Biomor som popper innom

[Anonym bruker]

Ja, i min "case" er det slik at biomor syns det er helt greit at hun stikker innom ved henting/levering dersom barnet vil det. Er det vanlig? Jeg finner det ubehagelig fordi ting ligger jo ofte rundt, som jeg ikke vil hun skal se etc...

[Anonym bruker]

Hadde nok gitt beskjed om at det ikke passet ja...Kan ikke se at hun har noe i ditt hjem å gjøre? Hva om du skulle gjort det samme hjemme hos henne?

[Anonym bruker]

Hun er ganske spesiell og har tankemønstre jeg ikke har møtt hos noen andre før. Unnskyldningen for å gjøre det er at barnet har lyst til det og da blir det dumt om hun ikke skal kunne gjøre det. Her skal vi liksom være som one big happy family etter hennes mening. Og "det går ut over barnet om hun ikke kan gå inn". Jeg har ikke spurt henne om hva hun hadde syns om det var motsatt. Det skal jeg gjøre om det kommer en sjans.

[Anonym bruker]

Hun sier også at jeg lager problemer i samarbeidet, som nekter henne inntreden i mitt hjem.

[balse]

Her er hun stadig innom, og det er ikke noe problem. Hun er ingen trussel for meg, og samarbeidet er faktisk hyggeligere/smidigere når det ikke er så rigide regler. Ungene synes jo det er fint at hun vet hvordan de har det på rommene sine etc.

Ting som jeg ikke vil at andre skal se pleier ikke å ligge å slenge her.

 

Det avhenger sikkert av hvor anstrengt forholdet er fra før, men jeg synes at det er flott at vi kan omgås, selv om vi ikke er en "stor lykkelig familie." Stikker hun innom uanmeldt, eller er det kun ved henting og bringing? Hva synes mannen din?

[Anonym bruker]

Forholdet er ganske anstreng pga en ganske utrolig historie som jeg ikke kan gå inn på her. Problemet er kanskje det at de gangene hun har kommet inn, så har det vært uanmeldt. Noen ganger har jeg ikke vært hjemme og det liker jeg ikke. Vi har ikke ting liggende som er hemmelig, men det hender jo det ligger papirer fremme og jeg orker ikke ha det slik at jeg må rydde pulten hver gang jeg skal ut fordi hun kanskje er innom i mellomtiden. Hadde hun vist litt mer ydmykhet eller respekt så hadde saken kanskje vært litt annerledes, men det gjør hun ikke. Hun har bare valset inn fra dag en. Mannen min syns heller ikke at det er ok. Han er vel ganske preget av historien han også.

[Anonym bruker]

Har stor tro på, som en annen i tråden skriver, at livet blir lettere for alle hvis man er litt smidig og ikke har masse regler som man rigid forholder seg til.

Selvfølgelig skal man ha noen regler, viktige regler som at mannen ikke drar på ferie med eksen, spiser middag der en gang i uken uten deg etc... Men hvis man skal gå og henge seg opp i hver minste ting som man synes eksen gjør feil, så tror jeg man vil få et frustrerende liv.

Så spør deg selv, som en annen var innpå her, er du trygg på mannen din? Hvis du er det, så prøv å slapp av og nyt livet. Det kan jo faktisk også hende at denne kvinnen popper innom fordi hun merker at det irriterer deg. Vel, i såfall oppnår hun jo det hun ønsker, og den beste motgiften vil være å være avslappet og overbærende.

Hvis det er fordi hun genuint ønsker en hyggelig og avslappet tone med dere, så er jo det faktisk litt hyggelig, er det ikke? Med tanke på at dere faktisk er nødt til å ha henne i livet deres.

[Anonym bruker]

det er slik her også, hun banker ikke på engang, buser rett inn, og går rett opp på rommene for å se....jeg liker det ikke. føler hun tråkker litt på meg, med og ikke ha respekt for at det faktisk er sambo, jeg og barna som bor her, ikke henne....jeg kunne personlig aldri ha tenkt meg til å gå rett inn hos henne, går ikke rett inn døra til folk jeg....mine foreldre har lært meg manerer....hun er også frekk med meg, tror ikke hun tenker over d selv, men jeg får henne mer og mer i vrangstrupen, og jeg er ærlig, så d har jeg også sagt til henne...."vær så snill respekter at jeg vil ha deg på armlengs avstand" tror hun godtok d, for ting har blitt litt bedre, spess etr at hun fant en kjæreste med 2 unger fra før hun og =) hun går fremdeles rett inn, men ikke opp lenger...d er jo en start.

[Anonym bruker]

HI her!

 

Takk for svar, men jeg føler ikke at det er slik du skriver. Jeg er heeelt trygg på mannen min og alt det der. Jeg liker bare ikke at hun går inn uanmeldt, ringer ikke på en gang, bare går rett inn. Her gjør knapt foreldrene våre det når de kommer. Det er jo vanlig folkeskikk å spørre om noen er hjemme for besøk, og i det minste ringe på døren til noen åpner. Mannen min er helt enig i det. En gang satt jeg på do da hun sto midt i gangen utenfor. Jeg har sagt det til henne og da ble jeg et troll i hennes øyne. Etter det har det ikke skjedd. For en tid tilbake diktet hun opp grusomme historier om mannen min, som hun så gikk til politiet med. Det ble et helvete med store etterskjelv og som mann i barnefordelingssaker har en ingenting å stille opp med. Det er ikke så rart at jeg i det minste vil at hun skal ringe på.

[Anonym bruker]

Er det ikke vanlig å ringe på da? Det gjør man jo til og med om man skal innom en god venninne?! Herlighet! Hvor blir det av respekten til folk?

[balse]

Tror jeg ville innført en regel om at døra alltid skal være låst, også når dere er hjemme. For hun har vel ikke nøkkel?

[Anonym bruker]

Nei, Gud forby. Selvsagt har hun ikke nøkkel, men jeg tror nok at hun hadde tatt imot en med stor tilfredshet. Det verste er igrunn redselen for at hun skal gå inn når ingen av oss voksne som bor her er her, bare barnet hennes. Som før skrevet har jeg sagt ifra til henne, hvorpå hun nå gjør seg til en slags martyr overfor barnet og sier at ....... ikke vil at hun skal gå inn mere. Og til meg sier hun at det er sååå ubehagelig å ha det på denne måten.

 

Hadde det bare vært slik fra dag en, at vedkommende ringte på og ventet til noen åpnet som vanlige folk gjør:-/

 

Til dere som mener at jeg er for rigid; er dere stemødre? Har dere det slik som dere mener jeg bør ta det? Kanskje det bare er meg det er noe i veien med... Men takk for refleksjoner uansett:-)

[Anonym bruker]

Hos oss synest hun nok det er ike ubehagelig som jeg hadde syntes det var, og ber meg aldri inn, og kommer aldri inn til oss heller.

Hans unger får ikke nøkkel hos oss, for da hadde hun garantert gått å snoka når vi ikke var her.

Dessuten liker ikke jeg at de kommer uanmeldt, å plutselig ha et stebarn kommende inn i huset hadde vært rart. Hun hadde nok komt å snoka, så det er ikke uberettiga, men også det at ungene bare kan komme å låse seg inn, eller komme til oss når det skulle være er ubehagelig.

Nå må de nesten ringe først for å sjekke at vi er inne, det er styr med buss, og det er for langt å gå, så nå må de ringe for å bli henta. Hadde de hatt nøkkel kunne de jo tatt sjangsen tatt skolebussen hit eller stukket innom når som helst. De kunne jo bare låst seg inn om vi ikke var hjemme, og ventet her. Får helt angst bare av å tenke på det.

Folk som snoker i våre ting, nei takk!

[balse]

Jeg er stemor. Men vi har ikke sånne forhold som det er hos deg, og jeg mener aldeles ikke du er for rigid. Hos oss er det sånn at vi er innom hos henne, og hun er innom hos oss, men her er hele forholdet er i utgangspunktet bygget på respekt.

Hadde "min" biomor vært slik som din, ville jeg nok låst døra og boltet igjen vinduene ;-)

[Anonym bruker]

Hei igjen, ja jeg har vært stemor og borti noen rimelig spesielle biomødre. Damer som har brast inn og tatt seg til rette, gått rett bort i skap og funnet fram egen kaffekopp uten å ha blitt bedt på kaffe, låst seg inn med datterens nøkkel mens vi var bortreist, tatt ledelsen på barnebursdag som vi har ordnet i stand for datteren, og mye, mye mer. Så jeg vet godt hva du snakker om. Poenget mitt var at alle disse tingene gikk meg på nervene, og jeg klarte ikke å leve med det og tok konsekvensene og gikk ut av forholdet. Det jeg prøvde å formidle til deg, var at du må ta et valg på om du vil/klarer å leve i et sånt forhold. Hvis du vil det, så gjør du deg selv en tjeneste hvis du bruker ignoreringsmuskelen for alt den er verdt. Hvis ikke er jeg redd for at ditt liv kommer til å kretse rundt stadig irritasjon over eksen, og du vil ikke klare å nyte alle de positive tingene som helt sikkert finnes i livet ditt. Så mitt råd koker ned til, vil du virkelig ha denne mannen, så gjør ditt beste for å ignorere denne kvinnen mest mulig i ditt liv. Du kan ikke forandre henne likevel. Lykke til :-) NN 13.03