VELDIG forsinket fødselshistorie:)

[lillegull2010]

Som førstegangsfødende var jeg ganske usikker på alt, og tenkte som så da jeg stod en Lørsdag morgen på kjøkkenet og trodde jeg hadde tisset på meg! Såå FLAUT! Slimproppen hadde gått få dager tidligere, men som jeg hadde lest de fleste steder, kunne det ta flere uker. Ringte til føden, der jeg fikk den vanlige protokollen: Vent å se, rier, kommer det mer vann etc. Jeg ventet, og fikk senere på kvelden besøk av svigerfar, etterfulgt av svigermor senere den natten. Vi tok tilslutt i bruk klokken, for å se om riene var regelmessige. Litt ugjevne, men siden sykehuset jeg hadde valgt var 45 min unna, tok vi turen inn. Der hadde de ikke annet enn å si: DRA HJEM! Du er mye mere avslappet hjemme, og dessuten er du førstegangsfødende, så dette tar tid!. Turen bar hjemmover, og utolmodig som jeg var klarte jeg selvfølgelig ikke å sove. Dagen derpå var riene fortsatt uregelmessig, men sterkere. Ikke at de var spessielt vonde, men nok til å irritere nattesøvnen. Ta deg to Paracet. Prøv å spis, dusj og sove sa jordmødrene. ÆH, ikke spessielt effektivt, og riene tok seg opp kraftig på kvelden. Svigermor satt med stoppeklokken, og når det tilslutt var 3 min mellom hver rie, tok vi turen til føden IGJEN!.

Igjen ble jeg sendt hjem, for jeg hadde ikke mer enn nesten 3 cm, og jeg var jo førstegangsfødende så dette tok tid! Samtidig fikk jeg noe smertestillende, slik at jeg kunne få sove litt, og alt den gjorde var å stoppe riene! FILLERN, jeg som var så godt igang. Utolmodig som jeg var tok jeg turen ut for å jogge litt, og jaggu kom riene tilbake. Riene ble sterkere, og jeg hoppet og spratt rundt i stuen for nå var det greit! To netter uten søvn tok hardt på. Kvelden kom, og samboeren min og jeg bestemte oss for å ta turen til svigermor. Der kunne jeg benytte meg av badekaret, og muligens få litt søvn der. Hele natten lå jeg der, livredd for å ikke dra unødvendig tilbake til føden, for å bli sendt hjem igjen. Dagen derpå, kom svigermor inn kl 0800 Tirsdag morgen, for å se til om jeg hadde noen sterkere rier etc. Hadde jo ikke peiling på hvordan dette fungerte, og svarte som så at det var ikke store forrandringer. Var ikke vondere heller, men var rimelig trøtt etter enda en natt uten noe søvn. Vi bestemte oss for å ta en svipp tur til nermeste sykehus, som bare lå 10 min unna, bare for å høre hva de hadde å si, og evnt få noe annet å sove på. Tok oss god tid, for her skjedde det ikke stort. Kl 1030, var vi fremme, og jeg gikk i forveien, bestemt og forberedt på å bare være en kjapp tur innom, for som sist ble jeg jo bare sendt hjem igjen. Føden lå i 3 etasje, og vips midt i heisturen, kom det en skikkelig vond rie, så jeg måtte puste og pese, med greit mange tilskuere i heisen. Nei så flaut asså, og som de glodde og var forskrekket. Hadde de ikke sett en gravid før?? Jordmoren tok meg imot, med mye stress, og jamret, åh herregud!!!, Føder du nå??.. Litt i søvnetåke, klarte jeg ikke å svare annet enn: Neida, skal bare ha en kontroll, og noe å sove på jeg, så skal jeg hjem igjen. Under undersøkelsen, så jordmoren rimelig forbauset ut, og vips gikk resten av vannet. Veit du hva, du er hele 10 cm, og skulle begynt å presse for lenge siden. Litt usikker på hva som egentlig var sagt, svarte jeg med at jeg bare skulle ha noe å sove på, så gikk alt fint. Svaret var kort: Å nei du jenta mi, du skal begynne å presse, dette har vi ikke tid til nå!... HJÆLP, nei, og nei.. Jeg er så trøtt, og trengert bare litt søvn først. Ble i hu og hast kledd opp i den største bleia jeg noen gang hadde sett, og en forferdelig trøye, og før jeg viste ord av det, var jeg på føderommet. Litt tussete i toppen, sa jeg at før noe mer skjedde, må jeg på do først. For sånn her kunne jeg ikke føde. Neida, sa jordmoren, det er bare babyen som kommer. Bestemt og trassen som jeg var, var jeg fast bestemt for at nei, jeg måtte en tur på toalettet.!! Jeg måtte på do, og kunne ikke fatte og begripe at hun ikke kunne skjønne det. Igjen var svaret, : Bare slapp av, det er bare babyen som kommer, og dessuten har du på deg bleie. Åh, den bleia ja. Tenkte nå jeg. Ble godt plassert i sengen, og alt jeg tenkte på var at samboeren min nå hadde fryktelig dårlig tid til å komme seg ned hit, for nå rekker han ikke fødselen. 5 min senere, og feilparkert var han også påplass, og maken til tiden gikk fort. Litt pressing, rare ord fra jordmor som: MAKAN til mye hår vi ser her,og vips var tulla mi ute. 40 min etter ankomst! Hun var helt perfekt, og samboeren min hadde hjulpet meg godt underveis. Tirsdag 23.03.2010, Kl 1141, 50 cm lang, og 3555g.

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Åh, hjelpes meg:) kan tenke meg du blei litt sjokka da ja! gratulerer så mye med lille jenta deres! Kos dere masse!

[Marikke]

Oi, det var litt av en historie!

 

Gratulerer så mye!!!

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Jammen med godt du reiste til sjekk, ellers hadde du født hjemme!

Gratulerer så masse. Flott historie. Klem.

[har jente og gutt og ny spire]

dette var ein koseleg historie å lese..gratulera med prinsesso med masse hår på hode;)

[Caramell, 3-barns mamma!]

Gratulere! Litt av en fødselshistorie!!

[Fruen+jente okt.10]

Oi, det var en artig historie. Håper du fikk sove litt etterpå hvertfall!

[lillespire (fire)]

Grattis, var koselig å lese, samtidig ble jeg irritert av dem som stadig sendted deg hjem, det gjorde jo att som førstgangsfødende tørr du ikke komme når du må, for du har jo hørt "dette tar tid", men godt det gikk bra da tilslutt;)