Emil i Lønneberge...

[Anonym bruker]

Noen flere en meg som reagerer på den groteske måten faren til Emil behandler Emil på? Jeg blir helt satt ut når han løfter ungen opp etter ørene å lugger han.

[Anonym bruker]

Synes Emil-historiene er herlige jeg. Og at faren virkelig elsker sin "håpløse" gutt er jo veldig tydelig selv om den tidens krav til disiplin tvinger han til "ekstreme" tiltak. Du må huske at på den tiden var det helt vanlig, akseptert og til og emd forventet å gi ungene bank og ris på blanke messingen.

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Jeg synes òg at fortellingen om Emil i Lønneberget er herlig. Vi var i Astrid Lingrens verden forrige helg (kan anbefales) og min datter på ville bare være i Lønneberget sammen med Emil.

 

Men man ser vel ikke på Emil for å tips om barneoppdragelse akkurat, og som det er skrevet over her, så er dette skrevet i en annen tid. Og det er vel ikke akkurat barneoppdragelse som er fokus i A. Lindgrens historier heller, bare tenk på Pippi for eksempel, en liten pike som gjør som hun selv vil, og klarer seg helt alene.

[Anonym bruker]

På den tiden ble jo Emil fint behandlet... Var jo vanlig med både belte- og bjørkeris og sikkert det som værre var på den tiden...

 

Syns Emil er en fantastisk flott historie jeg, elsket av både voksne og barn. Man kan ikke ta alt bokstavlig, og heller ikke overføre historiene til dagens samfunn. Emil er underholdning OG historie !!

[Anonym bruker]

Tja, sprø besteforeldrene dine om hva som var vanlig avstraffelsesmetode da de var små...

 

For oss virker det grotesk, men slik var det faktisk.

 

Synes Emil og resten av Lindgrens herlige verden er fantastisk flott jeg.