Gå til innhold

hva synes dere kvinner som velger å ikke få barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

leste en interessant artikkel i Kamille i dag om tre damer som har bestemt seg for å ikke bli mødre.Alle hadde de forskjellig grunn til dette valget. Jeg synes det var veldig interesant å se hvordan deres avgjørelse ble tatt imot av venner,familie og ikke minst folk de ikke kjenner godt. mange synes de er egoistiske (det er vel heller mer egoistisk å få barn synes nå jeg!), at de ikke visste hva de gjorde, at de ble mindre kvinner av den grunn osv osv.

 

Jeg har to barn som jeg elsker over alt på jord og nå når jeg har dem kan jeg selvfølgelig ikke leve uten dem,men jeg forstår godt de som velger å ikke få barn. De kan bestemme 100% over eget liv,de kan reise så mye og langt og fritt som de vil (jeg elsker selv å reise), de kan bare ta hensyn til seg selv (og evt partner),sove lenge om morgenen, ta impulsturer hit og dit osv

 

jeg vil ikke være uten mine barn som sagt men jeg forstår absolutt de som ikke synes barn er meningen med livet.

 

hva med dere andre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er enig med deg.

 

Synes det er like egoistisk uansett hva man gjør. Jeg er enig med Phoebe der, altså;) Det finnes ikke noe i verden som ikke er egoistisk.

Derfor må man få leve hvordan man vil! :)

Skrevet

Enig, selv om jeg gjorde alt jeg kunne for å få barn (gikk til slutt), så er jeg reflektert nok til å forstå at det livsvalget som passer for meg ikke passer for alle andre. Det står respekt av å ta et selvstendig og gjennomtenkt valg, om det er å velge barn eller velge bort barn. Kanskje enda mer tøft når valget går på tvers av samfunnets idealer. Jeg slet lenge med å bli gravid, og det var overraskende mange mennesker som syntes de hadde rett til informasjon om hvorfor jeg ikke hadde barn. Mennesker jeg ikke kjenner, kunne finne på å spørre "hvorfor har ikke dere barn?", "Vil dere ikke ha barn snart?", "hvor mange barn har dere?" Når jeg svarte "ingen" på siste spørsmål, ble mange stive i maska og snudde seg gjerne bort for å snakke med noen andre, eller satte i gang med å forklare for meg hvorfor jeg burde få barn før det ble for sent og jeg ble for gammel.

Kvinnene som velger å ikke få barn møter nok mye av de samme holdningene, i tillegg til enda mer skepsis hvis de forteller at barn er ikke ønsket.

 

Det er en privatsak om man vil ha barn eller ikke, om man kan få barn eller ikke. At jeg valgte å få barn er et 100 % egoistisk valg. Selvsagt vil jeg gi mine barn et så kjærlighetsfylt og godt liv som mulig, men mitt liv ble fullendt da jeg fikk mine barn. Det er min lykke, jeg forstår og respekterer at andre har sin egen lykke. Jeg har ikke engang behov for å vite hvorfor eller hvordan...

Skrevet

Enig i at det må være opp til hver enkelt. Egoistisk er det jo uansett.. ;))

 

 

Tror faktisk at det ofte er et MER gjennomtenkt valg å IKKE få barn, enn å få barn...

 

 

Skrevet

akkurat DET er jeg helt enig i! (din siste setning)Godt sagt!

Skrevet

Enig i at det er opp til hver enkelt. Og skjønner at noen vil satse på karriere, oppnå drømmer eller hva det skulle være der det ikke passer med barn inne i bildet.

 

Når det er sagt, så vet ikke alle disse folkene hva de går glipp av. For meg er barn selve meninga med livet! :)

Skrevet

Jeg skulle ønske mange flere hadde vett til å vurdere hvorvidt de burde og ville ha barn før de fikk dem.

Skrevet

Jeg synest det er rart.

Skrevet

Jeg tror det er tøft for dem som velger å ikke få barn og for dem som ikke er åpne på at de ikke kan få barn. Spesielt dersom de ikke vil snakke om det, men anser det som en privatsak. Folk er interessert og nysgjerrige og lager seg fort teorier om hvorfor barnløse velger som de gjør. Det kan være tøft å stå i. En del av dem jeg vet om er parat til å forklare og forsvare sitt valg, noe jeg tror kommer av at de har måtte forsvare sitt valg altfor ofte. Dessverre.

Skrevet

De få jeg kjenner som har valgt bort barn synes jeg har gjort et fornuftig valg. Ikke alle lever liv hvor barn passer inn og hvis man ikke har noe ønske om å forandre på det synes jeg det står stor respekt av å velge bort barn.

Skrevet

Hvorfor skal jeg syntes noe om noen andre sine valg?

Skrevet

Helt greit for meg, men jeg ville blitt en anelse skuffet om det viser seg at min eneste datter (og eneste barn) velger å ikke få barn. Jeg har jo et ønske o å bli mormor en gang.. :-)

Skrevet

Man har gjerne en mening om andres valg, selv om meningen er at alle har rett til sin egen mening. Hvis du ikke mener noe som helst, 21:25, så kan du jo la være å svare på denne tråden. Du vil ikke bli savnet.

Skrevet

Hvis du har et stort ønske om å få barnebarn, bør du vel sikre deg flere barn så mulighetene blir større. Det er et stort ansvar for et enslig barn å skulle oppfylle mammas drømmer.

Skrevet

Prøver så godt jeg kan... :-) Det er bare det at det er kun den ene som har klart seg serru.

Skrevet

Ingen kan gjøre akkurat som de vil! Selv om man ikke har barn, har man vel en jobb å ta hensyn til, og annen familie?

Og ingen er garantert en helse som tillater en å gjøre hva en vil livet ut.

Jeg føler meg uendelig rik som har barn, i forhold til mine barnløse søstre som prøver å fylle livene sine med alt det du nevner.

Bestemoren min har en nabo som har barn, men ikke barnebarn eller oldebarn, og merker på naboen at det er et stort savn. Hos bestemor kryr det av familie, mens naboene sitter der ensomme.

Hvordan vil alderdommen bli hvis man ikke har noen etterkommere?

Nei, jeg ofrer gjerne litt "frihet" noen år!

Skrevet

Det kan være mange grunner til at man ikke vil ha barn. Opplevelser i barndommen, psykiske lidelser, behovet er ikke tilstede, man har ikke møtt en potensiell far. Poenget er at det er valgfritt å få barn, og jeg forstår ikke dette sinnet mot mennesker som velger annerledes enn deg, 21:36. Det er rett og slett noe som ikke angår deg.

Skrevet

Man er ikke sikret en god alderdom selv om man får barn. Barna kan dø før deg, de er drittsekker som ikke bryr seg om deg, du er en dårlig forelder og i alderdommen ser du resultatene: ingen besøker deg. Sin egen hverdag må man ta ansvar for selv, man kan ikke basere sin lykke i livet på at potensielle barn velger å få eller klarer å få barn.

Skrevet

Jeg respekterer kvinner som velger å ikke få barn, og ser ikke på noen som helst måte ned på dem. Men av en eller annen grunn tenker jeg alltid at dette er et valg de vil angre på når de blir gamle/eldre.

Skrevet

Nøyaktig det samme tenker jeg; dette kommer de til å angre på en gang senere i livet...

Skrevet

Jeg som ofrer "frihet" noen år er da ikke sint på dem som velger å ikke få barn. Det er deres valg.

Søstrene mine passer ikke til å ha barn verken i mine eller egne øyne, så det er bra de har tatt det valget. Men det kan jo være et savn av og til, likevel. På samme måte som friheten kan være et savn for meg.

Og jeg er glad foreldrene våre har nok å være opptatt av slik at de ikke lever gjennom barn og barnebarn.

Skrevet

Jeg er en godt moden mamma som ble gravid ved en tilfeldighet; hadde jeg vært 20 år yngre kunne man snakket om et "arbeidsuhell". Jeg hadde ingen planer eller ønske om å få barn, men ble både glad og overrasket.

 

Mange lurte sikkert, men ingen spurte hvorfor vi ikke hadde barn. Jeg vil si at jeg hadde et godt kvalitetsliv før jeg fikk barn og kunne sett tilbake på et godt og rikt liv som barnløs. Etter at jeg fikk barn har livet definitivt fått en ny dimensjon, men barn er ikke selve meningen med livet for meg. Det er moro og kos og livet ble på langt nær så forandret som jeg hadde tenkt, mye fordi vi hadde en veldig barnevennlig livsstil i utgangspunktet.

 

Så det må være rom for begge kvinnetyper, de som har barn som livets mening og de som ikke ønsker seg barn.

Skrevet

jeg synes innerst inne synd på dem for alt de går glipp av, mens de sikkert synes synd på meg for alt JEG går glipp av ved å ha barn... Likevel, er jeg redd de vil angre når de blir eldre...

Skrevet

Kommer an på hvilke argumenter hun har for det. Har ei venninne som ikke skal ha barn fordi hun ikke vil legge på seg. Hun ser på sin mor og tror hun skal bli like tykk om hun får barn. I tillegg har hun ikke lyst til å slutte å røyke og ikke kunne ta seg en drink på 9 måneder. Og hva om barnet ikke blir friskt, vakkert eller hun ikke blir glad i det. Mannen har ingenting han skulle sagt, men ymter frempå om en liten en. Stakkars. Men like greit at hun ikke får barn med sånn tankegang.

Skrevet

Det er vel ikke så lurt at den kvinnen får oppdrageransvar. Her ordnet naturen det som barnevernet ofte må inn og fikse senere, etter at uegnede foreldre får barn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...