Hvor mange barn er perfekt da?

[Anonym bruker]

Antallet, tenkte jeg på. Jeg tenker to. Vet ikke om jeg ønsker flere. Men har fått høre av flere venninner at de må ha flere i tilfelle en av dem skulle dø... syns det er en så skummel tanke. Iallefall når det faktisk kan skje at man mister tre på en gang om det skjer en ulykke. Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Jeg synes 3 høres perfekt ut, har 2 nå men vil ha en til senere. Er vokst opp i en søskenflokk på 3 selv, synes det er perfekt.

[Anonym bruker]

Nå tror jeg ikke så mange er enig med meg, og kan hende jeg ombestemmer meg etter evt nestemann. Men jeg kunne tenkt meg 5, det er det som er drømmen. Jeg vil få dem i "kull". hehe;) Fikk to tette nå, ei da jeg var 18 og ei da jeg var 20. Men nå skal jeg fullføre utdannelsen først, og forhåpentligvis få to tette 7-9 år. Og til slutt en at-på-klatt i midten/slutten av 30-årene. Det eneste jeg mangler er en mann ))

[Anonym bruker]

Jeg kan godt tenke meg 3. Er selv vokst opp med 2 søsken. Samboeren min vil ha 2, han er vokst opp med 1 søsken.

 

Det blir nok til at vi ender på 2 av flere årsaker, bla min alder som løper av gårde. Jeg er 34 nå og har bare 1 barn, og vil vente litt med nestemann. Så skulle det bli aktuelt med et 3. er jeg nok over aldersgrensen(som er 37 år) jeg setter for meg selv til å få barn.

 

Jeg tenker ikke så mye på akkurat det at et av dem skulle dø. Er mer det å vokse opp og ha tilhørighet til flere søsken, både som barn og voksen.

[Anonym bruker]

Jeg syns to.

 

Jeg syns tanken om at man må ha flere i tilfelle noen skulle dø er ganske dum. For det første vil savnet etter den døde være like stort uansett, for det andre kan ikke ett barn erstatte ett annet.

[Anonym bruker]

Huff sier de det!!!!! Tror de at et barn kan erstatte et annet?

[Anonym bruker]

ønsker meg 7:) hadde eg kunne fått de fra begynnelsen av 20 årene til slutten av 30 årene hadde det vert et supert tall:) økonomien måtte vert på topp og eg måtte ha mulighet til å jobbe ganske så redusert...ville hatt god tid til å følge opp alle:)

 

mere realistisk er at vi kanskje får en 4-5 barn:)

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig med HI. Noen i min familie sliter med akuratt det nå.. De var 2 søsken og den ene døde.. Nå Angrer foreldrene som bare det at de ikke fikk 3 isteden.. Forseint nå pga alder.. Foreldrene er over 90.

 

[Anonym bruker]

Vi er 5 tette søsken og 2 i begge ender av flokken:)

Kan ikke tenke meg å ha mindre enn 4 selv. Får mitt andre barn like før jeg blir 22. Men blir nok noen år før jeg kan få flere, må finne meg en ny mann først=)

[Anonym bruker]

Et barn kan ikke erstatte et annen nei.. Men å sitte aleine igjenn er ikke så gøy.. Fatter ikke hvofor noen har vansklig for å forstå det..

[Anonym bruker]

Jeg tenker 3 men mye mulig jeg har lyst på 4 også.

1 eller 2 blir for få..

[Anonym bruker]

Minimum 2, maksimum 4

[Anonym bruker]

3 eller 4 Kommer selv fra en søskenflokk på 6, hvor jeg er nest yngst.

[trollmamma]

Har 4, kunne tenkt meg 6. Men ender nok på 5 trur eg. Av praktiske grunner hehe med tanke på bil og slikt.

 

Men eg har aldri tenkt tanken på at eg skal ha mange barn i tilfelle nokon dør.

Vil ha mange barn fordi eg vil ha stor familie )

[Anonym bruker]

Tenker egentlig at tre er helt perfekt... Kan gå med fire også, men ikke flere;)!

[Anonym bruker]

Vil bare ha to, jeg. Vokste opp med fem søsken og synes det var helt forferdelig. Går nok mye på foreldrene som ikke var flinke til å ta seg av noen av barna, men jeg vil være sikker på at jeg greier å følge opp de jeg har.

[Anonym bruker]

TO..

 

Jeg tenker på at sjansen for at jeg blir alene med ungene er stor..ENten skilsmisse, mannen dør, eller han blir skadet på en sånn måte at han ikke kan bidra mye i barnas hverdag eller økonomisk..Bare sjans for skilsmisse er jo nærmere 50%, med de andre risikofaktorer i tillegg....Mer flaks enn noe annet om blir to om barna livet ut:o)

 

Om jeg blir alene skal jeg takle to barn..Mtp økonomien, og det det vil koste og "fø de": To barn er også det jeg skal greie og følge opp mtp venner (hvem vennene er og deres familier), bringing og henting til venner og trening/aktiviteter, lekser, samt ha "alenetid" med hver enkelt av barna. Noe som er viktig, synes jeg. I tillegg kommer jo verv jeg synes er "obligatorisk" og ta på seg for barna sine (lagleder, klassekontakt ol en gang i ny og ned)...

 

Egentlig er en det perfekte antall for meg, om jeg blir alene,- om jeg skulle vært skikkelig praktisk i min tankegang..Men jeg ville ikke ha enebarn. Det er noe med å være to søsken. En av barna kan dø, ja, og vi har igjen bare en..Men begge barna kan også dø..Om vi får 10 barn, så kan jo alle de dø også...Om huset brenner f.eks, bilulykke der hele familien er med osv osv...SÅ akkurat DET planlegger jeg ikke etter gitt..Vil ikke ha fler barn for å "ha i reserve" i tilfelle et eller begge barna dør......

 

EN er perrfekt om man blir alene om ansvar for ungene, men to er overkommelig. Derfor stopper vi på to..Og en annen faktor som har spilt inn hos oss er at begge barna sover ekstremt lite..SOvner sent på kvelden, sover ikke lenger på dagen lenge før de er to år, og mye våken på nettene (klar for å starte dagen flere gang i løpet av natta de 2-3 første årene) og starter morgenen senest 0600..Begge to, likedann....Men det var vel mer mannen som bel "Overbevist" om at to var nok av denne grunn ) JEG er såpass til praktiker at je ghadde stoppet etter to uansett )

[Anonym bruker]

Helt enig med deg 0900!

 

Et barn kan aldri erstatet et annet uansett, hva om man mister to av tre i en ulykke da? Eller man selv blir alvorlig syk og ikke har kapasitet til å følge opp barna?

 

[Anonym bruker]

Nei, ikke noe gøy å sitte igjen alene. Skjønner det. Men det betyr ikke at vi kommer til å få et ekstra barn bare for å være sikre på at en ikke blir sittende igjen alene. Når vi på alle andre punkt mener to er nok. Det er bare helt feil årsak til å få barn for meg. Når man ikke har lyst på fler engang... fatter ikke at noen folk ikke kan forstå det!

[Anonym bruker]

Et barn er perfekt, for oss i alle fall!

[Anonym bruker]

To, tror jeg nå. Men har lenge vært usikker på om jeg vil ha en tredje. Men, havner nok på to, av livsstilsmessige årsaker. Vil ha tid til mannen, meg selv (ja), oppfølgling av dem og hus/hjem.

 

Barna mine betyr alt for meg, men jeg tror ikke jeg har energi til en til.

[Sånn kan det gå]

For oss er 8 helt perfekt.

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg 3, mannen min ønsker seg 4, så vi får se hvor vi ender

 

Venter nummer 2 nå, og hvis vi kan vil vi gjerne ha enda et om noen år.

Jeg er selv vokst opp med 4 søsken, og syns at det virker veldig lite å ha bare ett søsken. Men vi er alle forskjellig, en venninne av meg har mer enn nok med det ene barner hun har, mens en annen venter nummer 5 og syns det er helt perfekt

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Før tenkte jeg at jeg ville ha 3, men når jeg ser hvor aktive og krevende de er de to jeg har, tenker jeg at jeg får bruke kreftene og tålmodigheten min på dem jeg har.... )

 

Det kommer med andre ord helt an på hvordan ungene er, hvilket antall som er perfekt.

[Anonym bruker]

for meg er tre barn perfekt.

to er for lite mens fire er en for mye.

så da får vi se da om tredjemann dukker opp om noen år!