Fadder valget - ikke medlem av statskirken

[Anonym bruker]

Vi har nå valgt oss faddere til jenta vår. Eneste er at søsteren min ikke er medlem i statskirken. Er det noen som vet om om det er mulig å ha egne faddere som ikke blir ført opp i kirkeboka? Kan de evt bli med opp under dåpen?

[Clipse]

En fadder påtar ser en ansvarsfull oppgave. Fadderen skalfor det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”.

 

Det er meningsløst og ikke velge kristne faddere. Om du ikke synes det er så farlig, hva er vitsen med dåpen da?

 

Dåp er tull!

[plass'n]

Å ikke stå i statskirken er ikke det samme som at en ikke kan be og oppmuntre et barn til å høre om jesus. Det kan være mange grunner til at en ikke er medlem av Den Norske Kirke.

Clipse - du uttaler deg på en merkelig måte, syns jeg.. Å ønske barnet sitt en trygghet fra høyere makter kan da ikke være så forferdelig?

Hvis barnet har to faddere som hører til i Den Norske kirke, så kan de godt ha andre faddere i tillegg som ikke er medlemmer. Slik er bestemmelsen.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Min manns bror er utmeldt av statskirken, men er fadder på vår yngste.

 

Vi ønsket han skulle ha en spesiell tilknytting til barnet. Dette synest jeg var uproblematisk. De andre fadderne var medlem av DNK.

 

(Men han har nok ikke fulgt veldig godt opp, men det er en helt annen sak)

[Anonym bruker]

Jeg er fadder for ei uten å være medlem av statskirken. Nå er ikke medlemsskap i statskirken synonymt med å være kristen- du kan godt være kristen uten å ha noe medlemsskap noen steder eller være medlem av menigheter e.l. utenfor den norske kirke, og det er greit hvis jeg har forstått det rett. Du kan også være medlem uten å egentlig være kristen- noe som kanskje ikke er fullt så bra, men som jeg tror gjelder for mange. Det viktigste (for kirka) er at vedkommende er kristen og vil følge opp sine kristelige plikter ovenfor barnet. Når det er sagt så er jeg selv ikke kristen heller, og gjorde dette tydelig for de som valgte meg som faddere, men de ønsket likevel meg som fadder (og hadde da antakeligvis andre faddere som var mer kristelige... aner ikke om de måtte forsvare dette ovenfor presten eller ikke, men jeg hadde ingen samtaler med presten i forkant). Jeg takket da ja for tillitten, og var fadder (og bærer) for barnet, og stiller heller opp for barnet på annet vis enn den kristne delen av det.