50-50 ordning på 4 mnd gammel baby?

[Gjest Hellokitty03+09+13+13]

hva syns dere om dette?

[Bibappelula <3]

kan umulig vere bra..

[Snart 3 vakre prinsesser]

Syntes dere skal gjøre det som føles rett for dere og deres familie=0) Ikke bry deg om hva alle andre syntes.

[Trultemora er presseklar!!]

Det er noe som ikke anbefales!!

[alenemed1. ♥]

kan umulig være bra siden alle ekspertene fraråder det før barnet er over 3 år.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Den forskningsrapporten kunne jeg tenkt meg lese. Kan du skrive kilden din? Personlig tror jeg nok når foreldrene har det bra ungen får alle sine behov dekket så kommer babyen vokse opp til å bli ett flott voksent menneske uten varige men.

[Gjest]

Samboer har to barn, yngste var 6 mnd når de gikk fra hverandre, og har hatt 50/50 siden det. Har jo gått fint med jenta som nå er 7, men vet jo ikke hvordan det var for henne når hun var så liten... fikk pupp den ene uka og flaske den andre. Var ganske mye styr og gråt vet jeg den uken hun var hos pappaen.

[Gjest Hellokitty03+09+13+13]

er ikke jeg som skal ha d. er i mot d selv. men ei jeg kjenner har valgt denne ordningen og sier at barnevernet mente d var en fin ordning.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Hvorfor er du imot valget andre mennesker gjør når du selv ikke er i deres situasjon. Lite empatisk.

[Endelig mamma!]

Dersom barnet ammes, går det ikke med 50-50. Og jeg synes uansett at en 4 måneder gammel baby bør ha en fast plass å bo, med faste rutiner. Ikke bytte rutiner annenhver uke. Så jeg synes det er en dårlig idè.

[Huldretussa ' en av hver sort']

Rein og skjær galskap spør du meg! Har lest flere steder at eksperter har uttalt at barn ikke bør overnatte hos den andre forelderen før de er minst 1år (kan ikke gi deg noen konkrete kilder, men søker du på temaet i psykologiske tidsskrifter finner du nok noe om det). Årsaken til dette er både pga tilknytning, manglende objektpermanens og at barnet skal ha en "trygg hvan" . Om foreldrene velger noe annet enn ekspertrådene er det med hensyn til seg selv og ikke barnets beste. Selvsagt behøver ikke barnet ta skade av det, men er det verdt risikoen!?

Synes det er helt ok å mene at vennene dine eller hvem det nå er har tatt et "feil" valg. Poenget er vel heller hvordan man eevt. legger det fram for dem. Det jeg synes er sprøtt er at de får støtte fra hvem det nå var. For all del, er jo bra at far får se mye til barnet.. Men en slik ordning gir null og niks stabilitet for barnet. Greit nok at det er en fast rytme, men barnet er ALT for ungt til å ha kapasitet til i det heletatt å ense at det er noen rytme.

 

Sykt, sykt, sykt sier bare jeg

[Snart 3 vakre prinsesser]

For noe tull du må gi meg konkret kilde. Har personlig leger psykologer og forskere i familien og dette er første jeg har hørt om det du skriver. Hva er langtidseffekten av att pappaen får passe sitt eget barn? Tror du ikke ett barn føler seg trygg hos sin far undervurderer du farens del i livet til barnet. Er mange barn som ikke er så heldig ha far eller bare har far tror du de vil lide nød.

 

[Gjest Hellokitty03+09+13+13]

De aller minste barna, de som er under ett år, trenger først og

fremst et nært og trygt forhold til få og kjente personer. Små

barn har ikke god hukommelse. Særlig omkring halvt års alderen

har nok mange foreldre opplevd at en ellers trygg og glad

unge snur seg bort i hylende protest når mormor eller farmor

kommer, selv om denne nylig besøkte familien. I samværssammenheng

betyr dette at samvær en ettermiddag i uken og

annenhver helg ikke alltid er den beste ordningen, da barnet

glemmer fra gang til gang.

Barn i denne alderen reagerer også enkelte ganger på ukjente

omgivelser, ikke minst på det å sove i en fremmed seng. Å være

i en annen leilighet om dagen går som regel bedre, særlig dersom

besøkene ikke varer så lenge at barnet begynner å bli redd

for at han eller hun ikke skal komme hjem igjen. Å bygge opp

tryggheten på et nytt sted, særlig med tanke på overnatting og

lengre opphold, kan derfor ta tid. Dette er spesielt viktig i de til-

fellene hvor barnet har hatt lite eller ingen kontakt med den som

skal ha samværsrett. Det lønner seg å ta tiden til hjelp. Det hjelper

godt om barnet kan ha med seg noen kjente, kjære ting, for

eksempel bamsen eller « suttekluten».

For små barn er hyppige, korte samvær, ideelt sett kanskje flere

ganger i uken, ofte bedre enn «vanlig samværsrett». Og hvis barnet

ikke kjenner den det skal ha samvær med, er det kanskje

aller best om besøkene til å begynne med foregår der barnet

bor. Etter hvert som barnet føler større trygghet, kan besøkene

bli av lengre varighet, og eventuelt sjeldnere.

 

dette fant jeg i foreldreansvar og samværsrett

[Gjest]

Tror det er en dårlig ordning. Kjenner noen andre som gjorde deg med ei på 2 år. Det var det problemet med å legge henne. Hun var så redd for å våkne opp, også var ikke mamma eller pappa der lenger.

 

Tror det beste er å ha ett sted å bo. Mye mer stabilitet for barnet.

[Miss Misantrop]

Huff

[alenemed1. ♥]

har heller ingen konkrete kilder og gi men alt av stoff jeg har kommet over om samvær ol har det stått at de ikke anbefaler den løsningen for så små barn. dette er fordi så små barn lett vil føle seg utrygge med så lite stabilitet. selfølgelig er det bra for barnet og ha begge foreldrene i livet sitt og det er da andre måter og få til det på enn og dele bosted. hvordan skal de forresten fordele dagene?? kan da ikke være bra for ett så lite barn og være 1 uke borte fra mamma`n sin ( er jo som regel den ett så lite barn kjenner best)

[Miss Misantrop]

Ikke misforstå meg, jeg er for at kultur skal komme før natur. Det er forskjellen på å være menneske og dyr.

 

Kanskje er ingen av foreldrene kapable til å være heltidsforeldre slik at dette er besteløsning.. sånn valget mellom pest og kolera. Jeg har hatt mange dyr og ikke søren om jeg hadde latt valpen gå i skyttel mellom meg og en annen familie 50-50, da hadde jeg heller latt valpen fått være i den andre familien. Man kan vel ikke være mindre opptatt av stabilitet for barn en for valp?

 

I vår vestlige kultur knasker vi piller for psyken og har skyhøyt sykefravær samt en boom av nye barnepsykiatriske diagnoser. Kanskje på tide og spørre seg hvorfor?

[2barnsmamma og kanskje en til?]

Sjekk også denne linken;

http://www.dagbladet.no/2010/06/10/magasinet/jesper_juul/adopsjon/12075672/

Barn er avhengig av trygge foreldre og en trygg og god havn, spesielt så tidlig i alder. 50/50 er neppe en god løsning...

OG da mener jeg ikke at far ikke kan være en god omsorgsperson. I mange tilfeller burde far fått hele omsorgen for barnet.

[Gjest ->>-]

Ren idioti og direkte skadelig.

 

Den eneste halvforsvarlige måten man kan gjennomføre noe slikt på, er om barnet har et fast bosted og foreldrene bytter på å være til stede - med bytte ca annen hver time. Synes jeg ser de foreldrene som får til noe slikt.

[2barnsmamma og kanskje en til?]

Ingen foreldre som orker det..... Rart! Men de forventer at ungene skal fikse det.

[*bolla pinnsvin*]

Galskap! Vi har akkurat gått fra hverandre og på familievernkontoret rådet de oss til å vente til minstemann var mellom 3 og 5 år før vi evt begynte med det (noe vi ikke kommer til å gjøre, synes barn bør ha et "hovedhjem"). Å ha 50/50 på ei på 4 måneder er så hinsides at jeg ikke har ord for det! Da tenker man virkelig bare på sitt behov for å være sammen med barnet, ikke barnets behov.

[Irene Adler]

Barneombudet fraråder delt bosted for barn under 3 år og særlig for barn under 1 år.

http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_sa/arkiv/babyer_bor/

 

[Glad_mor_85]

ALTFOR tidlig!!!

[Mom2Two]

Det er et meget godt poeng som nevnes altfor sjelden 2barnsmamma... Foreldrene orker ikke, men man forventer at ungene skal greie det.. Merkelig.

 

Galskap med 50-50 på et så lite barn, galskap.

[lille sprelle]

Tror det er litt tidlig jeg.

Men det er jo ikke noe i veien for at pappaen kan ha barnet over natten innimellom og ev komme på besøk for samvær, ta med noen timer osv.

 

Er amming inne i bildet, så blir det værre, men en natt i ny og ne burde ikke være noe problem.

 

Pga min sykdom, har faren (vi bor sammen) av og til tatt med gullet et annet sted over natten så jeg skal få litt pause. Det har gått helt fint