når blir dere sjalu?

[Anonym bruker]

hva skal til for at dere blir sjalu? sånn ekkelt-i-magen sjalu der du ikke helt vet hva som skjer og ikke helt har kontroll?

 

og blir mannen din noen gang sjalu?

 

synes du det er en svakhet eller styrke å være sjalu?

 

Nå sikter jeg til sjalusi ved et parforhold,der en tredjepart er inkludert...

[Anonym bruker]

her er det vel heller mannen som blir sjalu . syns vel egentlig det er en svakhet jeg,kan bli litt for mye liksom. ellers må det bli om andre skikkelig henger seg på han på fest og han ikke skulle avvise ? er egentlig ikke sjalu av meg..

[Anonym bruker]

Det er jo en svakhet, men det er en styrke å kunne innrømme det

Sjalusi er usikkerhet, og ikke en ønsket følelse.Utrolig vanskelig å styre slike følelser.

 

Dette er heldigvis ikke et problem i vårt forhold. Men det har vert et par ganger jeg har vert sjalu når han har sittet å mimret med eksen.

 

Eller visst vi skal på fest og han har sittet å pratet med en spesiell jente i lengre tid. Slik at jeg har merket at han har fått sansen for henne. Hjelper ikke visst hun er pen

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

hvorfor lurer du hi ? noe på hjertet ?

[Anonym bruker]

Her i gården skal det ikke så mye til før jeg blir sjalu. Er nok med at han småflørter med en annen jente. Men jeg holder det inne med mindre jeg ser at det går litt over styr.

 

Sjalusi er noe dritt:(

[Anonym bruker]

ja jeg har vel det...

 

er litt småsjalu på en kollega av mannen min (har skrevet innlegg før)for han har begynt å snakke endel om henne, dro på joggetur sammen med henne da jeg var utabys (om det var tilfeldig møte eller planlagt vet jeg ikke)de jobber på samme prosjekt på jobb og lunsjer sammen. i tillegge vet jeg ikke hvordan hun ser ut så jeg ser for meg en dritfin dame som er bare søt,gir han all sin oppmerksomhet(noe jeg ikke gjør med 2 barn tilstede)er der hele tiden, like intelligent osv osv)

 

jeg vet ikke om det er noe i det elleer ikke ,men ettersom jeg ikke vet hvem hun er engang så kjenner jeg en liten grønn småjævel sitte der å gnage på hjertet mitt.

i tillegg føler jeg meg dum så jeg vil egentlig ikke spørre han om henne heller...han er i tillegg aldri sjalu så da vil ikke jeg vise at jeg er det heller...

 

føler meg som en fjortis,men er 30 år og samboer på det tiende året... er det ikke rart at man er sammen så lenge men fortsatt kommer slike tanker?

 

paranoid? ja

usikker? ja...

[Anonym bruker]

ja det er noe dritt ! men si ifra , du skal ikke måtte sitte se på at han flørter med andre. det skal han ikke gjøre i det heletatt. du trenger ikke beskylde ham for noe, bare si hva du føler lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sjalu. Overhode. Men later litt som når han skal på jobbreise, da..

Han er litt sjalu. Han sier ikke noe, men jeg merker det nok. Det er dumt, for det gjør at jeg ikke orker å fortelle om alle gangene jeg blir sjekket opp på byen feks, for å skåne han. Men så blir det jo nesten som at jeg skjuler det istedet. Jeg er 100% trofast og forteller alle som sjekker meg opp at jeg er godt gift. Og mannen min vet at jeg er trofast.

Men det er kanskje like mye det at han er redd for at noe skal hende meg hvis jeg er ute som at han er sjalu..

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du overreagerer. Jeg hadde også reagert

Du kan jo si det til han på den like fin måte som du skrev det her. Le det litt bort når du har tatt det opp

[Gjest]

Jeg tror jeg aldri har vert sjalu. Noen gang.

[Anonym bruker]

Ekkelt i magen-sjalu har jeg vært mange ganger. Det er ikke i de situasjonene da jeg selv er til stede, da kjenner jeg meg som regel på topp. Jeg kan jo se hva som skjer, og dessuten er jeg en livlig, karismatisk person som ofte re i sentrum av selskapets oppmerksomhet. (Derfor har jeg også opplevd en del sjalu kjærester... men jeg hadde nok litt lite forståelse for deres situasjon, fordi jeg syntes de hadde fullt innsyn).

 

Men ekkelt sjalu blir jeg av den aktuelle mannens "holdninger" - jeg vet ikke hvordan jeg bedre skal forklare det. F eks: hvis jeg er sammen med en fyr som er på det stadiet i livet der han mener at "alt var mye bedre før". Forbausende mange 37-40-åringer er panisk opptatt av dette, de ser ungdomstida svinne og får en ekkel "hang-up" på ting som minner dem om den tida.

 

Jeg har vært sammen med en som dyrka eksdama, så der kom jeg alltid til kort - og med en som dyrka alle tenåringer, så jeg var allerede avdanka (jeg var 25!), og etterpå med en som syntes den beste tida i livet var den epoken da han ble kjent med eksen. (Da han sa dette hadde de allerede vært skilt i 5 år og dama hadde vist seg å være en kontrollerende skrulle; som hadde påført han mye smerte - men den gangen de var unge, glade og samkjørte var likevel hans beste år. Jeg syntes selvsagt dete var grunnlag for sjalusi - det var umulig å konkurrere med en sånn fiktiv, "perfekt" skikkelse...!)

 

Ja, mannen min (kjæresten min) blir sjalu. Av lignende grunner som jeg nevnte over: han vil ikke gå i noens skygge, og vil gjerne tenke at det forholdet han og jeg har NÅ, i dag, er noe særlig, selv om vi har hatt kjærester før.

 

 

Å være sjalu er ikke i seg selv en svakhet - heller ikke en styrke. Men å leve i et forhold der ingen noensinne føler det minste snev av sjalusi, er ikke en styrke heller. Det er noe symbolsk i en sunn sjalusi. Føler man ingen sjalusi noen gang, virker det som at man bryr seg mindre.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Blitt noe mer sjalu etter jeg ble gravid, noe som vel er normalt (?). Sier til han at jeg blir sjalu for småting hele tiden, tror egentlig han bare syns det er komiskt! Ble så sjalu på en han jobber sammen med hehe..

Han er ganske sjalu av seg selv, er vel den som har vært værst av oss gjennom hele forholdet, men har aldri vært noe problem. Sjalusi er jo et tegn på at man bryr seg, synes dessuten han er nokså søt de gangene han velger å vise det