Igangsatt fødsel - utmerket fødselsopplevelse! Laaaang historie:)

[Pinnus]

Har hatt flere samtaler med KK gjennom svangerskapet angående forløsning ettersom jeg har en del hofteproblemer og mange operasjoner bak meg. På samtale i uke 32 ble det besluttet at jeg skulle komme i uke 37 for vurdering av igangsetting, prate med jordmor om tilrettelegging av fødsel med tanke på stillinger osv og en prat med anestisilege angående tidlig setting av epidural.

Uke 37 - 18.juni ble det forsøkt å skremme meg fra igangsetting da dette ville føre til en lang, tung, hard og vond fødsel. Jenta ble målt til 3600g og jeg hadde fremdeles 3,5 uke igjen til termin 12.juli. Kan tro jeg var redd for hvordan jeg skulle klare å få henne ut om hun fikk ligge der inne 3-5 uker til! Bestemte meg for å kjøre hardt på mitt og ville bli igangsatt så snart man kunne. Legen konstanterte at jeg ikke var moden i det hele tatt, utførte en motvillig stripping og gav meg ny time ondag 23.juni for igangsetting. Verken jordmor eller anestisilege var tilstede som lovet.

Onsdagen kom, og denne gangen hadde jeg fått time hos overlegen på avdelingen. Han ville ikke sette igang da, men lovet at jeg skulle få bli satt i gang på fredag 25.juni, da ville jeg være fullgått 38 uker. Han strippet også litt og konstanterte ingen åpning og ingen modning. Han skulle skrive et notat på at denne gangen skulle jeg faktisk settes i gang. Jeg spurte hvorfor verken jordmor eller anestisilege hadde vært til stedet som lovet, og fikk beskjed om at siden jeg hadde hatt epidural før syntes de ikke dette var nødvendig.

Fredag 25.juni. Stilte på KK klokken 09, klar for noen lange og tunde dager på KK. Fikk tatt sparketest og jenta var i utmerket form, som hun har vært hele svangerskapet. Klokken 11.30 kom jeg inn til legen. Enda engang kom listen med skremselspropaganda. Lang prosess, hard, vond, barnet kunne bli stresset, høyere sannsynlighet for forløsning med tang, vakum, haste-ks osv. Jeg stod på mitt og ville ha inn ballongen så vi endelig kunne komme i gang. Legen gadd ikke engang å sjekke om noe var modnet, bare satt inn ballongen. Fikk beskjed om at jeg skulle komme tilbake dagen etter kl 07.30 for å fjerne ballongen. Den ville sikkert ikke falle ut av seg selv siden jeg ikke var klar for fødsel. Ble også lovet, atter en gang, at når jeg kom tilbake skulle jeg få snakke med anestisilege og jordmor om tilrettelegging.

 

Vi reiste hjem og jeg syns ballonkateteret gjorde forferdelig vondt. Hadde lest at det kunne være litt ubehagelig, men ikke at det skulle være smertefullt! Tok to paracet og la meg til å sove litt. Bestemte meg for at hvis ingenting hadde skjedd til morgenen etter måtte jeg kanskje gi meg og bare vente noen dager til for å se om fødselen ville starte. Jeg hadde selvfølgelig ikke lyst å påføre babyen min stress med kjemisk behandling eller en lang og hard fødsel.

Sov til klokken 17 da jeg ikke hadde sovet noe særlig dagen i forveien, og smertene var mye bedre. Forsøkte å kjenne litt på kateteret, men det satt bom fast. Klokken 20 fikk jeg plutselig en del kynnere, bare de kom i nederste del av magen i stedet for oppe, slik de pleide. Etter en liten stund begynte jeg med rieteller, bare for å se om det var noe regelmessig ved dem. Gjorde overhode ikke vondt og kateteret satt fremdeles som støpt. Men riene var regelmessige fra første stund. Klokken 22 tok det seg kraftig opp og jeg googlet opp alt jeg kunne finne om rier siden jeg ikke aner hvordan dette skal kjennes ut. Var sikker på at nå måtte vel noe skje, men avventet med å ringe KK. Visste hva de ville si; ”Du er ikke i gang siden kateteret ikke har falt ut, bli hjemme.”

Kl 24 var riene fryktelig vonde og jeg ringte KK likevel. Fortalte at riene hadde vært regelmessige helt siden de startet klokken 20, men at kateteret fremdeles satt fast. Fikk beskjed som forventet. ”Du er ikke i fødsel, spis litt, ta en dusj og legg deg.” Jeg tok meg en dusj mens jeg hamret hodet i flisene og sengen kunne jeg bare glemme. Klarte verken sitte eller ligge. Travet rundt i leiligheten, fremdeles med katetert godt inne. Kl 04 ringte jeg igjen, hadde så fryktelig vondt og kunne ikke forstå at det ikke engang var begynt å åpne seg. Begynte å angre på hele greien, hvor skulle denne smerten ende? Fikk samme trivilige jordmor på telefonen som sa at jeg noe motvillig skulle få komme inn, men at jeg ikke kom til å ha det særlig bedre der inne. Som førstegangsfødene og igangsatt kom det til å bli en lang helg og jeg kunne ikke få noe smertelindring siden fødselen ikke var startet. Ventet en liten halvtime til før vi satte oss i bilen. Tenkte at jeg fikk heller bare dra opp der nå, for ble det noe verre kom jeg ikke til å klare å sette meg i bilen. Vi var fremme kl 05, tok 30 min på en tur som vanligvis tar 3 min. Samboeren min måtte kjøre i 10km/t hele veien og jeg satt ikke nedpå setet et eneste sekund.

Ble tatt i mot av en søt, men noe passiv jordmor. Hun satt på sparketest og riemåler, før hun gikk ut igjen. Jeg lå og vrei meg på benken og hun sjekket kateteret. Det satt fremdeles fast og hun kom ikke inn for å sjekke åpningen. Hadde en sånn ny type kateter med en ballong på innsiden og en på utsiden så hun kom ikke til. Hun gikk for å finne ut om vi kunne få en fødestue eller om vi måtte sette oss bort på observasjonsposten og vente på timen jeg hadde kl 07.30. Så forsvant hun. Klokken 07 ble det bestemt at jeg kunne få en fødestue ettersom de hadde ledig og så var det vaktskifte og ny jordmor. En dansk vikar fra Rigshospitalet i Danmark, min reddende engel.

Hun fant en prekestol og noen satte noen akupunkturnåler. Hjalp meg med pustingen og jeg følte meg litt tryggere på at nå skulle jeg endelig bli tatt på alvor. Klokken 08 sa hun at legen var forsinket pga et nødstilfelle og at jeg måtte vente litt. Hun syns likevel det var merkelig at verken akupunktur eller pusteøvelser hjalp og når jeg kastet opp av smerten tok hun saken i egne hender, heldigvis. Spurte først om hun skulle bestille epidural til meg. Ble passelig sjokkert siden de sjeldent tilbyr dette, men takket ja og gledet meg over at jeg endelig skulle få slappet litt av! Under neste rie dro hun bare ut kateteret og sjekket om der var kommet noen åpning. Så tok meg i armen og sa ”Vet du hvor mange cm åpning du skal ha?” 2-3cm svarte jeg og håpet at noe endelig var på gang. ”Du skal ha 10 cm og nå har du 9cm! Du skal føde nå!” Mannen min spratt ut av stresslessen og så ble det endelig fart på sakene. Jordmor kledde av meg i en rasende fart og kastet klærene til mannen min som fikk dem ut av veien. Hun spurte om jeg ville komme opp å stå litt siden vesla fremdeles lå høyt oppe i bekkenet. Reiste meg opp og peste gjennom 30 min til med rier og så kom presset. Da var det ned igjen i sengen. Jordmor fikk en superrask innføring av hvordan bena mine kunne holdes og så var vi i gang. Hun holdt den ene foten og mannen den andre. Han som hadde trodd han skulle sitte i en stol og være ute av veien;) Han fikk være med å både holde, presse og puste! Så begynte folk å strømme til når de skjønte at her hadde de gjort noen seriøste feilberegninger. Jordmor kastet dem alle på dør og sa at her hadde hun full kontroll og hun skulle gi beskjed om hun trengte noen av dem. Ble veldig glad ettersom jeg var strålende fornøyd med hvordan hun håndterte situasjonen og ønsket ikke innblanding fra noen andre. Hjertelyden til småen ble sjekket kontinuerlig og var helt fint hele veien, jordmor ble rett og slett overrasket over hvor stabil og fin den var. Etter 1,5 time med pressrier og en meget sliten mor kom tulla endelig ut kl 10.13, 26.juni. 3530g, 36cm rundt hodet og 51cm lang. Scorte 10 på Apgar og ammet utmerket fra første stund.

Jeg fikk noen voldsomme etterrier som dessverre ødlagte mye av tiden rett etter fødselen. Endte med noen trykk på magen for å få ut mye koagulert blod, ultralyd og undersøkelse, et par utvendige sting og to sprøyter med heftig smertestillende. Men så skulle jeg endelig få nyte småen. Hun hadde kost seg hos pappa hele tiden og dette har utvilsomt gitt dem et sterkt bånd.

Tok 22 timer fra kateteret ble satt inn til det hele var over. 14 timer med rier men kun 10 av dem vonde. Trengte ingen annen form for modningspiller eller drypp, ble naturligvis ingen epidural og det gikk kun 5 timer fra jeg kom inn døren på KK til hun var ute. Vondt, men absolutt overlevelig! Jenta er i storform og vi reiste hjem etter to dager. Hun ammer fint, sover mye og er kjempesnill med mor og far:)

 

[Gjest]

For en fin historie!

Tårer i øynene her.. Åh, kos dere masse masse sammen!!

 

Og gratulerer med ei perfekt lita tulle!!

[<3guttemamma<3]

Ååh.. Fikk tårer i øynene jeg nå!

Nå må dere kose dere masse med den lille prinsessa, og lykke til videre!

 

Gratulerer så mye!

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Nå gråter jeg. For en historie! Er som min jordmor sa til meg ettersom jeg var engstelig får å føde i ferien, at ingen er som de danske jordmødrene. Mye flinkere og vennligere (tar seg mer tid til deg)

Gratulerer så mye med tulla. Kos dere masse. Klem

[bamali 2rosa og 1blå]

Gratulere så mye med jenta:)

[Marikke]

For en fin historie! Gratulerer!!

[Gjest frøken_førstegangsprøver]

Gratulerer så mye med gullet! Bra det endte såpass greit i forhold til hvordan du ble behandlet i begynnelsen! Syns leger burde høre mer på pasientene sine når det gjelder sånne ting!

 

Kos deg masse med vidunderet, gleder meg til det er min tur!

[Arw1 fikk juli-jente:-)]

Gratulerer så masse med jenten din! Hørtes ut som en jordmor som jeg vil ha og:-))

[Arw1 fikk juli-jente:-)]

Gratulerer så mye meds jenten din! Hørtes ut som en sånn jordmor som jeg også vil ha:-) Fødte du på KK her i Bergen?

[Pinnus]

Tusen takk alle sammen!

Fødte på KK i Bergen ja! Ikke veldig imponert over pasientbehandlingen deres, men var så heldig å få denne fantastiske danske vikaren. Unner alle som skal føde i Bergen i sommer å få henne eller en annen trivelig dansk vikar!

[Mammaønske]

Takk for at du delte historien din Linn! Flott at du har stått på for igangsetting og at alt gjekk bra :-)

 

Kjenne eg e sinna på KK då, djesus christ for eit opplegg! Eg snakka med ei hyggelig jordmor på Storken tilfeldigvis på ein bursdagsammenkomst her for leden og skal så komme meg inn der om eg kan ;-)

 

Gler meg kjempe mykje til å hilse på vetlejenta!!!

[mammaløve]

Fatastisk historie Linn! Det måtte bare ha vært utrolig deilig å høre at du hadde 9 cm når du forventa 2-3 Glad for at alt gikk bra til tross for masse tull. Store store lykkeønskninger herfra

[Pinnus]

Tusen takk dere! Nå gleder vi oss masse til neste mage-/babytreff;) Storken var aldri i et alternativ for meg pga at jeg skulle ha epidural. Det ble det imidlertid aldri noe av uansett, men det virker som en mye mer avslappet avdeling. Sikkert veldig kjekt å føde der uten alt maset som er nede på Føden.

 

Ja, KK kommer til å få en klage fra oss. Ikke på avgjørelsene dem har tatt, men på måten man blir behandlet på. Ikke minst måten man blir snakket til i telefonen når man ringer inn dit. Som om jeg var 12 år og ikke visste noe. Da jeg ringte klokken 04 og hadde hatt regelmessige rier i 8 timer fikk jeg beskjed om at hun kunne høre på stemmen min at fødselen ikke var i gang. Da hadde jeg nemlig ikke kunnet prate. På dette tidspunktet hadde jeg sikkert 5-6-7 cm åpning, hvem vet;) Folk takler smerte forskjellig, syns det er en rart at de stiller "diagnosen" sånn over en samtale. Jeg fortalte om riene, og de var både lange og tette nok men det var visst ikke så viktig...

 

Hehe, ja det var veldig spesielt å få høre første "åpningstallet" på 9 cm! Husker jeg tenkte " å nei, nå er det ingen vei tilbake!" Man fikk litt dårlig tid til å innstille seg på at nå var det faktisk igang, men samtidig så utrolig deilig å tenke på at det ikke var mange timer igjen med smerte. Og at det ikke kom til å bli så veldig mye verre. Klart pressriene også var vonde, men på en helt annen måte.

 

Lykke til med fødslene deres jenter, kanskje sees vi til og med før den tid:)