Når man er separert....

[Anonym bruker]

Og ungene er hos mor, og en av ungene på 12 år slår seg helt vrang, trosser og trasser mor og er helt umulig. Er det da gunstig å kalle inn far for hjelp til å hanskes med den umulige ungen?

 

Min kjæreste må stadig over til eksen å hjelpe til, for mor og datter er i tottene på hverandre. Jeg er unektelig av den oppfatning at det må hun klare selv. Ikke resignere å gi opp, da setter man ikke seg selv i respekt hos barna sine. Jeg hadde aldri gjort sånn i barne oppdragelsen.

I tillegg er det ko en fin måte for både eks og barnet å markere seg ovenfor mef, om hvor far liksom egentlig hører hjemme.Jeg mener han heller bør oppmuntre til selvhjelp.

 

Noen synspunkter?

[Anonym bruker]

barnet har jo skjønt at det hjelper å trasse, for da kommer pappa...

Så i lengden så er det nok ikke så lurt nei! vet ikke hvor gammelt barnet er, men de kan være noe slue små mennesker

[Gjest ->>-]

Det er selvfølgelig gunstig for barna at foreldrene kan samarbeide godt også etter et brudd.

 

Det er ikke nødvendigvis gunstig om barnet lykkes med å bevisst bruke utagering som manipuleringstaktikk fordi hun f.eks vil ha foreldrene sammen igjen.

 

Om det er et vedvarende problem kan det hende familieterapi av noe slag kunne være til hjelp.

[Anonym bruker]

For en tøffel!