Noen som har blitt nektet KS her/ ikke innvilget KS?

[Anonym bruker]

Evt hvorfor? HVa var grunnen til at d ville ha KS? Jeg har fått fødselsangst deluxe etter forrige som vare i 10 timer uten bedøvelse, og endte med Ks... Snart skal jeg i ilden igjen og har egentlig mer lyst til å DØ!

[Anonym bruker]

Det er mye lettere å få ks når du først har hatt et.

Jeg fikk innvilget et pga total ruptur ved første fødsel. Men jeg satt på legekontoret helt til jeg fikk innvilget et. Legen sa først at jeg burde tenke mer på det, men da sa jeg at jeg tenkte på hans kontor. Jeg rikket meg ikke før jeg fikk ks. Jeg synst legen var både streng og skremmende der han snakket så fint på fagspråk og himlet med øynene. Men da jeg ikke ga meg lo ham godt og ble en helt annen mann. "Jeg må jo være litt streng for å skremme" sa ham!!!!!!!!!!!

 

Sykehus gir ellers ikke ks bare ved angst. Mitt sykehus gir kurs. Men du har jo allerede hatt et ks.

[Anonym bruker]

Oi, vi er tydeligvis forskjellige.

Jeg gleder meg til neste fødsel jeg. For jeg syns jeg var snydens heldig med forrige fødsel. Igangsatt, rier annethvert minutt fra start til slutt, også 10 timer uten bedøvelse.

Vakuumforløsning, store smerter i sting i 14 dager. Men syns allikevel det var a piece of cake. Og tenker at neste blir enda bedre, for den varer sikkert ikke så lenge.(og 10 timer er i grunn ingenting det heller i fødselssammenheng). Men jeg har klart det før, så om det skjer igjen så overlever jeg jo det også.

 

Hva er det egentlig du er redd da? Smertene? nytt hastesnitt?

Har du snakket med noen om frykten din?

[Anonym bruker]

Glede meg? Jeg var sikker på at jeg skulle dø!!! Ble satt igang 3 uker før tiden, og fikk sjokkrier som vare i 10 timer før de hadde vett til å skru av dryppet. Da var jeg 3 cm. Så stakk meg 6 ganger med epidural, og kom inn på 7 forsøk men skeivt så jeg bare ble bedøvet på venstre side, dette var etter 10 timer. Da fikk jeg dårlig hjerterytme og ble lagt i full narkose.

Orker ikke å tenke på de syke smertene, og hvor sliten jeg var i 2 mnd etterpå pga hele oplevelsen. Ser likesom ikke helt hva jeg har å glede meg til???? Nå snakker jeg ikke om barnet, men selve fødselen. Snakker med jordmor, som garanterer meg en annen oplevelse, men det har jo ikke hun noen makt over. Blir sint og lei meg når andre gjør mine følelser og opplevelser til bagateler.