Var dette et panikkanfall?

[Anonym bruker]

Hadde en merkelig opplevelse idag. Var på butikken og handlet og plutselig var det en dame som ropte navnet mitt, og kom smilende bort og hilste på. Det var sekretæren til mannen min, som jeg har møtt en gang før på en jobbfest. Hyggelig dame. Hun pratet i vei men av en eller annen grunn ble jeg dritnervøs. Begynte å svette og ble helt svimmel. Kjente meg helt bortreist og klarte såvidt å holde samtalen gående. Hva er dette for noe da? Er det dette som kallers sosial angst. Må legge til at jeg er mye alene hjemme om dagen og skjeldent ute blant folk.

[Anonym bruker]

Kan nok høres ut som om et aldri så lite angstanfall (sosial angst)

 

 

[Anonym bruker]

å nei, så tragisk. Jeg har alltid vært ganske sosial og hatt mange venner, men så har vi flyttet et par ganger de siste åra, og nå dette. Huff..

[Anonym bruker]

Det høres ikke ut som et panikkangstanfall, men heller sosial angst. (Ikke et anfall, bare angst liksom).

 

Jeg har også sosial angst. (Sliter med panikkangst også, noe som er to forskjellige ting) Jeg har hatt det i maaange år, men det ble forverret etter at jeg ble tvangsinnlagt en lengre periode. Altså, da jeg var borte fra det vante med andre mennesker.

 

Derfor råder jeg deg til å ta tak i angsten, kom deg ut. Hopp i det! Det er dessverre bare det som hjelper...

[Anonym bruker]

Nei, men det kan ha vært stressreaksjon. En annen mulighet er jo at du fikk et blodtrykksfall eller hadde lavt blodsukekr akkurat da og la merke til det og tolket det som nervøritet.

[Anonym bruker]

Ikke tolk det dithen at du har blitt rammet av dette. Det skal en kognitiv komponent til også og dine tanker kom jo i ditt tilfelle etter den fysiske reaksjonen.

 

Alle har en slik opplevelse som du opplevde en gang i mellom. Det betyr absolutt ikke at du er rammet av angst.

[Anonym bruker]

Ta det med ro!

Du ble litt stresset fordi du ikke er vant til å snakke så mye med folk for tiden, det kom litt bardust og du fikk kanskje litt prestasjonsangst i forhold til henne, - du går hjemme mens hun jobber sammen med mannen din.

Ikke tro at du har fått angst,- og for all del, ikke bur deg inne og isoler deg!

Ta det som et tegn på at du trenger å komme deg mer ut.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Alle kan føle det sån av og til. Det betyr ikke at du har fått noen spessiel lidelse. Om du får det slik hver gang du er ute blandt folk er det jo noe annet, men at det skjer en gang nå og da er bare å godta.