kontrolerende?

[Anonym bruker]

jeg har vært sammen med min kjæreste i 4 år nå.

 

I begynnelsen av forholdet gjorde hun noe utilgivende i fylla, 2-3 ganger. gidder ikke gå mer inn på den saken, får bare ont inni meg.

 

Deretter tilga jeg henne Men sa at hun aldri fikk gå ut mer uten at jeg er tilstede.. pga hun har ikke kontroll i fylla..

 

nå 2-3 år senere, begynner hun å bli sur pga jeg må alltid vite hvor hun er, kem hun er sammen med, og ikke minst, at hun må være tilgjengelig 24/7 når hun er ute på byen. Hun sier at forholdet ikke fungerer bla bla bla fordi jeg er sjalu..

 

jeg ble kjempeknust de første gangene og hadde lyst å sette henne ut på gata å be henne reise til helvette. men jeg kom over det og det fungerte fint helt til vi fikk barn... Nå kan vi ikke gå ut sammen mer og jeg vil jo selfølgelig ikke at hun skal dra alene pga hun tåler ingenting..

 

til dere kvinner/jenter, er det galt av meg å være så kontroleranes? eg vil jo ikke at d samme skjer igjen fordi da ville eg blitt så knust at jeg kunne gjort hva som helst... Det jeg tror hun trenger er å få høre av andre at hun er urimelig.. skal i parterapi i august.. håper vi fortsatt er sammen da..

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg skal ta deg alvorlig, men får svare som om dette faktisk er et seriøst innlegg.

 

Ok, du har store sjalusiproblemer og det kommer til å ødelegge forholdet ditt om du fortsetter. Det som skjedde er noen år siden og du må stole på henne.

 

Og hvis hun hadde skrevet inn om kjæresten som aldri lot henne gå ut alene, så hadde jeg bedt henne komme seg til helvete bort fra den sosiopaten.

Tror dere bør gå til samlivsterapi, eller så kan dere bare gå fra hverandre med en gang. Det er den veien forholdet går hvis du ikke stoler på kjæresten din og lar henne få ha et liv!

[Anonym bruker]

Det er vel heller du som er urimelig- og ikke minst sykelig sjalu. Du trenger psykologisk hjelp, for det er absolutt ikke normalt å skulle fotfølge den man er sammen med.

 

Hvis mannen min hadde kontrollert meg på den måten du beskriver, hadde jeg gått fra ham sporenstreks.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tipper dette er et tulleinnlegg- hvis ikke er du klin, hakke gal.

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvorfor du har en slik behov for å ha en kotroll over dama di når hun er ute og drikker. Spesielt når hun har klart å være utro mot deg når hun har drukket. Det tar tid å bygge opp den tilliten hun har klart å bryte (hvis det er utro hun har vært).

 

Jeg satser også på at det er et seriøst innlegg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du har dårlige erfaringer med dømmekraften til den du elsker. Jeg har det sånn selv. Løsningen er likevel ikke å kontrollere sin partner, men man må gå noen runder med seg selv og finne ut om man kan finne fram til tillit igjen. Kan du ikke det synes jeg det virker mest realt for både deg og henne om dere fortsetter livet hver for dere. Lykke til!

[Anonym bruker]

Dette må være et tulleinnlegg. Ingen er så sprengt i hodet og samtidig så uvitende om sin egen tilstand...

Forresten, når du blir single (hvis dette mot all formodning er ekte), hva med å bruke fritiden på et aldri så lite skrivekurs? Du trenger det sårt, og det vil sikkert roe ned det psyke hodet ditt hvis du får noe intellektuelt å fokusere på.

[Anonym bruker]

Du er sprø, og du trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Så unødvendig å skrive, 23.36. Lite å finne på ikveld??

[Anonym bruker]

Hvis du går ut i fra at dette er et seriøst innlegg så er kanskje ikke skrivekurs det lureste å anbefale?

 

For noen nepehuer som er her inne. Skrivekunsten eller mangel på sådan blir brukt mot folk absolutt hele tiden.

 

Så hvis jeg skriver: "manen min slår mei" så er det tydeligvis et større problem for meg at jeg skriver dårlig enn at jeg blir mishandlet?

[Anonym bruker]

Syns alle som skriver at andre er sprø,er sprøe selv. )

Han har ett problem pga ett tillitsbrudd,å det er sikkert ikke enkelt å leve med. Men hva er vitsen med å komme med "stygge" svar...

Dere har sikkert deres problemer som andre kan tolke som sprøe dere å...

 

[Anonym bruker]

Hei HI! Jeg vet ikke om dette er tull eller ikke, men jeg velger å ta deg alvorlig.

 

Du velger helt feil sted for å få seriøse svar på et slikt spørsmål. Lag det et tullenick og spør på skravlesiden i stedet. Her på anonymforum bor det en rekke gudinner som bare venter på en de kan kaste på bålet. Nå lukter det allerede litt brent!

 

Sjalusi er en utrolig slitsom følelse, og jeg vet hvor vondt det kan gjøre! Jeg håper du finner ut av dette, enten alene eller sammen:)

[Anonym bruker]

hva i helvette? er jeg plutsli gal for at jeg fuckings ikke vill at dama ska pule andre igjen? kjenner jeg blir irritert av useriøse drittkjerringer som bare prater shitt.

 

driter i om det er 100% korrekt skrevet. det som er poenget er at dere skjønner hva som foregår.

[Gjest Antarctica]

DU er ikke mer kontrollerende enn du må være - hun har ikke vist seg tilliten verdig, og dere har ikke jobbet med utroskapen og bygd opp ny tillit.

 

Du har bare "tilgitt" henne - jeg skriver det i hermetegn, for du har ikke tilgitt henne, du har slått en strek over det, på betingelse av at hun godtar å la seg kontrollere.

 

Men problemet er likevel ikke at du er kontrollrende eller at hun var utro. Problemet er at hun driter i deg.

 

For nå mener hun seg ferdig med sin soning, og du har - i hennes øyne - ingen rettigheter lenger. Hun har mer lyst til å teste sin frihet enn til å beholde forholdet. Det er lite du kan gjøre med det, annet enn å ta det opp en dag når det ikke er "utedag" for henne, rolig og avbalansert, og si som sant er, at etter hennes episoder har du ingen tillit, selv om det er lenge siden. Og at dersom hun vil være kjæresten din så er det visse ting som ikke er mulig å diskutere. Å åpne for utroskap er for eksempel ikke et diskusjonstema (i mitt liv, i alle fall, er det utelukket.)

 

Og så lenge hun gjerne vil ha sin frihet - vel, da trenger du atskillig mer innsyn i hennes "private" gjøremål enn hun liker, eller så trenger du en annen kjæreste.

 

Men er dere mot formodning begge klare for å jobbe med forholdet, så kreves det at HUN godtar å la deg få innsyn i en del ting - og det kreves at DU greier å tidsbegrense den perioden. Skal dere bygge tillit, kan du ikke holde rede på henne de neste 45 åra. Dere må bli enige om en akseptabel periode. For noen vil det si 4 uker, for andre vil det si et år. Men det må ta slutt en gang. Ikke fordi du går med på å la det ta slutt, men fordi dere begge jobber fram mot et mål: at du skal kunne ha tillit til henne igjen. (Der må faktisk hovedjobben gjøres av henne...)

 

Lykke til. Jeg håper du får et godt liv med en trofast kvinne...