Når kan man si fra til andre foreldre?

[titta]

Skal prøve å gjøre dette kort:

Vi har et vennepar som vi vurderer å snakke med fordi vi mener at de gjør noen ting som ikke er bra, hverken for dem selv eller ungen. Spørsmålet mitt er om det er ok å gjøre?

 

Jeg har aldri før hatt noe behov for å si fra til noen, og mener vel egentlig at folk må få gjøre som dem vil så lenge de ikke skader ungen sin. Men jeg vet ikke om det går denne gangen.

 

Barnet er nå godt over et år og mor tar seg av ALT. Ingen andre kan legge barnet, trøste, mate osv. Slik har det vært hele tiden. Har dermed selvfølgelig blitt en fryktelig mammadalt. Dette er det moren som styrer, far har absolutt vært til stedet, han har bare ikke sluppet til.

 

Jeg skal ikke påstå at dette skader ungen, selv om jeg egentlig føler at det er usunt nok til det, men dette handler egentlig mest om faren, som er redusert til en tafatt statist, kjenner nesten ikke sin egen sønn, og får kun være med som håndlanger for mor og blir stort sett irettesatt hvis han prøver å gjøre noe på egenhånd. Jeg ser at parforholdet nærmest er borte og nå er det bare mor og barn, med far på sidelinja. Og jeg ser ingen tegn på at dette er i endring, snarere tvert imot.

 

Etter min mening må:

- mor og far bruke litt tid sammen, ellers ryker forholdet

- far og sønn må få tid for seg selv og mor må slippe tøylene og rygge unna.

Men kan jeg si dette til dem? Er det "alvorlig" nok?

[Lfpm]

Man bør være veldig forsiktig med å tråkke noen på tærne når det gjelder hvordan de oppdrar sine barn / styrer familien osv. En mor som du bekriver er nok ikke så uvanlig. Det er mange som ikke gir far nok rom til å være en aktiv forelder av ulike årsaker. Dersom denne moren føler at hun har de beste forutsetninger for å ta seg av barnet (er den som forstår barnet og dets behov best) vil hun mest sannsynlig ikke høre på dine argumenter. Uansett hvor velmente de måtte være. Jeg ville nok ikke lagt meg i det, men latt de styre det selv. Kanskje de har fått kommentarer på dette av andre (familie)?

[Blåmandag]

¨Det handler vel mye om hvordan du sier det.

 

[ellen-propellen]

Jeg mener dette ikke er ok å gjøre.

Du kan selvfølgelig komme med små hint innimellom feks:

skal vi på jentekino- så tar mennene barna en kveld?

Men du har da virkelig ikke noe med om far er på sidelinjen i familien.Du har heller ingen rett til å ha meninger om dette,og vurdere konsekvenser av det:)

 

Hadde noe sagt noe slikt til meg ville jeg blitt fly forbanna:),og husk:det kan være årsaker til at det er blitt slik:)

 

 

[meg & to små vampyrer]

Om hun er en god venninne av deg kan du kanskje si det på en forsiktig måte....

 

Men strengt tatt er det ikke noe du har noe med, det er ikke omsorgssvikt at det organiserer seg anerledes enn en del andre. Og faren har egentlig en del ansvar her selv også.

 

Jeg mener man kan si ifra når man vil til andre foreldre, så lenge man tåler at man får høre det tilbake eller ikke syns det gjør noe om de blir sure på dere.

 

Det med forholdet deres er jo hvertfall noe man helst ikke bør legge seg oppi. Det er jo veldig privatsak synes jeg da...

[titta]

Jeg vet at hun har fått kommentarer, men det virker ikke som om hun tar dem inn over seg.

 

Jeg bør kanskje bare holde meg unna. Synes bare det er så kjipt å se pappan, som så tydelig ønsker å være med, men knapt har et eget forhold til ungen. Moren har selv sagt at hun bør gjøre div ting fordi hun forstår ungen best, og det er jo ikke noe rart for hun er jo der h-e-l-e t-i-d-e-n! Dama har ikke vært ute av huset en eneste gang siden fødselen (uten ungen, vel og merke:))- og ungen er 1,5 år.

 

 

[titta]

Ok, ok, jeg skjønner av svar her at jeg bør holde kjeft. Og nei, det er definitivt ikke omsorgssvikt. Er det noe dama har så er det omsorg - i bøtter og spann, konstant og hele tiden!

 

Det er opprinnelig min mann og hennes mann som er venner. og han er en kjempefyr som jeg har blitt veldig glad i, så det er vel hans situasjon jeg ser best. Og ja, han er kanskje litt pudding og han burde vel ordne opp i dette selv.

 

 

[Blåmandag]

Hehe, jeg har heller ikke vært så mye ute av huset på 17 mnd.

Oioi, kanskje det er meg du snakker om.

[V.A.B]

Jeg ville begynt å invitere henne med på jentekvelder, kino, tur osv der det bare er dere jenter som går. Dersom hun konsekvent svarer nei kan du ta opp med henne hvorfor hun ikke lenger vil være med deg, og hvis hun da bruker ungen som unnskyldning kan du sette spørsmålstegn ved hvorfor hun mener far ikke kan gjøre samme jobben som henne. Hadde virkelig gått inn for å få et skikkelig svar, for dette er ikke normalt, og kanskje hun faktisk trenger at noen påpeker hvor usunt det er.

 

Ja, jeg mener det er usunt at et barn blir så avhengig av mor at det ikke kan være alene med faren sin uten at det blir ramaskrik. Det er jo bare helt feil.

[V.A.B]

Aha, jeg fikk inntrykk av at dette var en god vennninne av deg. Da kan du se vekk fra svaret mitt her nede. Mannen bør definitivt si fra selv hvis han synes det går for langt, han er vel ikke helt evneveik.

[meg & to små vampyrer]

Kanskje mannen din kan hinte forsiktig om hvor fint det er å ha kontakt med barna sånn at han skjønner at han må ta tak selv? ellers så er han vel voksen og burde kunne si ifra om han er interessert i mer kontakt altså..

 

Sikkert lurt å holde kjeft, jeg blir veldig sur når noen damer mener de vet best for min familie. Mange har jo meninger om alt en gjør, f.eks at ikke jeg som kvinne bør jobbe fulltid. Men vet du, det, som så mye annet, er det faktisk ikke opp til de å vurdere eller ha noe mening om. Så da ber jeg de om å passe seg selv.

[meg & to små vampyrer]

Men å invitere henne ut kan du jo gjøre uansett HI-. Kan hende hun setter pris på det:) Og at det blir en god måte å få noe annet å gjøre på. Og å invitere til hyggelige ting syns jeg alltid er lov da.

[titta]

Det var en god idé - vi har alltid pleid å være alle sammen, men jeg kan prøve å få henne med på ting alene. Da kan jeg utfordre henne litt uten å ta 'Den Store Samtalen'.

 

[lille sprelle]

Skjønner du er bekymret! Etter min mening er tendensene til det du beskriver i utrolig mange hjem! (ikke i vårt, fordi jeg har vært mye syk...)

 

Har du en mulighet til å sørge for å få mor av gårde en tur, eller at mannen din kan sørge for "guttetur" med barn?

 

Du kan jo selvsagt ta opp temaene på generelt grunnlag når det passer seg sånn - bruk andre som eksempler osv. Er det ikke veeeeldig nær venninne av deg, så hadde jeg ikke tatt det opp direkte..... (har vel 4 venninner jeg ville sagt fra direkte til, forøvrig ikke)

 

[Tøysetipp]

Herregud så klart du kan si i fra ! Det der hørtes jo ikke sunt ut for noen parter. En god venn tør også å gå inn i konfrontasjoner når det er så prekært som i dette tilfellet. Veldig usunt.

 

Jeg har forresten sagt til mine venner ved noen anledninger, istedenfor å jatte med. Og har kun fått positive tilbakemeldinger. I etterkant sier de at når jeg da sier noe så vet de at jeg mener det. Og ikke bare snakker de etter munnen. Jeg sier meningen min på godt og vondt og på en ordentlig måte.

[titta]

Takk for alle råd!

 

Jeg kommer nok ikke til å si noe til henne - vi er nok ikke gode nok venninner til det. Men å invitere henne ut alene tror jeg skal funke bra. Og mannen min har snakka om å få mann&barn med på tur med våre gutter og det tror jeg er en kjempeidé.

 

Det bør kanskje ikke handle om å "ta fra" henne noe, men mer om å gi pappan et lite puff inn i familien så han får litt større plass. Det er kanskje bare det han trenger.