glede hos barnet når vi kommer hjem..

[Anonym bruker]

Gutten min er femten måneder gammel. Jeg har vært hjemme med han inntil for en uke siden, da jeg begynte å jobbe igjen. Pappan er nå hjemme med han, og skal være det i en måneds tid før han begynner i barnehage (altså, ikke pappan:-)..

 

 

Når jeg har vært hjemme med han, har han alltid stormet mot døren og smilt og jublet når pappa kom fra jobb. Han har vært så glad for å se han. Nå når jeg kommer fra jobb er det nesten som om han ikke enser det. Han kommer ikke mot meg, og smiler ikke, bare fortsetter å leke med det han holder på med...

 

Jeg blir så trist og lei meg!!

[Gjest ->>-]

Det er ikke usannsynlig at han har sterkest tilknytning til deg, siden du har vært hovedomsorgspersonen så lenge, og at han dermed straffer deg for å være borte. Ignorering er ganske typisk da.

[Anonym bruker]

Han er et barn, du kan ikke ta til deg slike ting. Hvordan vil da takle det når han om noen år kaller deg for en dumming? Når han sier at mormor/farmor/tante er MYE gøyere å være med enn deg? Når han nekter å bli med deg hjem fra besøk fordi du er så gørrkjedelig? Når han sier at han hater deg? Barn skal løsrive seg foreldrene og kan gjøre mye som kan oppleves som sårende dersom man ikke innser at dette er normalt og sunnhetstegn.

[Anonym bruker]

Uff da, stakkars gutten min! Er det sant? Kan det hende han straffer meg? Da må det vel også bety at han føler seg forlatt på dagtid da? Vet du hva som kan være lurt å gjøre for å hjelpe han gjennom dette da?

 

Tusen takk for svar

 

HI

[Anonym bruker]

14.33. Jeg ser den, men jeg synes likevel det er litt annerledes nå. Han er bare en liten gutt enda, og gjør ingenting med overlegg. Når sånne ting skjer da, så blir jeg bekymret for han.. For at HAN ikke har det så bra med mamman sin som han burde... og om det er noe jeg burde gjøre annerledes..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det spøtt på at han straffer deg. Jeg tror bare det er en helt vanlig fase, og det er ingenting å bekymre seg for. Klart det føles sårt, men du vil ikke gå igjennom livet uten å føle at barnet gjør deg sårt.

 

[Anonym bruker]

Fase?, ja, men han blir fremdeles glad når pappan f.eks har vært i butikken og kommer tilbake.. mens, med meg... ingenting! Hvorfor mener du det er sånn da? og hva slags fase tenker du på at det er ?

 

HI

[Anonym bruker]

Hun som svarte deg over her. dette er en normal fase, det er ikke noe å bekymre seg over. Hadde han gått i bhg kunne du opplevd at han ikke ville være med deg hjem. Han viser at han nå forstår at han er seg selv uten deg, han kan gå egne veier. Det er en erkjennelse de skal få på omtrent den alderen.

[Anonym bruker]

Det er slik fordi han er mest trygg på deg og derfor tør å teste ut ting med deg nettopp fordi du er den han vet kommer til å elske ham uansett.

[Gjest ->>-]

Det er ganske langt fra "jeg vil helst ha det sånn og blir gretten når jeg ikke får det" til "føle seg forlatt og ha det fælt." Om han ikke har noen tegn på mistrivsel ellers hadde jeg ikke pesa det det minste.

 

Dessuten er det jo på ingen måte sikkert at det er derfor. Han kan være i en utprøvende fase, han kan være i en fase hvor han bare leker spesielt konsentrert osv. - det er i hvert fall ingen grunn til å anta at han er noe mindre glad for å se den ene forelderen.