Synes du det er greit å bli satt i gang?

[snøfilla - mamma til 2]

4 dager på overtid og kontroll i morgen. Vil jo allere helst at dette skal starte av seg selv, for jeg hører bare skrekk-historier om dem som blir satt i gang...

 

Synes du det er greit om du må bli satt i gang? Vil du heller bli satt i gang enn å gå 14 dager på overtid?

[Caramell, 3-barns mamma!]

Huff, håper virkelig jeg slepper det. Så greit når naturen får gå sin gang, selvom det kan ta laaaang tid før noe skjer.. Blir et nederlag for meg om jeg må få drypp altså.. men har 12 dager igjen, så alt kan sje. Og ER jo moden,, så tror vi slepper unna her hvertfall... HÅPER!

[Hjertelyd & Knøtteline]

Jeg er førstegangs men ut fra det jeg har lest og lært om emnet vil jeg heller gå på overtid i 14 dager enn å bli satt i gang. Jeg velger å ha tro på at naturen går sin gang og ordner opp når det er tid for det. Selvsagt er det kjipt, men sånn er det bare. Vi er jo mennesker, ikke timeplaner eller klokker (selv om permisjonsreglene bygger på det, virker det som).

 

Terminfastsettelse er ingen ekstakt vitenskap, og jeg "vet" ikke når jeg ble gravid. Uansett eggeløsningsdag kan det jo også gå noen dager til egget fester seg etc. UL-termin er også usikkert - man anvender så vidt jeg vet to forskjellige metoder bare i Norge som begge gir forskjellige resultat.

 

Synes det blir mye ensidig fokus på termindag - burde man heller bruke terminuke? Når man er sliten og alle forventningene er rettet mot en spesiell dag uten at noe skjer tror jeg det blir enda verre å gå overtid.

 

Mitt standpunkt forutsetter selvsagt at det ikke er noen fare for barnet og at det er medisinsk forsvarlig å vente på å bli satt i gang! Dette bør selvsagt overvåkes nøye av JM/sykehus når man er mer enn 1 uke over tid, noe jeg har inntrykk av at også gjøres. De gangene det har gått galt med mor/barn pga overtid er det vel sykehuset som ikke har gjort jobben sin med å følge med og følge opp sv.skap på overtid.

[petite fleur]

Hvorfor er det et nederlag å få drypp? Greit at er kjipt og vondt, men det er jo ikke som om man bestemmer dette selv.

 

Jeg håper virkelig at ting starter av seg selv, men samtidig er jeg livredd for å gå for lenge på overtid. 1 uke er greit for meg, men har hørt så mange skrekkhistorier om de som går så lenge som 18 dager over.

[Juli.mamma til 4.]

Jeg har gått 11-11-12 dager over med mine barn.

Det tør jeg ikke denne gangen, lest for mye om hvor alvorlig overtid kan være for bebien.

Har termin Mandag 19 Juli.

Time på sykehuset Fredag 23 Juli. Der vil legen hjelpe til med å ta vannet..

[Tredje drøm]

Jeg har bare positive opplevelser rundt det å bli satt igang. Da jeg var 11 dager over termin med nr 2, ble jeg satt igang. Det hele tok bare 2,5 timer fra det startet. Gikk fort og greit, men vondt fordi det var så intenst - lite pauser mellom riene. Men siden det gikk så raskt, ble jeg ikke så utmattet. Nå var jeg moden og dermed temmelig klar. Det holdt at de tok vannet, så startet riene av seg selv. Fikk drypp i tillegg, men veldig svakt.

Tror at det varierer veldig fra person til person hvordan det oppleves å bli satt igang. Alt kommer jo an på hvor klar kroppen er, - tror også det har noe å si om man har født før eller ikke. Men hvert tilfelle må nok vurderes individuelt. Jeg tenker man ikke skal settes igang for enhver pris uten å vente litt (så lenge alt er bra med mor og barn), men samtidig ikke gå altfor lenge over tiden. Viktig med oppfølging i hvert fall.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, etter å ha lest artikler som denne og liknende vil jeg MYE heller bli satt igang senest 1 uker over termin enn å måtte gå 14 dager på overtid...Har ikke nerver til slikt sjansespill med babyens liv gitt:/

 

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6545065

 

http://www.dagensmedisin.no/debatt/2009/12/16/hvor-mange-barn-bor-do/index.xml

[Monique8]

Jeg går definitivt heller 14-15 dager over enn å bli satt igang. Jeg har vært igjennom 6 fødsler (7 barn), og alle fødslene har vært styrtfødsler. De jeg har bært lengst har jeg gått 8, 14 og 15 dager over med. Da jeg gikk 15 dager over fikk jeg lov til å gå 17 dager før jeg evt ble satt igang pga helg akkurat da ) Legene vegrer seg for å sette meg igang fordi jeg føder så raskt. De vil meg rett og slett ikke så vondt. Jeg får jo heller ikke noe smertestillende pga at det går så fort. Og da vil jeg ikke, om jeg kan unngå det, gjøre noe som kan forårsake enda verre smerter enn det det er når ting skjer av seg selv.

 

De sjekker jo tilstanden underveis, så jeg er ikke redd for at babyen skal lide fordi om jeg evt går 14 dager over før noe skjer. Og mine svangerskap har jo vist at jeg bærer mine barn lenge, så det er nok det som er "normalen" for meg ) Ingen av barna mine har forøvrig vist noe som helst tegn på å ha vært innabords for lenge.

[Hjertelyd & Knøtteline]

Forskning på feltet er heller ikke entydig slik norske medier skal ha det til. Hvis du leser (seriøs) amerikansk forskning fremgår det at igangsettelse er like sannsynlig å gi alvorlige komplikasjoner som å gå lenge over.Det samme mener Bjørn Backe som er leder i Norsk gynekologisk forening. Denne informasjonen "drukner" litt i det at det nå skal endres rutiner for igangsettelse - noe jeg mistenker skyldes like mye ressursprioriteringer og behovet for planlegging på norske sykehus som medisinske forhold (fødsler starter jo gjerne på natten - de som blir igangsatt blir det på dagen...) Dessuten mister man jo permisjonstid når man går over terminen - noe som er utrolig tullete spør du meg.

 

Synes Monique8s historie viser et godt poeng: Hun har mange sv.skap bak seg og har gjennom de lært at hun "bærer lenge". Vi er jo ikke klokker eller kalkulatorer! Alle som har drevet med dyr og avl vet at drektighetstiden er forskjellig fra dyr til dyr. Det er naivt å tro at det skal være forskjellig for mennesker bare fordi man har reist seg på to ben og utviklet tomler.

 

Som jeg skrev i mitt første innlegg vil jeg ALDRI nekte å bli igangsatt hvis det er medisinsk begrunnet i barnets helse. Men hvordan man kan forholde seg til termindato som "fasit" for når barnet kommer kan jeg heller ikke forstå. Hvordan kan man bestemme hvor lenge barnet skal være i mors liv når man ikke vet hvor lenge det faktisk har vært der?

 

Det er ikke fordi jeg ser på det som et "nederlag" å bli satt i gang - men jeg mener at igangsettelse innebærer en risiko som jeg vil utsette barnet mitt og meg selv for. Statistisk sett er igangsatt fødsler mer kompliserte, tar lengre tid (derav behov for mer smertestillende), fører oftere til bruk av vakum eller tangforløsning og keisersnitt, samt at riene blir unødvendig smertefulle. Strengt talt kan man snu problemstillingen på hodet og spørre hvorfor noen vil utsette barnet sitt for det med mindre man må.

 

Forstår at jeg gjør meg "upopulær" på forumet med å flagge dette standpunktet så kraftig - en av grunnene til at jeg gjør det er de som ikke vil bli satt i gang skal slippe å føle seg rare eller unormale eller velge å bli satt i gang bare fordi "alle andre" her ønsker det.

 

Håper på forståelse - dere som har tatt deres valg har helt sikkert deres egne grunner for det og jeg skal ikke kritisere dere personlig for det valget - jeg vil bare ikke ta det samme.

[snøfilla - mamma til 2]

Signerer det du skriver her Hjertelyd:

 

"jeg mener at igangsettelse innebærer en risiko som jeg vil utsette barnet mitt og meg selv for. Statistisk sett er igangsatt fødsler mer kompliserte, tar lengre tid (derav behov for mer smertestillende), fører oftere til bruk av vakum eller tangforløsning og keisersnitt, samt at riene blir unødvendig smertefulle. Strengt talt kan man snu problemstillingen på hodet og spørre hvorfor noen vil utsette barnet sitt for det med mindre man må."

 

I tillegg må jeg inrømme at det er litt nederlag. Når man ikke klarer å bli gravid "av seg selv" (den lille i magen er prøverørsbaby), så vil man jo gjerne komme naturlig i fødsel. Liker ikke tanken på at kroppen min ikke fikser noe som helst på egen hånd...

 

*gruff*

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Frederik Frøen, avdelingsdirektør Folkehelseinstituttet presiserer;

 

Kunnskapsgrunnlaget peker mot at kvinner bør tilbys induksjon en gang mellom én og to uker etter termin. Et slikt tilbud består av muligheten til å ta et informert valg, det betyr ikke obligatorisk induksjon av alle. Hun bør selvsagt selv få velge å gå over 42 uker - med tilbud om regelmessige kontroller.

 

Dette er også konklusjonen til de nyeste retningslinjene fra National Institute for Clinical Excellence i Storbritannia som norske helsemyndigheter har lagt til grunn i de fleste svangerskapsrelaterte spørsmål - og som danner grunnlaget for vår svangerskapsomsorg. En fersk kunnskapsoppsummering fra Stanford University konkluderer på samme måte, likedan fra Yale;

 

”Alle normale svangerskap bør gis enhver anledning til å gå spontant i fødsel. Når kvinnen har kommet en uke over termin, og før hun kommer to uker over, bør hun tilbys undersøkelse, og tilbys å velge mellom å bli igangsatt eller fortsatt overvåking, avhengig av hennes ønsker og lokale muligheter. Man må respektere valget til de som velger fortsatt overvåking, og tilby undersøkelse minst to ganger i uken.”

 

Tilbudet ved Rikshospitalet om å tas inn til kontroll en uke over termin, ha spillerom i den uken, og tilbys igangsettelse før man går inn i overtidsperioden to uker etter termin, er helt i tråd med alle de fremste kliniske anbefalinger i verden.

 

Men Rikshospitalets og de britiske retningslinjer er i strid med gynekologforeningens nasjonale retningslinjer (http://www.legeforeningen.no/id/131797.0). Disse anbefaler første overtidskontroll to uker over termin, utvelgelse av de som bør igangsettes av medisinske årsaker eller hvor livmormunnen er særlig gunstig for igangsetting, men ellers igangsetting til alle tre uker over termin. Det er disse retningslinjene vi er bekymret for, og som vi hadde håpet gynekologforeningen ville revurdere. I mangel av dette har vi bedt Helsedirektoratet se på saken.

 

 

http://nrk.no/programmer/tv/puls/1.7111180

 

 

Valgmuligheten er altså det sentrale her- at kvinnen 1 uke over termin skal få ha et ord m i spillet, og at hun skal kunne bli igangsatt hvis hun ønsker det. Slik de norske retningslinjene er idag, gis ikke kvinnen medbestemmelsesrett i det hele tatt, og det mener jeg blir feil! Nettopp fordi forskningen på dette feltet er såpass sprikende, og den ene forskningsrapporten motsier den andre når det gjelder uheldige effekter av igangsetting kontra uheldige effekter av å vente.

 

Slik det er idag er dette i stor grad et spørsmål om økonomi og ressurser for det enkelte sykehus; det koster både mer tid og penger/ ressurser å sette igang en fødsel 1 uke over termin enn å vente, og det mener jeg blir helt feil, når man vet det man vet om dette nå. I et av verdens rikeste land burde ikke sykehusenes økonomi hindre kvinnens mulighet til å ta et informert valg; da det er hennes baby og hennes kropp det dreier seg om.

[Pinnus]

Jeg måtte krangle meg til å bli satt i gang 2 uker før termin pga problemer med hoftene mine og stort barn. Ble forsøkt overtalt til å la vær av tre forskjellige leger da jeg ikke var moden og fikk beskjed om at;

Ballongkateteret kom mest sannsynlig ikke til å gjøre det store utslaget. Så måtte jeg sikkert har flere modningspiller og dette kunne resultere i at jeg måtte trakke rundt på sykehuset i dagevis. Så ble det sikkert drypp som kom til å føre til kjempevonde rier. Jeg kunne ikke få epidural før jeg hadde minimum 3 cm og måtte være innstilt på både tang, vakum og haste-ks. Listen med skremsel var lang som et vondt år.

 

Fikk motvillig satt inn ballongkateter på fredag kl 12. Syns kateteret gjorde vondt, men tok to paracet og la meg litt. Kl 20 begynte riene, regelmessige fra første stund men overhode ikke vonde. Kl 23 begynte det å bli ubehagelig, og kl 01 ringte jeg føden. Fikk beskjed om at siden ballongen ikke var falt ut måtte jeg bare gå hjemme og ha vondt. "spis litt og legg deg" sa hun. Kl 04 ble det voldsomt vondt og jeg ringte føden igjen. Fikk igjen leksen om at det ikke var i gang siden ballongen lå inne, at jeg ikke kom til å få noe smertestillende og ville bare få det kjip hvis jeg kom inn. Vi bestemte oss likevel for å dra litt senere og var inne kl 05. Siden ballongen skulle taes ut klokken 08 fikk jeg bare vente til da. Kl 07 var det vaktskifte og inn kom min reddende engel. En dansk JM-vikar fra Rigshospitalet i Danmark. Hun gjorde sitt beste for å lindre smertene mine med akupunktur og pusting og syns riene var noe vel lange og intense til å ikke være i gang i det hele tatt.

Da legen ble forsinket og ikke kom kl 08 tok hun saken i egne hender. Sjekket åpningen, dro ut kateteret og konstaterte 9 cm åpning! Kateteret hadde ikke falt ut pga trang bekkenbunn.

2 timer etterpå var vesla ute! Hadde stabil hjertelyd gjennom hele forløpet og scorte 10 på Apgar både etter ett, fem og ti minutter etter fødsel. Hun er i storform og vi fikk reise hjem etter 2 dager.

 

Ble halvveis fødselshistorie her, men syns det er greit å få frem at noen faktisk har det veldig bra selv om de blir satt igang, både mor og barn! Hun var 3530g og 51 cm. Perfekt! Hadde jeg gått 1-2 uker over tiden hadde hun vært så stor at risikoen for tang, vakum og haste-ks hadde nok vært like stor, om ikke større! Gikk altså 22 timer fra kateteret ble satt inn, til hun var ute. Ble selvfølgelig ingen epidural siden første åpning ble konstatert på 9 cm;) Heller ingen modningspiller, drypp, tang, vakum osv osv.

 

Noen mener kroppen ordner opp selv, jeg har troen på medisinen og fornuften! Min igangsettelse var i alle fall problemfri, fødselen likeså. Hadde veldig fint gjort det igjen.

 

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Jeg vil IKKE bli satt igang igjen...

Ble det med første mann 14 dager over termin, og det er noe av det jævligste jeg har vært med på! Tok alt for lang tid, junior var stressa, og helt grå av for lite oksygen da han kom ut. De løp avgårde med ham, og vi fikk ikke sett ham på over 30 min. Scorte 1 på apgar...

Har fått skriftlig at det heller er ks fremfor igangsetting igjen

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Huff ja, akkurat det der er min største frykt også- medtatt og sliten baby som nok skulle vært ute for lenge siden- takler fødselen dårligere.. Godt å høre at alt gikk bra m dere, tross alt=)

 

Usikkerhet i terminfastsettelse går jo også begge veier- hvis termin i utgangspunktet er fastsatt litt for seint i forhold til unnfangelsen, og man i tillegg blir tvunget til å gå 2 uker over- da blir det etterhvert ganske så mange uker ekstra i mors mage gitt..

[Elita:)]

skal inn på overtidstime om noen dager (dag 10 over termin) og jordmora sa at de KUN setter i gang hvis jeg er moden og klar. Er det ikke modent og de setter i gang, vil det bare gjøre ondt verre. Men dag 14 får jeg modningspille uansett..