Hvorfor er det slik...

[Anonym bruker]

... at de som er single og ikke har det bra alene fordi de trives best i et forhold, får høre fra andre at man først MÅ begynne å like singellivet og trives godt aleine, ikke være avhengig av en partner følelsesmessig, for å kunne skape et forhold senere? Og sier at de som ikke har det bra alene, er ikke attraktive, virker desperate osv. Og at man MÅ slutte å lete etter mannfolk for å finne en, for "han kommer når du minst venter det". Hva med alle som fant seg en partner på sjekkerunde på byen, og de 1000-vis som har funnet seg make på nett? De LETER nettopp etter en partner for å etablere et forhold...

Synes her på DIB er det mange som tror at det som er rett for dem selv MÅ være rett for alle andre. Mange som ikke skjønner at folk faktisk er forskjellige. Noen vil ha mann, noen vil ha barn, noen vil ikke ha noen av delene. Noen vil være husmor, og noen vil gjøre karriere. Synes det blir litt dumt å komme med sånne bombastiske utsagn som det her er nevnt.

Jeg selv trives ikke alene, er ikke skapt for å være alene, og det er min personlighet. Når jeg forteller til venninnene at jeg synes det er trist at jeg har vært singel i flere år uten å finne noen, så sier dem at jeg MÅ begynne å elske singellivet for å være attraktiv... Null forståelse med andre ord. Så jeg lurer på, er det virkelig slik at bare de jentene som IKKE vil ha forhold og som trives med singellivet, som nettopp ender i et forhold? Rådvill!

[lengter daler ned i skjul...]

Man har jo alltid hørt at menn liker å "jakte", at jente ikke er for tilgjengelig liksom. Men akkurat som at alle jenter er forskjellige så er alle menn forskjellige også.

 

Men jeg tenker at hvis man er singel og ikke liker det, leter etter en mann, ikke trives alene osv så er man ikke så lykkelig, og det vises ofte, men s hvis man er glad, fornøyd, ikke konstant på let etter en mann men koser seg som man har det nå, så gir det en veldig positiv utstråling og glød som gjør at menn legger merke til deg og liker det han ser.

 

Er jo mye mere tiltrekende med en jente som virker lykkelig, selvsikker, glad og fornøyd osv, enn en som ser ut å ønske noe mere, leter etter aktuelle kjærester osv.

[Anonym bruker]

Men er det bare de sterke, lykkelige og blide jentene som får kjærester? Synes jeg hører støtt om jenter med depresjoner, lav selvtillit, angst osv osv som har fått seg type. Jeg er ikke konstant på let etter en mann, men jeg KOSER meg ikke med å gå til sengs alene hver kveld, se på TV alene, aldri snakke med noen voksne og sitte i huset nesten hver kveld hele året og se på PC/TV eller lese bok. Hvordan blir man lykkelig når man ikke er skapt for å være alene? Klistrer på et falsk smil og later som man er kjempeselvsikker?

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes heller det er de som har selvtillit og er vakre som er single. De styggeste i klassen min giftet seg først.

[Villa Perlesukker]

Kanskje man skal høre på det alle sier fordi det rett og slett er erfaringer. Når alle eldre sier: ta det med ro han kommer når du minst venter det, så må du nok bare smøre deg med tålmodighet og vente tror jeg;)

 

Kan si deg at da jeg var singel var jeg en flittig dater på nett. Sa gladelig ja til guttene som ba meg på kino, fester, treningsturer etc. Er sikker på at jeg ila et år datet over 50 gutter. Sliten og helt ferdig med menn dro jeg på fest. Dreit i hva jeg hadde på meg og tok med meg en flaske hvitvin.

 

Hadde bestemt meg for å holde meg unna menn den kvelden. Livet var faktisk ganske kjipt den dagen.

 

Så på den festen på Frogner.... traff jeg gulesider. Det tok litt tid etter vi møttes før vi ble et par selv om jeg ble med han hjem på fest sammen med noen andre den natten og overnattet....

 

Livet er rart. Jeg skjønner du er utålmodig men : you cant hurry love! you just have to wait

 

Klem til deg

[lengter daler ned i skjul...]

ja men jeg mente ikke at at pene jentene får kjærester, jeg synes ikke det å ha selvtillitt og å være lykkelig/tilfreds med livet er det samme som å være pen.

[Anonym bruker]

Takk for klemmen. Jeg er IKKE utålmodig, men mitt problem er at jeg i løpet av mitt snart 30 år lange liv ALDRI blitt vist interesse til av et mannfolk, bortsett fra et par-tre stk som ville ha seg et nummer. Det er jeg selv som jobbet hardt for å sjarmere faren til mine barn. Jeg sjekker ALDRI opp folk på byen, pynter meg normalt osv... Likevel blir jeg aldri tilbudt drink, bedt opp på dans, prøvd å bli sjekket opp osv. Og jeg vet at jeg er normalt pen, slank og klarer å kle meg stilmessig greit.

Når det gjelder nettet, du sier at du har datet over 50 gutter, og sa gladelig JA til date. Hva hvis INGEN på nett viser interesse, og når du ber noen på kaffe/date, så vil dem ikke komme? Jeg har vært registrert på match og møteplassen ifjor, med sånn VIP-medlemskap, og har fått tilsammen 4 brev i løpet av året fra disse nettstedene. 2 av brevene var invitasjon til uforpliktende sex.

Så JA, jeg har prøvd å ikke stresse, virke "cool" på fest, er alltid glad og smilende de få gangene jeg er ute på byen, og koser meg med dansing/venninner osv. Så jeg vet faktisk IKKE hva som er galt med meg...

HI

[Villa Perlesukker]

Tja jeg vet ikke hva som er bedre jeg da:

 

1. ha menn som vil date deg kun for å få deg i senga

 

2. ikke date i det hele tatt

 

Jeg har en god kompis som driver eget firma, er ingeniør, toppleilighet på Grefsen, ingen barn og som leter etter den rette. Kanskje en date med han hadde gjort seg OM du bor i Oslo hihi....han har det på samme måten ....

 

Siste var bare en spøk da men jeg skjønner hva du sier Enn å få venner til å fikse deg en date? Da jeg var singel sa jeg hver gang til mine venninner at de måtte huske på alle single kompiser når vi skulle ut

 

 

[Anonym bruker]

Bor nok litt langt fra Oslo ja Men går alltid ut alene, har enda ikke fått noen venninner der jeg bor nå. Så må nok skaffe meg date på egen hånd

HI

[Anonym bruker]

Du sier du ikke er utålmodig, men du virker faktisk ganske desperat.

 

Når det kommer til å finne en partner så nevner du at du aldri blir sjekket opp på fest eller på nettet. Begge disse stedene er i mine øyne dårlige steder for å finne en partner for livet.

 

Når man er avslappet og ikke "på jakt" hele tiden treffer man faktisk veldig mange trivelige og morsomme mennesker. Enkelte av disse kan etter hvert bli venner om man ønsker det og en og annen kan kanskje til og med være interessante som partner. Og disse menenskene kan man treffe hvor som helst, på jobb, på bussen, i butikken osv osv.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke desperat nei. Men ser ikke for meg å treffe venner eller eventuell partner i potetkøen på butikken

Man treffer ingen i sin egen stue. Når man har barn på fulltid uten avlastning, så er de eneste stedene for å treffe folk enten på nett, eller på en sjelden tur på byen. Jeg har kortlaging og datakurs som hobby, der får man heller ikke truffet noen. Buss har vi ikke der jeg bor, og på jobben er alle opptatt Mange som finner seg partner på nett, bare se hvor mange som er registrert på forskjellige sjekkesteder, nettby osv...

 

Jeg bare undrer på hvorfor jeg med normalt utseende, flink til å danse, som smiler veldig ofte, aldri tiltrekker mennesker av motsatt kjønn. For jeg bare synes det er rart.

HI

[Anonym bruker]

Forresten, så tror jeg IKKE på at man kan utvikle vennskap til noe mer. Har en del gode kompiser, både på nett og som stikker innom på besøk, og de ser på meg nettopp som en kompis, verken mer eller mindre.

Jeg mener at forelskelse er ikke noe man kan styre, du blir bare forelsket. Og kanskje derfor jeg ikke er forelsket i noen av mine kompiser da...