Greit nok med "åpent hus"...men..

[Anonym bruker]

Som 5 barns mor er jeg vandt med at det "alltid" er barn i og rundt huset.. Til middag, kvelds, overnatting etc etc...)

Og det gjør meg ingenting! Synes det er/ har vært ålreit - har jo blitt godt kjent med barnas venner

 

Men - nå kjenner jeg det begynner å bli "litt nok"....på en måte.

Før vi flyttet hit, bodde vi litt mere landlig til, slik at ungene var med hverandre hjem etter skole og slik.

Nå er de 2 eldste nesten voksne, og eldstemann bor for seg selv. Vi har flyttet til rekkehus, og synes det er rart at det fortsatt er slik at det er her alt skjer!

 

Minste på 6, tror visst dette er et hotell, og at det kun er her hun og hennes nabo-venner/venninner kan hente ting. Alt skjer her. Skal de hente vann til lek, vannballonger, såpebobler etc, så blir det hentet her. Skal de leke med dukker og slik, er det her alt blir dratt med ut. Blir de "sol-lei" og vil inn å kjøle seg litt ned, er det her de alltid går inn!!

 

Er de tørste, sultne, må på do og lignende...er det også her det skjer...

 

Synes det er litt rart, da nabobarna jo bor i naboleiligheter eller rekkehus ved siden av..Hvorfor kan de aldri hente ting der? Sjeldent jeg sier nei til ting - men i dag måtte jeg bare. De ville inn litt, og jeg sa til henne at siden rommet hennes ikke var ryddet siden de lekte her i går, fikk de gå til noen andre å leke i dag.

Men... det skjedde ikke. Da leka de ute istedet...

 

Grrr.. Hvorfor må alt skje her?? Hele tiden?? Flere ganger i timen?

 

Måtte bar få ut litt frustrasjon... Men, andre som har det slik og kanskje? Og hva gjør dere med det? Vil jo ikke "skremme" vekk vennene hennes heller, liker at de føler at dette er et hjem de kan føle seg trygge i og like å komme til. Men, noen ganger blir man litt frustrert ja..

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt topp at det er her "alt skjer", da har jeg kontroll på ungene og vennene deres. Er bare kjekt at det er her de søker.

 

Kanskje det er du som begynner å bli litt lei og gammel?

[Anonym bruker]

Kanskje det )

 

men, som jeg sa, så synes jeg det er ålreit. Men, litt rart og - at de aldri går til vennen vegg-i-vegg og henter ting der....

 

Jeg har jo fortsatt kontroll på vennene selv om de går inn nabodøra og henter saker og ting, går på do osv osv der i ny og ne og. Det er bare at det skjer ALDRI! Datteren min på 6 tør ikke engang ringe på døra der, siden hun ikke kjenner foreldrene.... Det er faktisk litt trist og....

 

[Anonym bruker]

Her er det jo kun du som kan sette grenser. Unger gjør det de er vant til og prøver seg igjen og igjen etter å ha fått beskjeder.

 

Jeg mener at du har laget litt ris til egen ræv ved å la dem holde på.

 

Hilsen annen fembarns-mor med mindre tålmodighet og unger som holder seg til mine grenser.

[Anonym bruker]

Jeg husker det var slik hjemme, da jeg var liten.

Vi var alltid hjemme hos meg. Det var der vi spiste, overnattet, lekte mm.

De andre hadde stadig unnskyldinger om det ikke passet å komme hjem til dem. Og nå i voksen alder har jeg jo forstått hvorfor det aldri passet.

Forskjellige problemer i hjemmene gjorde at vennene ikke ville ha besøk eller fikk lov til å ha besøk.

 

Men husker jeg syntes det var så kjedelig å alltid være hjemme hos meg.

Nå i ettertid er jeg SÅ glad for at jeg hadde et hjem som var åpent for alle. Det er noe jeg virkelig prøver å videreføre til mine barn