Blir man noen gang helt lykkelig?

[Anonym bruker]

Lurer litt på dere som har brutt opp et ekteskap og har barn som seiler mellom to havner.

 

Når dere igjen finner lykken og starter en ny familie, er det da normalt å tenke på at man faktisk har vært på samme sted en gang før, bekymre seg for barna og om de takler nye småsøsken.

 

Litt rart å tenke på at jeg er midt i en drøm, med verdens mest nydelige mann og kan få alt jeg ønsker meg men at jeg ikke helt klarer å nyte det fordi jeg føler ting er sårt for eks og barna.

 

Jeg har ikke følelser for min eks la meg si det helt klart. Han mishandlet meg og barna i flere år og etter noen år som singel har jeg funnet lykken igjen. Men etter at jeg i årevis har blitt tråkket på og slått føles det så rart at jeg skal få være så lykkelig.

 

Dagens sukk fra meg.

[Anonym bruker]

Et flott innlegg som var litt trist å lese. Det er nesten som om du ikke unner deg selv å være lykkelig. Du må tenke på det at nå er det din tid å være glad - det er ikke tid til å tenke tanker som "fortjener jeg dette?".

 

Jeg vet ikke hvordan barna dine har det, men om de en gang har blitt mishandlet og har det bra nå, så er mine tanker at de nå har det mye bedre. Tror barna dine er glad i de nye småsøskene sine. Barn forholder seg mye mer enkelt til omgvielsene enn vi voksne tror. Så ikke kvel deres lykke med tanker om at de kanskje egentlig ikke har det så bra.

 

Jeg hadde brydd meg fint lite om hvordan eksen din har det. Joda han er far til de eldste, men han er voksen og det er ikke din oppgave å gjøre han lykkelig.

 

Lykke til med et supert liv:)

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:)

 

Det er nok sårene fra tiden som har vært som gjør at jeg faktisk ikke helt klarer å gi slipp på angsten jeg har hatt. Å ha en ny kjæreste som hele tiden sier positive ting og sier at hans mål er å gjøre meg lykkelig er for meg kanskje vanskelig å forholde meg til.

 

HI