Er jeg en udugelig stemor?

[angels4]

Jeg og min mann har 6 barn til sammen. Jeg har tre fra før (6,11 og 15) og han to. og så har vi en sammen på 1 år. Mine barn er hos oss stort sett hele tiden. de har ingen kontakt med sin biologiske far lengre pga alkoholisme. Så min mann blir nærmest som en pappa for de i ett og alt.. Barna hans fra tidligere er hos oss forskjellig. den eldste på 14 er her tirsdag til mandag annenhver uke og hun yngste på 7 er her torsdag til mandag annenhver uke og onsdag ettermiddag andre uka. Jeg var veldig dårlig under denne siste graviditeten. Ble sykemeldt tidlig. Pluss at hans barns bio mor beg å trakasere meg, ant pga sjalusi. Fødselen gikk ikke som jeg hadde tenkt og ble en traumatisk opplevelse. Slet en god stund med vonde tanker og var i veldig dårlig form. Har aldri kommet meg skikkelig til hektene fysisk. Fant for litt siden ut at jeg ant har noe feil i fordøyelsen. kroppen tar ikke opp nok b12, jern eller folat. Lagrene var tomme, så det var ikke rart jeg har følt meg dårlig. Uansett. .Pga dette har min mann tatt seg veldig mye av mine barn. Jeg har ikke følt at jeg har fått stilt opp nok for de og tatt meg av de. og det er en stor sorg for en mor.

Pga sykdom har jeg ikke klart å innvolvere meg så mye i stebarna mine, men har jeg hatt ungene alene har de alltid vært på lik linje. Fått samme omsorg og samme ting. Når mannen min er til stede trekker jeg meg tilbake. Dels pga helsa og dels pga at jeg synes han skal være hovedpersonen når de endelig er her. Hun eldste smelter inn i resten av flokken lett, men hun yngste som er her bare 4 dager har store problemer med å dele faren sin med alle andre. Noe som kan være forståelig siden hun ser han minst. Probl er at hun eier han med hud og hår og henger rundt han hele tide og maser. Han lar henne holde på, sikkert pga dårlig savittighet eller sorg fordi hun er her så lite. Det skaper endel ubalanse i fam. at hun blir gullunge i et og alt.pluss at han er veldig var på all negativitet mot henne. De andre barna blir lei seg og føler seg forskjellsbehandlet og jeg blir irritert. Saken er den at hans x er en veldig kontrollerende og manipulerende person og gjør alt for at barna skal være her minst mulig og han får ikke ha yngste like mye som eldste. Forstå det den som kan. Han er en flott mann og en super pappa og det er ingen grunn til at de ikke skal være her 50% begge to. Yngste får han i alle fall ikke ha noe mer, og den eldste sørger moren for at er veldig opptatt med fritidsinteresser der ute hvor hun bor. Stort sett sover hun bare her, evnt noen timer lekser her. det er det vi ser henne. Siden hun konkurrerer med hest sørger også moren for at de velger stevnene som er i våre helger. Kort sagt. det er ikke mye vi ser de barna hans.. Her om dagen tok jeg opp temaet ang den yngstes oppførsel og at han ser på henne med et helt annet blikk enn sine to andre bio barn (krever ikke at han skal elske mine tidl bio barn på samme måte) Sa at han måtte prøve å kjempe mer for å få henne flere dager, så ting blir litt mer naturlig når hun kommer til oss. Da tente han på alle pluggene og beg å beskylde meg for å være en dårlig stemor. ..

 

Jeg, med sykdom og fire egne barn jeg ikke klare å følge opp 100% og har konstant dårlig samvittighet for ikke å klare finne på aktiviteter med de. . ble så lei meg. De få tilfellene jeg har hatt barna hans når ikke han har vært til stede har jeg absolutt gjort mitt beste for å få nærere kontakt med de, og vi har det koselig. Men med en gang han dukker opp er jeg luft for de barna, da gidder de ikke gjøre ting jeg gir de beskjed om og hvis jeg sier nei til noe går de videre til han og spør igjen.Men det er greit for meg å trekke meg tilbake når han er der. Jeg har ingen interesse av å konkurrere med han. Heller ikke har jeg den samme muligheten til å få så nær kontakt med de som han har med mine. De har jo sin mor (selv om hun ikke er riktig vel bevart) og de er her så lite. Siden han ikke ser at jeg engasjerer meg når han er borte, er det for han ikke eksisterende.(barna hans forteller aldri noen ting, hverken positivt eller negativt. men jeg ser at de trives sammen med meg. Men av lojalitet mot moren og faren sin kan de liksom ikke like det offentlig) Han mener det er så skjevt fordelt at jeg må engasjere meg mer i de. Jeg klarer knapt nok å engasjere meg i mine egne barn, så de må vel få lov komme først når jeg endelig klarer å gjøre noe. .Må poengtere at jeg ikke gjør forskjell når de er her. Da har alle det likt. Jeg må vel få lov til å gjøre ting sammen med mine egne barn når stebarna ikke er her, hvis jeg skulle greie og orke det, eller må jeg vente da til stebarna er her også. . Har ikke mine krav på å ha mamman sin litt for seg selv?

Nå er jeg bare lei meg og føler mannen min har sviktet meg, for jeg har hele tiden trodd at han har forstått hvor dårlig jeg har vært. så nå er det en litt kald front mellom oss. . Vet ikke hvordan jeg skal tekkes alle bra nok jeg. . Fått medisiner, så beg vel sakte men sikkert å bli bedre snart. beg også i jobb igjen i august. Hvordan skal jeg noen gang klare å få et bedre forhold til noen jeg ser så lite i tillegg til at jeg skal beg å jobbe oppå alt også. Jeg kan jo ikke sette stebarna forran mine egne. . .

 

[Anonym bruker]

Først av alt vil jeg anbefale deg å snakke med legen din om en sykemelding når du skal tilbake i jobb, slik at du kan komme deg litt mere på fote og også få orden på familieforholdene. For tidlig til bake i jobb kan føre til at du går på en skikkelig smell.

 

Det andre jeg vil si er at sykdom, særlig langvarig sykdom sliter enormt på et forhold og den andre parten, egentlig sliter det mer på de voksne, enn hva det sliter på barna. Her snakker jeg av erfaring.

 

Deretter virker det som om du har en skikkelig flott mann som er veldig generøs ovenfor deg og dine tre barn fra tidligere forhold, han har tatt godt i mot dem. Han tar seg godt av deg når du har vært syk.

Du bør kanskje være ekstra oppmerksom på han og hans behov, og vente litt med kritikk av han og oppdragelsen av hans yngste særkullsbarn. Du får nå medisiner og kommer gradvis til å bli sterkere, og kan gi mere til både egne barn og til stebarna.

 

Særkullsbarna dine er såpass store at du kan snakke med dem. Fortelle dem at du er svak nå, at du kommer til å bli bedre. Gjør litt det samme som med stebarna yt ekstra for dem når mannen ikke er der, slik at han ikke ser det, da blir det også ikke eksisterende.

Han føler nok at han gjør rettferdig mot alle barna både dine, sine og felles, men føler kanskje ikke at du gjør det samme? Når han er så flink med dine barn, og sikkert føler han er flink selv, føler han vel ekstra sårt på at du ikke er like flink med hans barn, og når du da kommer med kritikk blir det ekstra ille.

 

Det er jo samme følelsen dere sitter med her. Du føler du ikke får gitt nok til dine barn, og har lite å tilby hans barn. Han føler han ikke får gitt like mye til sine barn som han gir til dine barn. Derfor vil han gi litt ekstra. Ha litt respekt for hverandre og rydd opp i denne isfronten. Forklar han hva du mener.

 

Når det gjelder sjuåringen hans, som skal beslaglegge og klenge på sin far, er det en problemstilling litt for seg selv. Det er en svært ødeleggende adfærd i en familie og det er en adferd man ofte ser hos særkullsbarn. Vi har slitt mye med dette i forhold til hans sønn, og tidvis også hans datter.

 

Slik markering dreier seg om markering, posisjon og makt! Foreldre har lett for å tro at det dreier seg om kjærlighet, savn og sorg. Jeg har selv to barn, som er våre fellesbarn. De prøver seg også av og til å skulle lage det til at den ene er MIN favoritt. Du er min mamma, ikke x eller y sin mamma! Ene kommer bort å skal sitte på fange og lar ikke den andre få komme oppå.

Jeg er egentlig en mor som koser mye med barna mine, men om jeg merker at de holder på med kosing bare for å erte den andre. Jeg er mamma sin gull klump, du er bare sølvklumpen, da slår jeg hardt ned på det. Slik skal man ikke ha i en familie. De får ta ting på tur, når de krangler om å gå først etc. da blir det elle-melle. Foreldre må være tydelig på at de ikke har en favoritt. Om han ikke ser det selv akkurat nå, vil han innse det snart når ting får roet seg i familien og du blir bedre.