...bare meg igjen.....

[Anonym bruker]

Kjenner ingen som ikke har barn nå.. Bortsett fra ei venninne, men hun vil ikke ha barn, så regner jo ikke med henne da.

 

...vi får det ikke til. Gubben har et barn fra før som vi desverre ikke får se så ofte

 

Alle vennene våre, familier..ja. Alle har barn...bare ikke vi..og vi får det ikke til.

 

...mine foreldre har klart å tydelig erklært at et liv er ikke verdt å leve hvis en ikke får barn! (Ordrett fra deres munn..)

 

...vil bare få oppleve det alle andre opplever i skrivende stund..å være mamma. Ha en familie.. Gir aldri opp... Men føler ikke at dette kommer til å gå veien for oss..

 

Hva gjør en da, tro.. Når det bare ikke blir barn utav det??

 

(Blir neppe aktuelt å adpotere eller bli fosterforeldre, av div. personlige årsaker.)

[TrustNoOne (but Me)]

Har dere vært til utredning hos spesialist? Har dere god dialog med fastlegen? Hvis det er noe fysisk som stopper drømmen om å bli foreldre, er det viktig å finne ut hva det er og om noe kan gjøres. Kanskje du må gjennom pergokur? Ta kontakt med legen så snart du kan, dette skal dere nok få til Lykke til:)

[Anonym bruker]

"Hva gjør en da tro?"

 

Første steg vil jo naturlig nok være å finne ut av hvorfor dere ikke får det til gjennom utredning hos spesialist. På den måten får en iallefall vite om noe kan gjøres og evt. hva.

 

Hvis det faktisk ikke er noe å gjøre medisinsk, så står dere jo igjen med alternativene om å adoptere eller være fosterforeldre. Hvis dere ikke ønsker dette, så må dere da kanskje avfinne dere med å være barnløse?

[Anonym bruker]

Kjære anonym jeg føler med deg. Og jeg har vært i samme situasjon selv. Vi hadde 2,5 tunge år før vi ble gravide. Og det var mange tunge stunder.

 

Har dere vært til utredning enda? Hvis ikke vil jeg på det sterkeste anbefale å begynne den prosessen. Noe av grunnen til at det tok så lang tid hos oss var at jeg var veldig redd for alle undersøkelsene under utredningen. Men når jeg endelig tok motet til meg, så var det absolutt ikke ille i det hele tatt! Og samme måned som jeg tok kontrastvæske-undersøkelse så satt spiren som nå er ei herlig jente på 2,5 år. Ikke gi opp håpet!

 

Ønsker dere lykke til og krysser fingrene for dere!