Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #1 Skrevet 30. juni 2010 Etter en natt med mye skrik og nattevåk, ba jeg pappaen om å ta over (siden han hadde sovet hele natta) kl 07. Kl 0830 våknet jeg av at lillemor skreik av full hals, jeg ble liggende litt for å høre om han klarte å roe henne før jeg sto opp. Da jeg kom inn i stua ligger pappaen på sofaen med beina på bordet og lillemor ligger på gulvet under bordet og skriker. Han har da hatt henne oppå brystet, sovnet og hun har trillet ned på gulvet. Han har ikke en gang våknet av skrikingen hennes! Jeg får tatt opp en utrøstelig liten 8 uker gammel jente og må skikkelig slå til pappaen for å få han våken. Jeg må innrømme at jeg ble så redd og sinna at jeg slo han i ansiktet flere ganger og har dårlig samvittighet for det. Jeg har aldri slått et annet menneske i hele mitt liv. Jeg må legge til at dette ikke er første gang han har "mistet" henne i gulvet, det er tredje.. Den ene gangen var da hun var ca 1 uke gammel, da var det fra senga. Heldigvis lå det noe klær akkurat der, så hun landet på de. Den andre gangen var fra sofaen det også, men den gang "bare" fra selve sofaen.. Jeg ringte til legen denne gangen pga at hun ikke lot seg trøste og virket veldig utilpass. Legen fant ikke noe galt, bortsett fra et rødt merke på venstre side av hodet. Jeg fikk beskjed om å observere henne i et døgn og ta kontakt om tilstanden hennes endret seg. Hun har virket ok resten av dagen, så jeg har ikke kontaktet legen på nytt. Jeg skulle også vekke henne om natta for å sjekke tilstanden hennes, så jeg går en søvnløs natt i møte. Akkurat det er vel ikke det verste oppi alt men.. Det jeg nå lurer på er hva jeg skal gjøre. Jeg er så sinna, lei meg, skuffa og redd at jeg klarer ikke å tenke klart selv. Jeg må også legge til at lillegull er tvilling, så jeg har jo også søsteren hennes å tenke på. Det er ikke lett å ta vare på to små jenter helt alene døgnet rundt, men jeg sliter virkelig med at pappaen i det hele tatt holder de nå. Uff, dette ble langt men må bare høre om andre har opplevd det samme og hva gjorde dere. Alle råd tas imot med stor takk.
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #2 Skrevet 30. juni 2010 Huff, stakkars deg og stakkars baby!! Har dessverre ingen gode råd å gi:( men sender deg gjerne en trøsteklem!!
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #3 Skrevet 30. juni 2010 Etter en natt med mye skrik og nattevåk, ba jeg pappaen om å ta over (siden han hadde sovet hele natta) kl 07. Kl 0830 våknet jeg av at lillemor skreik av full hals, jeg ble liggende litt for å høre om han klarte å roe henne før jeg sto opp. Da jeg kom inn i stua ligger pappaen på sofaen med beina på bordet og lillemor ligger på gulvet under bordet og skriker. Han har da hatt henne oppå brystet, sovnet og hun har trillet ned på gulvet. Han har ikke en gang våknet av skrikingen hennes! Jeg får tatt opp en utrøstelig liten 8 uker gammel jente og må skikkelig slå til pappaen for å få han våken. Jeg må innrømme at jeg ble så redd og sinna at jeg slo han i ansiktet flere ganger og har dårlig samvittighet for det. Jeg har aldri slått et annet menneske i hele mitt liv. Jeg må legge til at dette ikke er første gang han har "mistet" henne i gulvet, det er tredje..Den ene gangen var da hun var ca 1 uke gammel, da var det fra senga. Heldigvis lå det noe klær akkurat der, så hun landet på de. Den andre gangen var fra sofaen det også, men den gang "bare" fra selve sofaen.. Jeg ringte til legen denne gangen pga at hun ikke lot seg trøste og virket veldig utilpass. Legen fant ikke noe galt, bortsett fra et rødt merke på venstre side av hodet. Jeg fikk beskjed om å observere henne i et døgn og ta kontakt om tilstanden hennes endret seg. Hun har virket ok resten av dagen, så jeg har ikke kontaktet legen på nytt. Jeg skulle også vekke henne om natta for å sjekke tilstanden hennes, så jeg går en søvnløs natt i møte. Akkurat det er vel ikke det verste oppi alt men.. Det jeg nå lurer på er hva jeg skal gjøre. Jeg er så sinna, lei meg, skuffa og redd at jeg klarer ikke å tenke klart selv. Jeg må også legge til at lillegull er tvilling, så jeg har jo også søsteren hennes å tenke på. Det er ikke lett å ta vare på to små jenter helt alene døgnet rundt, men jeg sliter virkelig med at pappaen i det hele tatt holder de nå. Uff, dette ble langt men må bare høre om andre har opplevd det samme og hva gjorde dere. Alle råd tas imot med stor takk. Har heldigvis ikke opplevd noe sånt, så kan ikke komme med noen gode råd...men delte opp innlegget ditt, så det blir litt lettere å lese :-)
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #4 Skrevet 30. juni 2010 Hjelpe meg, ble nesten målløs av dette. Det eneste som kan unnskylde pappaen er at dere begge har et betydelig søvnunderskudd, og dermed ikke er passe surrete i hodet. Det er IKKE greit å ha mistet en 8 uker gml baby i golvet 3 ganger.
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #5 Skrevet 30. juni 2010 Tusen takk for hjelpen! Jeg er fortsatt helt på tuppa, så beklager at jeg ikke fikk skrevet det med avsnitt. Takk igjen.
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #6 Skrevet 30. juni 2010 Kanskje ikke akkurat den hjelpen hun var ute etter :-)
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #7 Skrevet 30. juni 2010 Huff, så fælt. Hvordan reagerer pappan på at han tilstadighet mister babyen ??? Har dere noen som kan trille tur med babyene eller noe, slik at dere får sovet litt på dagtid ? Trøsteklem til deg..
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #8 Skrevet 30. juni 2010 Nei, det kan være,men tenkte at siden hi er frustrert,redd og lei seg,at jeg kunne dele det opp for henne, så det ble litt enklere å lese,istedet for at en grinebiter kanskje sier at "det er så rotete at det orker jeg ikke å lese".
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #9 Skrevet 30. juni 2010 Dette var ingen hyggelig lesning, har dessverre heller ingen råd eller svar til deg. Skjønner du reagerte som du gjorde, man blir jo livredd også! Sånne ting skal bare ikke skje, men det skjer allikevel. Leste om en pappa som sovnet på sofaen og den lille gutten hans skadet seg/"rømte" eller et eller annet (kan ikke huske hva som skjedde, men noe skjedde i alle fall). Der ble faren dømt for uaktsomhet faktisk. Gutten var jo større en jenta deres da. Ikke så lett for deg, med 2 små jenter.... Klarer ikke pappen å hjelpe deg så barna er trygge, så må du få annen hjelp. Masse lykke til!
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #10 Skrevet 30. juni 2010 Og vi som enda har dårlig samvittighet for at vår 7 mnd gamle baby datt ned fra senga vår. Og det er to år siden! Oioi, 3 ganger på 8 uker... Shit. Seriøst. Enten må han begynne å ta noen vitamener eller noe så han klarer å holde sine egne barn eller så må du ta vare på dem selv.
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #11 Skrevet 30. juni 2010 Ha tvillinger selv og vet hvordan det er. De er ikke babyer nå lenger, men husker godt den krevende babytiden. Dere kan ikke få litt avlastning da fra noen oppegående mennesker som ikke sovner når de passer våkne babyer? Ingen familie i nærheten som kan stille opp? Jeg kan anbefale Homestart: http://www.home-start-norge.no/Default.aspx?ID=7 Det er en organisasjon som hjelper familier med spesielle behov. Sjekk ut hjemmesiden deres, kanskje de har en avdeling i nærheten av der dere bor? Ta i mot all hjelp dere kan få, og er det noen der på dagtid, så sørg å bruke tiden på å sove litt.
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #12 Skrevet 30. juni 2010 Hva sier pappaen selv da? Ta kontakt med hs for avlastning, det virker som at dere trenger det. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #13 Skrevet 30. juni 2010 Det var jo hyggelig gjort av deg. Jeg hadde et smil bak kommentaren min så det var ikke ekkelt ment :-)
Anonym bruker Skrevet 30. juni 2010 #15 Skrevet 30. juni 2010 HI her. Jeg må innrømme at jeg har ikke snakket med han om det i dag. Jeg har konsentrert meg om jentene mine og sett til at de har hatt det bra. Pappaen har jeg stort sett oversett, jeg kjenner på hele meg at om jeg skulle snakke om dette nå så eksploderer jeg fullstendig. Derfor velger jeg å ikke si så mye. Han har sagt at han like godt kunne forsvinne pga at han aldri lærer... Han har ikke en gang spurt om hvordan det gikk hos legen.. Han er sikkert både redd og fortvilet han også, men jeg vet ikke om jeg klarer å tilgi denne gangen. Første gang tenkte jeg at det var et uhell og det kan jo skje, vi avtalte at han aldri skulle ha de i sengen siden han ikke helt vet hva han gjør på når han sover. Andre gang nekta jeg han å holde de når han var trøtt, fulgte med med haukeøyne. Men det glir desverre litt ut når jeg ikke får noe særlig med søvn. Det er jeg som tar de om nettene pga at han er helt fjern da. Så han får jo hvertfall 6-8 timer søvn hver natt.. Han kan da ikke kreve mer enn det med små barn i hus.. Eller?
-Hengebuksvinet- Skrevet 30. juni 2010 #16 Skrevet 30. juni 2010 Er pappaen engasjert og invorlvert i barnas hverdag sånn ellers? Gjør han sin del av husarbeid, trilling og alt det andre som må til? Er han helt på tuppa av dårlig samvittighet? Om ikke har du nok truffet på en av de ansvarsløse idiotene som vil skuffe deg gang, på gang, på gang. Har selv en sånn far til min førstefødte, men det gikk jo veldig greit siden vi hadde bare en. Jeg elsket å gjøre ting med barnet, og han motsatte seg alle intianativ for å knytte han mer til barnet. Uansett. Lykke til. Ikke vær redd for å be om hjelp, håper du har noen rundt deg som kan stille opp. Tror de fleste kommuner tilbyr avlastning, og vær da helt ærlig på at du er alene om det meste. Stor klem.
Gjest Skrevet 30. juni 2010 #17 Skrevet 30. juni 2010 Signerer Hengebuksvinet, og hvis det er sånn ståa er så får du trøste deg med at dersom du holder ut med fyren kan det hende han kommer mer på banen når barna er store nok til å være med og sparke ball og sånt ...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå