Inspirert: Hvordan var overgangen fra 1 unge til 2?

[NostraStoria]

kom jo litt fram med mitt forrige innlegg...Vil gjerne vite erfaringene til både de som har to tette og de som har flere mnd'er eller år mellom.

 

Hva endret seg i familiens hverdag, kun et slit og mas??

 

Ja, vet jeg maser fælt nå! hehe

[NostraStoria]

dytter litt

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Jeg var kjempe sliten på slutten av svangerskapet og trengte ekstra hjelp til eldstemor (pappaen var i afghanistan på utenlandsreise). Men etter at babyen ble født merket jeg egentlig ikke noen spesiell overgang. Var forberedt på at det skulle bli mye verre, men klarte å nyte barseltiden og likevel få tid til 2 åringen. Jeg er alene med de den dag idag, men har et kjempe godt samarbeid med pappaen, og alt går helt fint -selv om jeg blir sliten fra tid til annen:)

[Gjest thricane]

her er det 5 år mellom, og jeg er glad for at vi ventet en stund. det går jo strålende. hører om mange som synes det er veldig slitsomt, men her i huset har vi ikke merket sånn innmari forskjell. selvfølgelig, man har jo en baby i hus og hun her sover jo veldig lite, men var laaaaaangt større overgang for oss begge da førstemann kom.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har 2 år og 3 mnd mellom mine. Alt gikk greit i svangerskapet minus at bf kunne avlastet litt mer når han først var der. Da hadde jeg sluppet å bruke energi på og irritere meg over at han ikke gidder i tillegg til at jeg må gjøre det selv.

Det var i tillegg til at jeg måtte inn og snu lillebror og fikk ubeskrivelig vondt en stund etterpå. Hadde bekkenløsning fra uke 9, og kunne nesten ikke gå på slutten.

 

Etter fødsel gikk alt utrolig fint! Selvfølgelig var det episoder, men det var mer som at det var kjipt å ta med lillebror i bhg og hente storesøster når det regna ol. hehe =)

 

Jeg ble alene nesten hele våkentiden til barna når lillebror var godt 6 mnd, begynte og jobbe litt når han var 4 mnd, og hadde han med.

Når lillebror var nesten 1 år, ble bf ukespendler og jeg ble alene med 2 så barn, gård med dyr, jobb og hus.

Etter en stund som alenemamma i ukene begynte det å gå ut over stakkars storesøsters om fikk for lite oppmerksomhet pga lillebror kom med en del ekstra.

Gikk fra bf pga total mangel på støtte og hjelp når storesøster akkurat var blitt 4 år.

 

Oppsummeringen blir vel at ting hadde gått greit om vi var 2 om det. Bf var aldri like engasjert i lillebror. Ville ikke dele på arbeidet, ville ikke legge han eller stelle han når han var liten.

Så hvis du lurer, se litt hvor masse engasjemang bf har i barnet nå og dere og hus og hjem og slik hehe =)

 

Ble visst litt langt =P

 

[Nesly]

Jeg syns overgangen var ganske stor. Har bare 18 mnd i mellom, og har vært hjemme med begge. Eldstemann var veldig sjalu og minsten grein mye, særlig på kveldene..

 

Så følte jeg brukte all min tid på ungene:)

[meg & to små vampyrer]

Er 3 år mellom mine.

 

Vi ble veldig tatt på senga av en liten baby med voldsomm kolikk og da det ga seg var hun fremdeles urolig leeenge. Sleit med soving og å finne roen.

 

I tillegg ble han storebroren sjalu eller ville ha mer oppmerksomhet. Så han begynte å stå opp om natta og komme inn til oss hele tida., Ganske hektisk.

 

Nå er jenta snart 1 år og det er mye roligere igjen. Hun sover ofte til 5.30 eller 6 nå (lenge for en som pleide stå opp 4-5). Og barna har faktisk glede av hverandre allerede. De krangler og koser om hverandre. DET er veldig fint å se da, at de koser og er opptatt av hverandre. Leker sammen og er så søte. Hun minste roper ofte etter storebroren mens han er i barnehagen:) he he.

[mozell]

Det er 4,5 år mellom storebror og lillesøster her i huset.

 

Jeg hadde jo hørt fra alle mine venninner som var tobarnsmødre at "å, det er SÅ stor forskjell på en og to, det blir MYE mer slitsomt!"....så jeg forberedte meg på litt av hvert i tillegg husket jeg fra førstemann at den første måneden var et sant helvete hva angår amming, kolikk og hormoner, så det forberedte jeg meg også på.

 

Om det var all den mentale forberedelsen vet jeg ikke, men det gikk så utrolig greit å få nr 2 at jeg ble helt forbauset. Storebror var omtenksom og ikke sjalu, fikk til ammingen, hormonene var under kontroll og rutinene satt seg rimelig kjapt. Fryd og gammen!

 

 

[Gjest]

Vi har ganske nøyaktig 4 år mellom våre og det gikk knirkefritt. Det var nesten lit avlastende, utrolig nok, fra dag en. Stolt, (godt forbredt av mor og far) og tålmodig storebror.

 

Eneste "problemet" var at han trengte mer bekreftelse på at vi fremdeles var glad i ham også.

[Gjest]

Jeg har en på 4 år og en på 7 mnd. Jeg synes det var en kjempefin overgang, det til tross for at jeg er mye alene med begge barna fordi mannen min jobber mye. Eldstejenta ikke heller ikke i barnehage. Absolutt ikke slit eller mas.

 

Vi har nok vært heldige, begge barna er friske og blide og sover hele natten. I tilllegg var vi heldige nok å få en baby som sover mer enn gjennomsnittlig og ikke har slitt med kolikk e.l. Storesøster viser stor omsorg for minstemann og har aldri vært sjalu.

De sover på samme rom.

 

Storesøster steller og kler på seg selv så sånn sett er det nok en fordel med såpass stor aldersforskjell, men ofte tenker jeg at det hadde vært hyggelig om hun hadde en jevnaldrene lekekamerat. Det er jo ikke så mye selskap i en baby som stort sett sover. Derfor ønsker vi å prøve på nr 3 allerede nå.

 

Synes ikke det er så mye som har endret seg. Har alltid hatt det bra med mannen min, men det har nok bare blitt enda bedre etter at nummer 2 kom. Vi føler oss heldige som har fått to friske barn, og det styrker forholdet.

Det er også greiere når vi er ute på tur. Du tar nummer 1 og jeg tar nummer 2, eller omvendt:-)

 

Får se om vi blir like heldig neste gang:-)

[Gjest]

Må legge til at vi ønsket oss egentlig to tette men det tok så lang tid før jeg ble gravid.

[nati, knotten & lille karamell]

Jeg syns neste det er lettere med to enn med en. Det er 3 år mellom de små, men de er flinke til å underholde hverandre og det betyr mer fri til mor:)

[♡ A & E ♡]

2 år og 11 mnd mellom mine.

Overgangen var slitsom de første 3 månedene må jeg innrømme men så gikk det seg til, de ble vant til hverandre og sin plass i familien. Det som overrasket meg mest var hvor stor eldstemann plutselig ble Mye mer selvstendig og klarte gjøre så mye som jeg hadde trodd han kanskje var litt for liten til Han fikk liksom større sjanse til å prøve ut ting selv uten mamma som hang over han hele tiden, he he! Og ønsket hans om å ville delta, hjelpe osv

[Karoline's*mamma]

I ettertid ser eg veldig klart kor stor overgang det var frå 1 til 2 barn. Største var verdens roligaste og var 21 mnd, når nr 2 kom. Huska jordmor spurde spurde under fødsel om vi hadde tenkt på søskensjalusi. Huska eg vart mektig irritert, for det hadde eg virkelig tenkt på, og ville ikkje bruke energi på det 1 t før lillesøster kom til verden, hihi. Men det har aldri vore skikkelig søskensjalusi mellom våres. Høyrast kanskje for idyllisk ut, men søskena forguda kvarandre. Når storesøster kom frå tur, var det rett forbi mamma og bort til lillesøster. Sov lillesøster kunne til nøden mamma få ein kos.

 

Joda, det var masse mas døgnet rundt. Hadde omtrent ikkje ei ledig stund, og det meste gjekk i barna. Og så vart det ein del venting på storesøster, spesielt under amming. når eg fekk begge til å sove samtidig på dagtid og lillesøster la seg samtidig som storesøster om kvelden, då var vi liksom komt litt lengre. Eg var mykje aleine med begge, men fekk litt avlastning når eg la lillesøster. Så kunne eg fokusere skikkelig på storesøster under kvelds, legging ect. Det var skikkelig deilig.

 

Når lillesøster vart ca 2 år, vart alt mykje lettare. No er det heilt topp, jentene har så mykje glede av kbarandre og har alltid ein leikekompis. Trur ikkje det er særlig meir arbeid no å ha to enn ein. Er jo sjølvsagt litt, men heilt anna enn første åra. Hadde det vore opp til meg, hadde eg gjerne fåått to tette til, men det skjer nok ikkje,

 

Var det forresten dette du var ute etter?

[NostraStoria]

Ganske enig i tankegangen din Keisere!

Vi har og vært veldig heldige med nr 1 her med tanke på helse, humør og søvn.

Ikke slit med amming heller, pga jeg ikke kan amme.

Bf er også veldig engasjert og deltar aktivt i det daglige.

 

Kan jo være at vi er like "heldige" med neste også?

 

Syns det er stor forskjell, noen kan være overstresset og overarbeidet med 1 andre kan ha 2 og ha det helt fint! And the list goes on..

 

[NostraStoria]

Ja, det var det Karoline Takk for svar!

Syns det er bra å vite alle typer erfaringer! Noen syns det er helt topp ser jeg og andre får visst et sant hel**te.

 

[moota m storebror&lillebror]

Vi ville hele tiden ha 3 stk. Storesøster var jo helt etter boka. Sov rundt når hun var ca 3 uker (med få unntak), spiste og veide rett og aldri syk eller noenting.

 

Så kom lillebror, født med atopisk eksem. Utviklet alleriger, astma, laktoseintoleranse. Var 16 mnd før han sov en hel natt. Jeg fullammet i 7 mnd osv. Og vi som bodde på gård, det var et pusslespill for meg og få det til å gå opp alene, og har søkt mange råd her inne =) =)

 

Da hadde jeg ikke overskudd til nr.3 og ikke bf heller sa han, forstår ikke det for han deltok jo så lite hehe (ler bare av det nå, er alene og har kommet over det)

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Dette lurer jeg også på, da jeg er på vei med nr. 2 og det bare blir 15 mnd imellom.

Jeg regner med at det også kommer litt an på hvordan første unge er, kontra nr. 2. Hvis første unge sov mye og det ikke var noe særlig stress med den, og nr. 2 blir plaget med kolikk så kan jo overgangen føles stor. Likevel vet man jo litt på forhånd hva det vil si å ha ansvar for en liten baby.

 

Min første var ganske krevende. Vet ikke om hun hadde kolikk direkte, men hun skrek mye hvis hun ikke ble bært på og hun sov aldri på dagen. Jeg ammet nesten 1 gang i timen og hver økt var på minimum 20 minutter. Denne gangen vet jeg bedre, det blir å legg til et flaskemåltid eller to. Det var utrolig tung overgang fra 0 til 1. Jeg var overhodet ikke forberedt.

 

Jeg er positiv nå og føler meg mer forberedt. Jeg vet hva de vil si å ha en baby som ikke sover og som gråter mye. Jeg vet hva amming er og hvor mye tid som går med til det. Jeg vet at mitt eget liv blir satt totalt på hold en stund. Jeg tror det skal gå bra, for eldste skal i barnehagen på dagtid, og hun har jo blitt mange ganger roligere enn hun var de første månedene. Klart det blir mer å sjonglere med med 2 stykker, men jeg tror helt ærlig at jeg kommer til å få mindre sjokk denne gang, enn første gang.... dersom det ungen ellers er frisk Pluss at med så liten aldersforskjell, så tror jeg ikke største helt skjønner hva som skjer og ikke evner å så veldig sjalu... tror jeg da

[Karoline's*mamma]

Det er heilt sant, mange forskjellige erfaringar. Eg trur også at det betyr litt kva ein er forberdt på. Trur ein at det er luksus første tida, og så greit å vere heime i perm. så trur eg kanskje det blir feil. Det har jo også betydning om barnefar er tilstede eller veldig fraværande.

 

Vi hadde ikkje storesøster i barnehagen, så eg føler virkelig eg veit korleis det var å ha to tette- på ei anna side var mine relativt friske, sov greit og fekk meir enn nok mat. Så kanskje eg hadde det heilt passe travlt, hehe. Er så rart no å sjå tilbake på det, og samtidig savne det. Huska eg sovna heilt utmatta på sofaen med lillesøster kvar kveld i åttetida ein periode, men eg sovna iallefal lykkelig! Er veeldig glad for dei barna eg har fått, og det varma eit mammahjerte å sjå søskenkjærligheten mellom dei små <3 <3

 

Joda, fekk litt vann på mølla her eg, hihi...

[Gammelamazon]

Det har helt klart blitt litt mer stress i heimen, og jeg har nok litt dårlig samvittighet for at jeg føler jeg ikke kan gi begge to like mye oppmerksomhet hele tiden. Med bare ett barn fikk man litt mer pusterom i løpet av dagen, noe det ble mye mindre av når nr 2 kom. Men alt i alt syns jeg overgangen fra null til en var betraktelig større enn fra en til to;-) Det blir jo også litt bedre etter hvert som de blir større.

[Gammelamazon]

3 år mellom mine, forresten.

[NostraStoria]

Det har nok alt å si om ungene er friske, at barnefar stiller opp, at en ikke har ammeproblemer (kommer ikke til amme neste heller pga kan ikke amme) og hvor mye søvn en får.

Skjønner ikke problemet som en her sier at det blir veldig tidlige morninger - det har vi allerede nå med 1, så forskjellen blir jo at det er 2 stk om morningen i stedet for 1.