Endelig født!!! Men ingenting gikk etter planen... (langt)

[IreneSofie]

Jeg gikk 14 dager over tiden før jeg endelig ble igangsatt. Dessverre skulle dette bli et lite helvete. Startet torsdag kl 09.00 med ballongkateter. Jeg var ikke det spor modnet og livmormunnen var hard og tykk:( Ble lagt inn på et rom på sykehuset og så var det bare å vente til kateteret falt ut. Jeg syns ikke det var vondt å få satt inn kateteret, men syns det var ganske vondt å gå med det. Det sprengte liksom innvendig, pluss at det satt i gang småvonde rier (noe som selvfølgelig skulle være positivt).

 

Etter 12 timer falt kateteret ut, og jeg fikk modningspille ved livmormunnen. Fikk sterkere rier nå og hadde rier med 10 min mellomrom frem til klokken 4 på natten. Da startet tettere og vondere rier. Så gikk jeg med sterke rier med fem minutters mellomrom på et venterom i 13 timer (uten noe søvn) før jeg ble lagt inn på føden. Dessverre hadde jeg bare 3 cm åpning etter 13 (!!!!) vonde timer med rier. Jeg fikk lystgass i to timer, men ble så sliten av å ha vondt uten noe fremgang at jeg til slutt ba om epidural. Det fikk jeg heldigvis med en gang. Etter en time til, tok de vannet mitt, så lå jeg med epidural i 3 timer til. Da hadde jeg vært på føden med sterke, tette rier (4 rier på 10 minutter) i 5 timer, og fortsatt bare 3 cm åpining!! Jeg var supersliten, og så satte de drypp på meg.

 

Av dryppet fikk jeg feber og ble veldig kvalm, så jeg fikk antibiotika. Så "sluttet" epiduralen å virke (eller den fungerte ikke optimalt som jordmor formulerte det) og det gjorde satans vondt for jeg ble så sliten av feberen... Da de justerte opp mengden i dryppet var jeg så sliten at jeg bare ville gi opp, og jeg hadde ikke krefter til å takle flere rier. Jeg hadde etter 36 timers slit 4 cm åpning! Da jeg skalv, kastet opp, hadde feber, epidural i ryggen som ikke fungerte, drypp i armen, antibiotika i andre armen og jeg trodde jeg skulle dø av utmattelse og smerter, kom legene fram til at det måtte bli keisersnitt. Babyen viste også tegn til stress på grunn av riene av dryppet, og det var altsor lite framgang til å fortsette.

 

Keisersnitt var noe jeg absolutt ikke ønsket meg, men på det tidspunktet i den tilstanden, og etter et smertehelvete i 1 og et halvt døgn, så lød løsningen keisersnitt som en drøm for meg. I en utrolig skrall tilstand ble jeg så trillet rett inn på operasjonssalen. De skrudde opp mengden epidural og snittet ut skatten min. Selve inngrepet gjorde også litt vondt, da jeg var våken og de røsket og slet i kroppen min. Selv om jeg var bedøvet av epiduralen var det ganske ekkelt og siden babyen satt fast i bekkenet mitt reiv og sleit de noe voldsomt.

 

Da babyen endelig var ute etter en to døgn lang "fødsel", fikk jeg vite at det var flaks at de hadde valgt keisersnitt når de gjorde, fordi babyen hadde kilt seg fast nede i bekkenet. Han lå med ansiktet mot åpningen (stjernekikker) og hadde øret mot skulderen slik at hodet var helt skeivt og han hadde en voldsom knekk på nakken. Han hadde også navlestrengen surret tre ganger rundt halsen. Hadde de prøvd å pushe en vanlig fødsel lenger, hadde jeg kanskje ikke hatt babyen min levende hos meg nå. Helt grusomt å tenke på... Heldigvis gikk alt bra til slutt, og resultatet.. er helt perfekt! Han tok ikke skade av den harde medfarten han fikk! Men grøss for en fødsel. Vet ikke om jeg tør å prøve å føde vaginalt igjen... Men jeg vil jo få keisersnitt dersom jeg ønsker det til nestemann, uten diskusjon fra jordmødre etc...

 

Likevel har jeg tenkt å få flere barn. Den herlige gutten min er jo verdt alt det vonde... Heldigvis er jeg en av svært få som opplever en så fæl fødsel. Ingen andre i familien min har hatt fæle opplevelser, så jeg var nok bare uheldig denne gangen.

 

Ikke meningen å skremme noen altså, men bare å oppfordre spesielt dere som skal bli igangsatt på å lese om keisersnitt også og forberede dere på at det kan (25% sannsynlighet iflg statistikken) ende opp i ks. Så les om ks og vær forberedt så slipper dere få "sjokk" dersom det skulle komme til å ende opp helt annerledes enn planlagt!

 

Lykke til!

 

*Lykkelig mamma*

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Huff, her triller tårene mine for deg! Litt av en opplevelse du måtte gjennom. Er kjempeglad på dine vegne for at alt endte så bra. Godt du ikke har fått helt skrekken. Gratulerer så masse. Stooor klem.

[petite fleur]

Å gurimalla, for en fødsel, stakkars deg :-( Jeg hadde også epidural som sluttet å fungere og drypp på full guffe, så akkurat den biten vet jeg hvor vondt det er. Men din fødsel var jo mye verre.

Godt at de fikk hentet ut gutten i tide!

 

Gratulerer så mye, forresten. :-)

[A.S]

Gratulerer sååå mye.

Hvil ut og kos deg så mye med lille prinsen

Du har vært fantastisk uutholdende og samtidig klart å tenke klart, til tross for alt dette du har opplevd. Godt jobba!

Klem *

[sprellemor]

Oj, det var dramatisk. Men gratulerer så mye. Deilig å være ferdig med både svangerskao og fødsel, tenker jeg. Kos dere :-)

[IreneSofie]

Takk, jenter. Ja det er deilig å få lagt dette bak seg og gått videre. Reiser hjem fra sykehuset om en time. Gleder meg til å komme hjem med lillegutt:)

[mammaen til 2+1]

Gratulerer så masse med en liten prins!!

 

Tenkte jeg skulle råde deg til å ta sønnen din med til kiropraktor (en som er spesialist på barn) og få han sjekka der om et par uker. Høres ut som en tøff fødsel både for deg og den lille, de kan utvikle KISS og kolikk.. og andre ting av låsninger de får under fødsel.