Hvem vil ha meg nå?

[Anonym bruker]

Eksen min ville ikke og nå sitter jeg her med to små på fire og ett. Vi klarer oss helt fint og har fått et bra sted å bo, men nå må jeg etterhvert ut på "markedet" igjen og det synes jeg er tungt. Hvem vil vel ha ei med "bagasje"? Og hvordan treffer man noen når minstemann kun overnatter hos pappa en gang i uka?

 

Misforstå meg rett, jeg er ikke på desperat jakt. Synes i grunn det er litt deilig å være alene og å slippe å føle at det man gjør ikke er godt nok. Men en eller annen gang håper jeg jo at jeg får meg ny kjæreste - men hvem vil ha meg nå...? Sukk...

[Anonym bruker]

Det går helt fint ! Du finner nok en kjæreste igjen når tiden er moden. Kos deg sammen med barna dine sålenge:=)

En som forelsker seg i deg bryr seg ikke om du har barn.

Den ene kvelden du har "fri" er vel nok,det finnes kjekkaser overalt,butikken,treningssentret og på div. dating sider på nettet.

 

Jeg er 100% alene med min sønn,fikk meg type når han var ca 7 mnd. (var aldri sammen med bf da )

 

Lykke til :=)

[Anonym bruker]

Jeg fikk meg type når min var 10 mnd, alt går an:)

[Anonym bruker]

Du kan bli overrasket om hvor mange menn som liker kvinnfolk med bagasje!

jeg vil tørr påstå at jeg er en av de jentene som er populære blant menn, ikke pga av at jeg er penere, snillere, mer sexy enn de andre damene osv, men noe er det som gjør at menn viser meg oppmerksomhet.

Dette var jeg vant med før jeg fikk barn. Så ble jeg alene, utallige kg mer enn jeg hadde før barn, ammet enda minstn og jeg følte meg mildt sagt dømt til å være alene for alltid. Vel, jeg tok et grep på livet. Gikk ned de nødvendige kg etter fødslene, begynte å tenke litt på meg selv å ta vare på meg opp i all galskapen som kalles skilsmisse og alenemortilværelsen.

Jeg ble mer populær blant menn enn noen sinne. Det er en viss styrke i å ta vare på barn alene, å vis omsorg og kjærlighet er noe menn faktisk setter pris på.

Den mannen du møter å blir forelsket i er ikke automatisk det rette valget for deg, din forelskelse og hva som er best for deg å barna er ikke nødvendigvis det samme. jeg var SÅ betatt i en mann som ikke hadde kunnet funnet plass i mitt og barnas liv, så de følelsene måtte jeg bare pakke vekk.

 

Jeg fant drømmemannen etter 1,5 år alene med barna. Han har barn han også, og han skjønner hvilke prioriteringer man har når man er forelder. Jeg var ikke på leting, heller ikke han. Men vi fant hverandre.

 

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Du finner deg en kjæreste etterhvert. Jeg er alene med en på 2 år og en på 5 år. Barnefaren flyttet ut for 1 1/2 år siden. Jeg er på dating side på nettet og treffer nå en der. Han har og barn så vi er i samme situasjon. Har truffet flere gutter som ikke synes det gjør noe om enn har barn.

[Anonym bruker]

Det er ikke noe problem.

 

Jeg var alene i mange år, har aldri følt meg så ettertraktet før jeg.

[Anonym bruker]

Skjønner tankegangen din jeg, jeg har to små som bare har 15 mnd mellom. Og faren har ingen samvær over hodet.

 

Hvem har lyst til å kaste seg inn i et forhold med noen som har to små barn tenker jeg. Og som atpåtil aldri har en frihelg eller noe slik at man virkelig kan bli kjent uten barn tilstede. Det er 2 år siden bruddet og jeg har ikke hatt mulighet til å date (jeg er litt hønemor når det gjelder hvem som passer barna mine og jeg hadde ikke familie eller stort med venner der jeg bodde.)

Men heller har jeg ikke hatt sjangsen til å møre nboen som ville date meg.

 

Nå har jeg tatt konsekvensen og flyttet nærme familie slik at jeg har barnevakt om noen jeg liker (som liker meg) skulle dukke opp.

 

Så får jeg bare håpe at det er noen der ute som syntes jeg er så bra at de vil ha meg selv om to barn kommer på kjøpet.

 

Mye av grunnen til at jeg tenker slik jeg gjør er at jeg selv har litt motforestillinger til å skulle date noen med barn. Hehe

Men dukker drømmeprinsen opp så ordner det seg vel.

 

I mellomtiden koser jeg meg med barna, venner og familie. Å være alene er i det sore å hele ikke så værst, skulle abre ønske jeg hadde den armkroken å sitte i noen ganger.

[Anonym bruker]

Milde himmel!

Du synes ikke du har det litt travelt nå da?

Du er nyskilt med en på ett og en på fire, markedet er der og du trenger ikke begi deg ut der enda. Kos deg med barna, be familien om litt hjelp om du kan. Når du begynner å trives skal du se at det dukker opp noen :-)

 

[Anonym bruker]

Kjønner tankegangen:P Har et barn på snart 2 og en i magen.. åssen skal jeg finne meg en mann..=/

[Anonym bruker]

Anonym 21:13 - Jeg skrev jo ikke at dette var noe som trengte å skje nå, tvert imot. Det skulle vel fremgå ganske tydelig av innlegget? Greia er at det føles litt håpløst på mange måter når man har blitt kastet bort som søppel av han man ofret alt for. Jeg er ikke yngre eller slankere enn jeg var da jeg var ledig sist og da er det litt skremmende å tenke på neste fase, når den enn kommer.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er også nettopp blitt alene, og skjønner deg veldig godt.

Jeg er mitt i sorgen ennå. Og er redd for å bli såret igjen.

 

Men jeg håper jeg en dag vil oppleve kjærligheten igjen..

Alle sier jo: klart du vil finne deg en, en som er mye bedre. Du som er så søt og snill osv.

Men klarer ikke helt å høre på dem (