Gå til innhold

Fra akutt keisersnitt til drømme fødsel ( langt )


Anbefalte innlegg

Skrevet

førstemann ble forløst med akutt keisnitt, pga at morkaken løsnet. Var en ganske dramatisk opplevelse. Startet med styrt blødning hjemme, ble hentet i ambulanse og lagt rett på oprasjons bordet. Det ble full narkose, fikk ikke se baby'n før ettet over ett døgn. Men det gikk bra med oss begge. Og 2 år etterpå ble jeg gravid igjen.

 

Jeg fikk termin 22. Juni, våknet natt til 11 juni med sterke kynnere. Var sikker på at noe var igang. Men det tok seg liksom aldri opp til å bli ordentlig vondt. Tok en dusj og 2 paracett og gikk og la meg. Da jeg våknet var alle tegn på at noe var i gang borte.

 

Fredag ble til lørdag 12 juni, og den natten sov jeg kjempe godt. vi hadde akkurat kommet hjem fra en tur på akvariet, jeg hadde lagt småen for en liten lur og la meg på sofaen da jeg hørte denne kneppe lyden jeg har lest om her inne så mange ganger. Jeg kom meg opp av sofaen, fikk 1 ri og så gikk vannet mitt med ett splasj. Klokken var da akkurat passert 2.

 

Ropte til samboeren min vannet mitt har gått! Og kom meg inn på badet. Måtte forsikre meg om at det var fostervannet og ikke blod (som sist). Fostervannet hadde en fin farge, og slimproppen gikk samtidig. Vannet forsatte å gå vær gang jeg beveget meg, så stappet ett svært håndkle ned i trusen.

 

Ringte opp på føden og fikk beskjed om å vente på rier. Siden jeg hadde hatt keisersnitt med førstemann ble jeg regnet som førstegangs

fødene. Fikk time på observasjons posten dagen etter og beskjed om at Viss det ikke startet av seg selv så ble jeg nok satt igang på mandag.

 

Da jeg la på tenkte eg at dette kom nok til å ta vinter og vår før det skjedde noe. Ringte til min mor som skulle være barnevakt og ga

beskjed om at vannet hadde gått. Men ingen hastverk, riene hadde ikke

begynt enda.

 

Fant fram rietelleren på Internett, småen våknet og vi satt på Madagaskar. Rundt halv fire begynte riene, i begynnelsen var det 4 minutter i mellom riene og de varte i rundt 40 sekunder. De var allerede ganske vonde og jeg som ville føde uten epidural begynte allerede her å drømme om smerte lindring.

 

Det tok seg fort opp til å være rundt 2 minutter imellom riene og jeg var bekymret for om alt var normalt ( med tanke på forje fødsel). Mamma kom heldigvis og jeg husker jeg spurte " skal det være så vondt ?" , hun svarte tørt at " ja, og værre skal det bli". Oppmuntrene.

 

Samboeren min måtte ringe opp på føden, klarte ikke snakke selv riene var så intense. Vi fikk beskjed om å komme opp når vi følte for. Jeg prøvde å bite tennene sammen og holde meg hjemme så lenge som mulig. Jeg var livredd for å komme opp å ha 1 cm åpning for så å bli sendt hjem igjen, som jeg hadde hørt så mange bli.!

 

Klokken fem bestemte vi oss for å dra, heldigvis har vi kort vei til sykehuset for de 5 minuttene i bil var grusome. Hadde 3 rier på den lille turen opp.

 

Vi ble tatt imot av en fantastisk jordmor, det første hun ville gjøre var å ta en ctg for å se hvordan babyen hadde det og for å måle riene. Det var grusomt å måtte ligge i ro under riene. Jordmoren hjalp meg med å fokusere på pustingen under riene, det tok ikke bort smertene men det hjalp å ha noe å fokusere på under riene.

 

Jeg ble undersøkt og jordmor fortalte at her var det 4 cm åpning. Ble veldig overrasket. Hun sa samtidig at herfra regner man en time Per cm . Jeg fikk tilbud om klyster og takket ja, Vet ikke om det hadde noe effekt for klarte ikke holde på det i mer enn en ri.

 

Etterpå spurte hun om jeg ville prøve badekar, for å slå ihjel hvertfall en time. Noe jeg takket ja til. Hun gikk for å gjøre istand badekaret, da vi kom inn på badet var lyset av og mange stearinlys tent i rommet. Det var en kjempe avslappende atmosfære i rommet. Det varme vannet var helt fantastisk. Fikk ett sett med 4 forfærdelig vonde rier, og så kom det en pause på sikkert 5 minutter. Det var fantadis å slappe av i vannet. Men plutselig følte jeg at jeg måtte fryktelig på do (trykketrang), jeg for opp Av badekaret og satt meg doen. Var sikker på at jeg skulle bæsje.

Det hadde jo bare gått en halvtime siden jordmor undersøkte meg, skulle det være sånn som dette i kansje fem- seks timer ? Sambo ringte på jordmor og jeg forlangte epidural !

 

Jordmor ba meg holde igjen, det var uheldig å trykke for tidlig. Jeg fikk på meg en sykehus skjorte og kom over i fødesengeb og trilt til Fødestue. Jordmor undersøkte meg igjen, samtidig som jeg igjen forlangte epidural! Hun ser på meg og sier at ingen jordmor i verden vill gi deg epidural, og forsetter med at hun nok må ringe på litt assistanse. Jeg blir bekymret og spørr om det er noe gale ( Flashback fra forje fødsel) . Hun svarer at vi pleier å være 2 når vi tar imot babyen, du har ti cm åpning og hode til babyen står godt nedi bekkenet. Det er bare til å trykke når du føler for.

 

 

Det var en stor befrielse å kunne trykke. Smertene forsvandt, det tok ett par press rier før jeg tørde å ta ordentlig i. Pausene var fantastiske, greide å slappe av og være i pausene. Det var helt uvirkelig, endelig skulle det skje.Jordmor ba meg se ned og jeg Så hodet i åpningen. Jeg fikk beskjed om å holde igjen og ja, det var jo kjempe lett! På neste ri kom hode, barnepleieren framprovoserte en ri til og da kom hun med hånden samtidig med hode. Klokken var da 19 40 og vi hadde fått prinsessen vår.

 

Hun var helt blå, navlestrengen rundt halsen og en gang rundt foten. Jordmor spurte pappa' n om han ville klippe navlestrengen og det ville

han såklart. Jordmor ringte på hjelp for babyen var medtatt, jordmor forklarte at det ikke var så kjekt for baby'n når det gikk så fort. Hun hadde svelgt en del fostervann og trengte litt starthjelp. hun fikk ett bad og oxygen. Så fikk jeg henne på brystet! Fantastisk følelse!

 

Hun var 3950 gram, 52 cm og 37 cm rundt hode.

 

Jeg var bekymret for at jeg hadde revnet fra nord til sør siden det gikk så fort! Men utrolig nok ingen invendige rifter kun en liten utvendig som trengte to sting.

 

Det var helt uvirkelig når det var over, en fantastisk fødsel over all forventning. Det værste var egentlig å ikke vite at det skulle skje så fort. Det var helt grusomt å ha det så intenst vondt å tenke at dette kansje skulle vare opp mot ett døgn.

Jeg rakk ikke en gang å bli sliten, og tenkte etterpå at dette kan jeg gjøre igjen i morgen! Smertene var fæle, men belløningen var fantastisk! Det er sant som folk sier, man glemmer hvor vondt det var.

 

Vi har hatt gulsott og litt ammeproblemer, men det kommer seg og blir bedre vær dag! Føler virkelig at jeg har opplevd 2 ytterkanter av hvordan en fødsel kan være!

 

Vill med dette takke for meg her, lykke til!

Så snakkes vi på din baby!

 

 

( sikkert litt skrivefeil... Det gikk litt fort )

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ååååå for en fantastisk fin fødsels historie. Tårene triller her jeg sitter og leser!

 

Kjempe godt å høre at man kan oppleve to så forskjellige fødsler! Hadde to helt i ytterkanter jeg også,men ikke på langt nær så ille som deg!

 

nå venter jeg nr 3, og satser på at den blir lik min forrige og gjerne lik din også!

 

Nyyyyt hverandre og tiden som kommer, så sees vi på din baby snart! (3,5 uker til termin)

Skrevet

Tårene triller her.. Så fin fødselshistorie!!

 

KOS dere masse masse!!:D

Skrevet

For en flott historie. Ble rørt jeg også. Så fint at du fikk en god opplevelse denne gangen. Det fortjente du. Klemmer.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...