Slutt i forholdet.

[Lille C]

Vi har funnet ut at vi flytter hver for oss en stund.

 

Forholdet har vært turbulent og vi har hatt mer enn nok med jobb og ungen slik at vi ikke har sett hverandre bortsett fra når vi er stuck i vårres lelighet og må rydde og skifte bleie osv.

 

Jeg er kjempe glad i henne og vil gjøre alt for at det skal ordne seg til slutt.

 

Men jeg lurer på hvor mange blir egentli sammen med sin eks igjen etter litt tid for seg selv? det skjer jo ganske ofte? hvertfall når det ikke er noe skikkelig drastisk som var grunnen til at det ble slutt.

 

Vi avtaler å finne på ting i lag, film, cafê osv, som venner til å starte med. så får vi se om vi finner tilbake til det gamle oss, fordi vi har egentli god kjemi.. Synd av vi ikke har hatt tid til hverandre og bare har hopet seg opp med negativitet og at man ikke har hjulpet hverandre likee mye som man skulle ha gjort.

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Lykke til da pappagutten ;-)

[Mamma+2]

Trist å høre...

 

Er desverre mange som velger denne løsningen..for noen kan det kanskje fungere, men har opplevd nær familie som har prøvd dette og det medførte bare mer frustrasjon...

 

Har mer tro på å "stå i situasjonen" og finne tilbake til hverandre selv om man bor sammen under prosessen, men det er mine tanker...

 

Lykke til med deres valget..håper det ordner seg for dere .

[lille sprelle]

Kjenner et ektepar som for mange år siden tok dette med seperasjon skikkelig på alvor. De leide i fellesskap en liten hybel og bodde i den hver annen uke. Den andre uken bodde de med barna. Det var klare regler for hvordan huset skulle være, kjøleskapets innhold mv.

Etter et år, fant de igjen sammen og er gift fremdeles 20 år etter dette.

[Rampongi]

Bra dere tar tak i problemene. Vær comtitted til hverandre og ikke se på dette som noe annet enn en pause fra hverandre, ikke mulighet til å bruse med fjæra.

 

Masse lykke til!

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Uff, trist at dere har valgt den utveien når dere i utgangspunktet har en god kjemi. Jeg var fra min x i 3 år før vi fant tilbake igjen, men det skal også sies at det varte ikke lenge før vi avsluttet det. Vi hadde et grusomt brudd første gang, og gikk i et år uten å være venner. Og det er jo ikke tilfelle her. Håper det ordner seg for dere. Lykke til:)

[Mrs. Bouquet]

"Pause" er generelt sett en feig og dårlig løsning. Det kan gå bra, men for de fleste må de jobbe aktivt for å fungere sammen. Da er en kinodate o.l. ikke en god måte å løse det på.

 

Jeg mener at man skal stå sammen og nytte tiden man har sammen. Har dere for lite tid til hverandre hjelper det lite å ikke bo sammen, da blir tiden enda knappere. Å sitte på hver sin kant løser sjelden problemer. Det er helt normalt med perioder der man har lite tid til hverandre, spesielt er etablerings/småbarnsfasen en tøff tid. Det som er viktig er å stå sammen til tross for en del uenigheter. Ha lange samtaler om kveldene etter at barnet/a er i seng og finne fram til hva dere ønsker av hverandre, hvordan dere kan gjøre hverdagen enklere for hverandre. Sette krav til hverandre, gi og ta. Samtidig er det et must at man holder seg saklig slik at en diskusjon ikke ender i en krangel.

 

Som sagt har jeg lite tro på en pause som løsning. Når dere evt. flytter sammen har dere ikke fått gjort så mye med de hverdagslige konfliktene dere har nå. Dere har på en måte bare vært på en ny datefase, og det er jo ikke slik livet er ment å være. Jeg vil råde dere til å flytte sammen så snart som mulig og ta tak i problemene.

[Sånn kan det gå]

Om dere ikke greide finne på ting sammen når dere bodde sammen så blir det vel neppe lettere å få kabalen til å gå opp og gjøre mer av dette når dere i tillegg skal bo hver for dere.