiden hans. Jeg får for lite søvn og jeg har ikke tid til å trene. Ikke har jeg venner lengre heller (hvem gidder være venninne med noen som aldri har tid til å gjøre noe skikkelig morsomt og som i tillegg går rundt og er smådeppa) og siden jeg og mannen snakker lite er jeg veldig ensom. På plussisden: Vi har det vi trenger økonomisk og vi er heldige som bor i et trygt og godt land. Vi har besteforeldre som er glade i barna og som engasjerer seg. Stillingen min er midlertidig og til neste år må jeg uansett finne en annen stilling. Det er sommer og sol og naturen er på sitt vakreste. Det er sånt som trekker opp gjennomsnittet
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #7 Skrevet 7. juli 2010 Jeg sliter mye med sosial angst.så det går kraftig utover livskvaliteten.er så sliten av det..så nei er ikke lykkelig-men glimter til innimellom.
Tommage♀♂ Skrevet 7. juli 2010 #8 Skrevet 7. juli 2010 9,5! Er lykkelig, men det mangler en forelskelse, derfor et trekk på -0,5;)
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #9 Skrevet 7. juli 2010 11! Rett og slett fordi jeg har bestemt meg for å være lykkelig. Hvis man tar alle småproblemene man har og setter de i et litt annet perspektiv, så forsvinner de nesten. F. eks har jeg ikke råd til å betale strømregninga denne mnd. Jeg kunne satt meg ned og deppa over det, men ringte og fikk betalingsutsettelse. Har da ikke råd til hverken frisør som planlagt eller tur på byen som planlagt, men da får man heller finne på noe annet da.. Så får jeg den unna neste mnd istedet. Har vel generelt dårlig råd, men der andre setter seg ned og klager (gjorde det før jeg og) lar jeg det heller gå litt sport i å spare penger.. Kan være gøy det og selv om det er litt slitsomt iblandt.
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #10 Skrevet 7. juli 2010 3-4. Klarer ikke finne meg til rette i mammarollen og i livet som småbarnsfamilie. Var en åtter før barn, og bare å si det fåreg til å føle meg elendig..
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #11 Skrevet 7. juli 2010 hvor gammel er din lille??du som ikke finner deg til rette i småbarnsrollen.kjenner meg litt igjen.holder med ett barn..
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #12 Skrevet 7. juli 2010 9:) Eneste minuset er at jeg kunne hatt litt flere venner. Har seg sånn at jeg bor på en plass med mange rykter og møkkakjerringer, så det er ikke hvem som helst jeg vil ha som venn. Men de jeg har, de er gull verdt!
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #13 Skrevet 7. juli 2010 Helt enig. Samme her. Ser liksom ingen grunn til å deppe selv om ikke alt er helt perfekt. Har nettopp mistet jobben og må finne en ny før august, men har ikke funnet ny enda, og må flyttet ut av leiligheten i slutten av mnd fordi han som eier den skal selge og vi har ikke funnet nytt sted å bo enda, men velger å se lyst på livet likevel. Ingen ting av dette blir noe bedre om jeg depper, blir det vel?
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #14 Skrevet 7. juli 2010 Absolutt ikke. Barnet mitt gjør meg 100 % lykkelig, men alle andre faktorer gjør meg rett og slett lei meg. Jeg fremstår nok utad som en helt gjennomsnittlig lykkelig person, men inni meg er det ikke sånn
Anonym bruker Skrevet 7. juli 2010 #15 Skrevet 7. juli 2010 Til anonym 14.40. Hei han er ti måneder.. Kjempegod, osv, men..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå