Er det bare min samboer som er sånn?

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg og samboeren min har vært sammen i 9 år. Da skulle en tro at det var mulig å stole på hverandre fullt og helt og dele litt av det vi har.

 

Som feks: Hvordan har du det med samboeren din? Får dere feks låne bankkortet hans og utlevert pinkoden på det? Her er ikke det aktuelt i det hele tatt! "Nei den er min personlige, det vil jeg ikke dele." Dette hadde ikke falt meg inn i det hele tatt. Ikke at jeg går rundt å deler bankkortet mitt heller, men hadde ikke hatt problemer med å låne det bort til samboeren min. Er ikke dette litt tillitsbrudd? Alle andre par jeg har snakket med synes det er helt greit å låne bort kortet sitt til partneren sin. Og vi har vært sammen i 9 år!!!!! Det samme gjelder alt det er pinkoder på osv....

 

Sitter selv med følelsen av at dette er måte å si at "dette forholde kommer ikke til å funke uansett så da vil jeg ikke at du skal vite kodene mine når det blir slutt heller.."

Skal sies at vi har problemer i forholdet nå og det har MYE med dette å gjøre. Jeg føler ikke at jeg er i noe ordentlig forhold når slike ting dukker opp.

 

Er jeg urimelig eller??

[Anonym bruker]

Jeg har hans bankkort med kode hele tiden, og han må spørre om å få låne det når han trenger det..hehe:-p

[Anonym bruker]

Vi låner hverandres bankkort titt og ofte. Forteller hverandre kodene til mobilen, pc o.l. dersom det trengs. For oss er det helt naturlig, vi har ingenting å skjule for hverandre.

[Anonym bruker]

Dette er et typisk eksempel på at et samboerforhold ikke er så definitivt og forpliktende som et ekteskap. Jeg mener det å være samboere er en slags terror, man har ikke helt gitt seg til hverandre og må hele tiden være på vakt, for ingenting er egentlig avgjort i forholdet. Dette med bankkortdeling er et typisk eksempel.

Fælt å ha det sånn!

Hvorfor finner du deg i det?!

[2 små og en undulat]

Her i huset har vi ingen hemmeligheter angående pinkoder, passord osv.

Vi har fellesøkonomi og det spiller ingen rolle om jeg låner kortet til samboeren eller bruker mitt eget.

Helt politisk korrekt så må samboeren din få lov til å ha kortet og pinkoden i fred. Men jeg må si jeg hadde syntes det var sært om samboeren min nektet meg å bruke kortet hans;)

[LillaGorilla♥♥]

Her brukes kortene om hverande, og vi går inn på hverandres nettbank og overfører penger eller betaler regninger om en annen. Vi har da felles økonomi, så mine penger er hans penger, og hans mine. Så da bruker man jo bare kortet til den som har penger der og da.

 

Virker sært å holde separat økonomi når man bor sammen og er en familie.

[Anonym bruker]

Ja er helt enig i at det er opp til han om han vil gi meg pinkodene hans, jeg sitter jo ikke akkurat å trygler om å få de heller, men når en må fylle diesel på bilen og jeg kanskje er tom for penger så kan jeg godt dra å fylle på bilen, men det går ikke med hans kort. Da drar han å gjør det selv.

 

Om jeg finner meg i det? Tja har gjort det til nå. Men synes det er sært ja etter så mange år. Og til deg som snakket om samboere og de som er gift, så er jeg ikke så sikker på at det hadde endret seg om vi hadde blitt gift heller...

 

 

[Anonym bruker]

Samboeren din er SÆR og KJIP.

[Anonym bruker]

Han virker litt kontrollerende.

[Anonym bruker]

Jeg og snuppen min har vært samboere i 5 år nå. Og av og til bruker jeg hans kort, og av og til bruker han mitt kort. Vi bruker der det er penger, så vi har på en måte felles økonomi. Har kunnet pinkoden hans så lenge jeg kan huske... Samboeren din virker utrolig vanskelig og sær. hadde ikke funnet meg i det!

[Anonym bruker]

Mannen min var også sånn en laaaang stund.

 

Jeg synes det var utrolig sært, men men.....

Han var så sær at han mente det var greit at vi hadde tilgang til nettbanken sammen, men pinkoden og kortet hans fikk jeg ikke..... Han argumenterte med at jeg kunne bli fratatt kortet og i værste fall anmeldt dersom det ble oppdaget at jeg brukte et kort som ikke var mitt. Dety har han jo forsåvidt rett i siden Visa faktisk anmelder slikt misbruk, men jeg synes likevel det var sært!

 

Han har hedigvis modnes med årene, så nå bruker jeg gjerne kortet hans hvis jeg må.

 

HI; hvorfor ikke foreslå å lage en felles konto som begge har hvert sitt kort til? kontoen kan være til fellesutgifter som mat, bensin osv. Da vil du jo ikke trenge å låne hans kort hvis det kniper på ditt:)

[Anonym bruker]

Anonym 21:01 det var jo en god ide! Er jo verdt et forsøk det.

 

Får se om han vil være med på det.

 

HI

[Anonym bruker]

Sitter selv med følelsen av at dette er måte å si at "dette forholde kommer ikke til å funke uansett så da vil jeg ikke at du skal vite kodene mine når det blir slutt heller.."

Skal sies at vi har problemer i forholdet nå og det har MYE med dette å gjøre. Jeg føler ikke at jeg er i noe ordentlig forhold når slike ting dukker opp.

 

 

Budskapet er vel heller at han har en eller annen fiks-ide om pinkoder, tar dete som står med liten og stor skrift i banken veldig høytidelig.

Du legger alt for mye i det, tolker inn store budskap i en fille ting. Å ha problemer i forholdet som har MYE å gjøre med sånt er helt urimelig.

 

Så lenge dere er sammen om utgiftene, sammen om planene og prioriteringene, spiller ikke pinkoder så stor rolle. Men det er godt mulig at usikkerheten din bunner i noe større og pinkodene bare er et utslag. 9 år sammen og et eller flere barn er handlinger som sier mye mer, enn dette med pin koder.

 

[Anonym bruker]

Hva skal du med hans bankkort? Hva har det med tillit å gjøre? Vi er gift og stoler 100% på hverandre, men PIN-kode er personlig. Jeg er inne på hans nettbank og betaler alle hans regninger. Vi har en felles konto til utgifter. Jeg er den som har oversikt over økonomi, men bankkort med kode er personlig. Han har sin kode og jeg har min og vi vet ikke hverandres kode. Det er helt greitt og har ikke noe med tillit å gjøre. Visse ting er personlig og ikke noe å ta seg nær av.

[Anonym bruker]

Her i huset er det litt skeivt når det kommer til dette punktet, jeg kan alle kodene hans, til bankkort, kredittkort, mobil, mail, har full tilgang på kontoen hans osv.. Han har ingen av disse "opplysningene" om meg.. Ikke fordi han ikke får dem, men han trenger dem ikke.. Jeg derimot må ha full kontroll fordi han er borte halve året, så om han sier at jeg må sjekke mailen hans, så må jeg kunne gjøre det, eller betale regninger osv.. Jeg misbruker ikke den informasjonen han har gitt meg, jeg snoker f.eks aldri på mailn hans, selv om jeg har mulighet.. Han stoler på meg, og jeg stoler på ham!

[Anonym bruker]

Men hvorfor liksom? Jeg ser bare ikke poenget i å ha slikt personlig når man er i et etablert forhold.