Å bli sammen med en alenemor. Skummelt?

[Anonym bruker]

Noen alenemødre som har hatt en litt trøblete start på forholdet fordi typen synes det er skummelt å gå inn i et forhold der det er barn inn i bildet?

Trenger solskinnshistorier :-)!

[Anonym bruker]

Har ikke vært trøblete i det hele tatt... Kjæresten min er atpåtil noen år yngre enn meg, og selv om han ikke er superkomfortabel i alle situasjoner med barnet (Les: bleieskift ) så triller han vogn og legger på dagtid og mater som ingenting. Han leker og prater med ham (11 mnd) og han henter ham om natta hvis han gråter, er alene med ham hvis jeg stikker ut en tur og tar det hele helt naturlig.

 

Jeg er forøvrig 24 år Har ikke opplevd at barnet mitt er en hindring, en jeg datet tidligere var så klar for å stifte familie osv, og han synes det var helt flott at jeg hadde barn fra før. Så de finnes de mennene og.

[Anonym bruker]

Gikk inn i forhold med en på 27 når jeg var 25 og alenemor til en på 5. Har aldri hatt det trøbblete,

 

Og dette var en mann som ikke visste om han ønsket seg egne barn engang. Han har vært flott med "mitt" barn fra starten av, og selv om jeg var redd i begynnelsen for å gi han noe ansvar for "mitt" barn, tok han selv initiativ selv til å oppdra barnet som sitt eget.

 

Nå har vi vært sammen 11 år og har to til! :-)

[Anonym bruker]

Klart de får litt angst ( er jo bra , det betyr at de forstår at det følger att ansvar med på kjøpet)Min erfaring er at det er viktig å gi den nye kjæresten tid...blir man pappa på vanlig måte tar det jo 9mnd fra man får vite at man skal bli pappa til man blir det...jeg var alenemor og lot kjæresten min ta gradvis mer og mer ansvar, og delta mer og mer ut i fra det tempoet han (og barnet) følte seg komfortabel med .Nå er han like mye pappa for det barnet som for det vi har sammen:-)