brooklyn Skrevet 6. juli 2010 #1 Skrevet 6. juli 2010 Min nevø på 8 får "ekstraundervisning" i dette på skolen, basert på det han skal trenes opp i, eks. holde dør åpen for dem som kommer etter seg inn i et rom, lære å si værsågod og takk, hei og hadet, øve seg opp på å starte samtaler med andre jevnaldrende, si tusen takk om han får en gave, ikke HYLSKRIKE om han ikke får viljen sin, slike ting. Han er 8. Min kommende svoger på 34 trenger også et slikt kurs. Han kan sitte pal i en solstol i tre timer, avbrutt av 14 røyk og 2 1,5 litere med cola, bare prate til min søster og kjefte på henne, samt ignorere alle oss andre, inkludert nevøene og niesen sin. Han kan til nød snakke med sine egne barn om det skulle være noe, og i det middagen kommer på bordet, kommer han på at han må ta seg en røyk og gå på do, og kommer derfor etter at vi andre er ferdige å spise. Han gidder ikke prate til noen, om det er noe han skal si oss, sier han det gjennom min søster (f.eks. HANNE (han snakker drithøyt), har søstera di (meg) farga håret sitt IGJEN, eller??? Og når middagen er ferdig, så stikker han opp på soverommet for å hvile, og lar oss andre sitte igjen med rydding og unger. De har vært sammen i 12 år, han har 1 gang sagt navnet mitt direkte til meg. Han ofrer ikke ungene mine på 4, 2 og 2 mnd et halvt blikk engang. Seriøst, finnes det sosiale koder man ikke lærer seg, og som man kan lære seg i voksen alder? Og hvordan skal jeg bli tynn til bryllupet deres, om jeg skal fortsette å svelge alle disse kamelene hele tiden? Ikke rart jeg har stor mage
V.A.B Skrevet 6. juli 2010 #2 Skrevet 6. juli 2010 Hehe, skal søsteren din gifte seg med det der? Tror det må være hun som er litt rar jeg, hvordan holder hun ut med noe sånt?
meg & to små vampyrer Skrevet 6. juli 2010 #3 Skrevet 6. juli 2010 Du får ordne det som en "gave" til utdrikningslaget hans. ha ha ha:)
Teline Skrevet 6. juli 2010 #4 Skrevet 6. juli 2010 Ja, det fårn si. Jeg tror jeg hadde ignorert alle sosiale koder og gitt dotten en lekse.
brooklyn Skrevet 6. juli 2010 Forfatter #5 Skrevet 6. juli 2010 Jeg vil så gjerne, men min søster er så var for dette, at han ikke helt får det til, liksom, at han ikke gidder. Hun har alle piggene ute for å forsvare seg og han, så det blir bare så dumt. pr nå er jeg barnsligheten selv, og driver og forklarer storebror at han slettes ikke behøver å kalle mannen for onkel, selv om han skal gifte seg med tante! Nei, dette er bare stress og kaos. Min mor gråter pga dette, jeg er forbanna og kjefter på min egen mann, og mannen min er sur for at fyren ikke gidder å engasjere seg i hverken sine egne unger, samtale eller noe som helst, egentlig. Er det lov å håpe at ekteskapet er over i løpet av det første året? Sukk ( Jeg vil så gjerne at hun skal få noen bedre enn han?
V.A.B Skrevet 6. juli 2010 #6 Skrevet 6. juli 2010 Men hva er "unnskyldningen" hennes for å gifte seg med ham? Går det an å elske en sosialt tilbakestående dott som ikke snakker til deg? Høh..
lille sprelle Skrevet 6. juli 2010 #7 Skrevet 6. juli 2010 Ta ham for deg på tomannshånd og gi ham skikkelig inn! Skal han gifte seg med søsteren din, må han tåle såpass! OG - hva med å snakke litt med søsteren din om hvorfor hun gifter seg med ham?
neste*gang Skrevet 7. juli 2010 #8 Skrevet 7. juli 2010 at du gidder å bry deg med sånne folk.. og i tillegg jeg hadde holdt ungene mine laaangt unna slike "onkler"...
brooklyn Skrevet 7. juli 2010 Forfatter #9 Skrevet 7. juli 2010 Jeg vet, men det er ikke så lett:( Vi ser dem ikke så ofte, de bor på andre siden av landet, så når de er her er de her i en uke av gangenm og vi er masse med dem da slik at guttene våre får leke med fetterene sine, og vi får være med min søster. Min kommende svoger er som en kjip byll som bare sitter i sofaen og er sur. Han SOVNET på sofaen under barnedåpen til lillemor, resten satt rundt spisestuebordet og pratet og drakk kaffe og koste oss, han lå på sofane og sov. Nå sist kom han i sort armybukse i dåpen til lillesøster. Blir så dritsur på fyren. (ok, det med barnedåpen er ikke så viktig i denne sammenheng, men han gjør så mye dumme ting som irriterer vettet av meg). Prøver å si hei og smile til han, men det er jo knapt respons å¨hente, sett bort fra "hallåå" og ut på terrassen for å ta seg en sigg. Er det ikke normal folkeskikk å si hei til hverandre når man ser en for første gang på 4 mnd? Kan dessverre ikke si noe til min søster, hun tar alt i verste mening og begynner å gråte og si at vi hater henne og det livet hun har valgt og så tar hun ikke kontakt med oss på månedsvis. Det er ikke så lett, dette
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå