Noen her med solskinnshistorier, med exn?

[Anonym bruker]

Jeg tenker, noen her som har splitta seg og fortsatt vært kjempegode venner? Vi bestemte oss idag ( eller jeg har bestemt) meg å gå. Han sier han er kjempeglad i meg og vil fortsatt være venner, og at vi kan gjøre ting sammen av og til selv om det er slutt. Hva mener dere? Funker det? Han vil også at vi venter med å finne oss andre ol ( Gjelder også på byen), for å se om det å bo separat ( og at det er slutt en stund) kan hjelpe oss til kanskje å finne tilbake engang. Jeg sier ikke det er umulig, men føler ikke det per idag at jeg vil være i dette forholdet. I tillegg vil han dra på ferie med meg. Er det lurt tror dere? Han er ganske såret egentlig, og jeg er redd det vil gjøre vondt verre for han. Samtidig vil hans foreldre se datteren vår, så det må de jo få lov til.

[Anonym bruker]

Dersom du vil at det skal være slutt, må du for begges skyld gjøre det helt klart at slutt er slutt. Noen "mellomting" fungerer ikke. Han er åpenbart fremdeles glad i deg og har et håp om å få deg tilbake. Du gjør vondt verre ved å la ham leve i håpet.

 

Jeg hadde det på samme måte da jeg gikk fra faren til mitt eldste barn. Han håpet at det en gang kunne ordne seg. Jeg følte at jeg ville ut av forholdet, men skulle ønske at jeg følte det annerledes, så jeg sa ikke definitivt never ever. Det skulle jeg ha gjort. Uten at jeg hadde planlagt det traf jeg en ny mann, og da eksen min fikk vite det gikk han fullstendig i kjelleren. De første året orket han nesten ikke å se barnet sitt engang, fordi det minnet ham om meg. I tre år kunne vi nesten ikke snakke sammen. Så gikk det tydeligvis over, og gradvis fikk vi et bedre forhold. I dag er vi gode venner, selv om vi ikke gjør ting sammen. Men ser i ettertid at jeg kunne ha spart ham for falske håp o mye vondt ved å være brutalt ærlig fra begynnelsen av.

[Anonym bruker]

Enig med hun sm har svart over her - vær forsiktig med å gi han falske forhåpninger.

Har selv avsluttet forholdet til pappaen til gutten min, men har ikke rukket å flytte ut enda. Er egenlig i samme situasjon sm deg. Jeg er ferdig med han, men det er ikke helt gjensidig.

Jeg har vært helt klar fra begynnelsen av- det er inegn muligheter for at det ordner seg. Han har foreslått at vi tar en "pause" fra hverandre, men jeg mener det ville være å lure han hvis jeg gikk med på det.

[Anonym bruker]

Det er veldig vanlig at ekser finner tilbake hverandre. Det har noe med hvordan det ble slutt. utroskap og drastiske ting eller bare lei av hele stresset med å være god mor og kjæreste samtidig, mens man har jobb i tillegg.

 

Jeg selv hadde en pause med typen pga vi fungerte ikke som par etter 1 år med ungen. Vi var ung og livet endret seg drastisk.

 

Vi flyttet hver for oss og fikk dermed litt fri fra den negative stemingen og derfor klarte jeg og min samboer å finne tilbake det vi hadde i starten. Når man er alene med barna sine og er sliten. så tenker man ofte på det gode som var i forholdet og savner det.

 

Typen er nå 30 og jeg selv 28 år, og vi klarte å finne hverandre igjen.

 

 

Det er uvanlig at man vil ha sin eks med på ferie med en gang. Vet ikke om det er lurt Men det kan jo være en begynnelse på et positivt vennskap? men det er viktig at den ene parten ikke prøver for hardt å få den andre tilbake med en gang. Hvis du ikke føler deg bra med å såre din eks, syns jeg du burde dra å se hvordan det går.

 

 

Men som sagt, ikke gi falske forhåpninger. Fordi hvis han utrykker at han er gla i deg osv, kan du lett finne på og utnytte han til din fordel og skuffe han slik at han ødelegger store deler av livet sitt. hvor lenge har dere vært ilag? Hvorfor ble det slutt? Hvis det ikke er noe drastisk som skjedde, og dere ellers har god tone, finner dere helt sikkert tilbake tonen. Følg ditt hjerte, og se hvordan det går. Veldig mange gjør det slutt, for å deretter bli sammen igjen. det er enda mer vanlig hos nybakte foreldre.

 

Ha en god ferie i alle fall.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg og eksen min var venner. Og reiste på ferie sammen. Det var kjempekos, men litt vondt også.

Etter 5 år ville jeg ha ham tilbake. Men da skulle han gifte seg om 10 dager. Jeg tuller ikke. Jeg visste at han hadde samboer altså, men han var glad i meg helt til han ga opp til slutt. Så da hun fridde, sa han bare ja. Ironisk eller? (Egentlig veldig synd på henne som har vørt nr2 i hjertet hans i mange år. Men jeg er sikker på at han elsker henne også på en måte, og håper de får et lykkelig liv sammen.). Jeg gråt i noen uker, for det hadde tatt meg så lang tid å inse at han var den rette, og følte jeg mistet ham på ny, men på en annen måte, fordi denne gangen hadde jeg ikke noe valg lenger. Jeg mistet ham for godt, og opplevde å gå igjennom en kjærllighetssorgfase en stund.

Moralen - Ikke la d gå for lang tid hvis du egentlig vil ha ham tilbake ;-) Og hvis han er en bra mann, så verdsett d , for skal love deg d finnes mange drittsekker der ute. Jeg har ikke funnet noen bra etter ham, og nå er det 6 år siden.