Er det meg? Eller er det samboer?

[Anonym bruker]

Begynner å tvile på megselv akkurat her jeg ligger nå,med dårlig samvittighet, og ikke har fått noe ut av dagen. Slik ligger det ann.

 

Er i uke 6, snart 7 nå, og er veeeeldig kvalm og svimmel. Svimmelheten kommer av lavt blodtrykk, og som igjen forårsaker slapphet og energiløshet, om det er noe som heter det. De to siste dagene har jeg ligget på sofaen med beina høyt, og hatt det rett og slett jævelig. Ikke får jeg i meg mat, og heller lite drikke. Det er rett og slett fælt. Legen min har sykemeldt meg frem til august. Så er saken dette: Jeg har en sønn på et og et halvt år...eller 20 mnd. Og samboer begynner å bli irritert fordi jeg ikke orker noenting. Som å lage middag, passe på mini, gå tur med hunden....osv. Nå ligger jeg her og tenker at jeg er giddaslaus og at andre gravide med samme plager gjør sikker mye mer enn meg. Så dette er vel mer slik at jeg trenger en bekreftelse på at jeg har rett i å stole på at mannen tar litt ansvar de ukene som jeg er værst. For det er vel somregel de første 12 ukene man er slik? Er det ikke? Noen der ute som vil bruke tid på å fortelle meg at det er slik mannfolka skal gjøre? Eller er det jeg som er for kravstor?

 

Hilsen ei med kjempe dårlig samvittighet ovenfor sønn og mann....

[Anonym bruker]

Er du dårlig,så er du dårlig.

 

Den som er med på leken må tåle steken,og i dette tilfellet er det mannen din som må bite i seg irritasjonen sin og stå på. Han kan takke sin skaper for at det ikke er han som må ligge der og være dårlig,men kun må gjøre husarbeid.

 

Makan!

 

Og ja,de fleste blir bra igjen etter de første 12-14 ukene...

[Anonym bruker]

Dette vet du svaret på selv. Selvfølgelig skal du gjøre det som er best for deg og babyen i magen, og det burde samboeren din skjønne også.

[Mamma'n til Emilie <3]

Syns ikke du burde ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Det er jo ingen vits at du sliter deg mer ut enn du allerede er. Syns mannen kan stille opp for deg disse ukene her,det er en grunn til at du har blitt sykemeldt. Masse lykke til!:-)

[Anonym bruker]

Jeg måtte sitte i dusjen de første tre-fire månedene. Aner ikke hvor mange ganger jeg satte meg rett ned inne på butikker eller hvor enn jeg var - bedre å sitte på gulvet og se dum ut enn å gå til jeg svimte av. Stort sett orket jeg å dusje, og så måtte jeg ligge rett ut noen timer.

 

Trøsten er at etter det tok formen seg opp - og jeg jobbet fram til en uke før termin, og siste uka på jobb gikk jeg på stylter (i uke 39 altså, og svær som en valross. Ungene på SFO lo godt av meg), og jeg hadde ingen problemer med å løpe etter unger på rømmen (noe som var en stor del av jobben, da enkelte krevde vesentlig mer oppfølging enn andre). Sleit litt med lavt tempo mot slutten dog, men det skulle bare mangle - jeg hadde litt mer masse å dra på enn normalt

[Anonym bruker]

22:26 : Og dette hadde med spørsmålet å gjøre....?

 

HI: Beste medisin mot kvalme er å komme seg ut i frisk luft!

[Anonym bruker]

Min er totalt ubrukelig under graviditetene.

Hadde gitt han vekk FOR betaling.

Nå er unge fire 7 måneder og jeg begynte først å bli glad i han igjen 3-4 måneder etter fødselen.

Glad jeg ikke gav han vekk.

Men samma hver gang.

Tror det er litt menn generelt.

Selv om noen menn er veldig flinke.

Har en venninne som er gravid og mannen er såå redd for henne. Nektet henne å stå slalåm og er livredd for at hun skal bli stresset og sliten. Jeg synes sånt er dødsskjønt og skulle gjerne hatt det slik.

[Anonym bruker]

Takk for svar, damer. Da er det kanskje ikke jeg som er helt bak mål alikevel, og det er godt å høre. Jeg kunne seriøst kastet mannen min i Oslofjorden akkurat nå....om jeg hadde orket...! Som om jeg ikke har dårlig samvittighet fra før, så gir allefall han meg mer. Dette er nok som du over her sier...et mannfolksyndrom. Hadde kuttet av meg tommelen for en behandlig slik venninnen din har. Uff...jaja...Får bare tåle crap i noen uker til, så får vi se....neste gang HAN blir syk! Og han blir SYYYYK!

[Anonym bruker]

Hehe.. Ja sant!

Jeg planla lenge å stikke på dør når han var skikkelig syk, liggende aleine igjen med ungene.

Men greide det aldri. Hadde rett og slett ikke mage til det.

Det er vel den store forskjellen generelt på kvinner og menn.

God bedring!

Det er pyton når det står på.

 

22.30

 

[Anonym bruker]

Du har min fulle støtte. Du har en liten spire i magen din som tar mye energi fra deg for å vokse seg stor og sterk - det er klart det tærer på kroppen, selv om ikke alle gravide har det sånn. Når du er gravid er det ekstremt viktig å lytte til kroppen. Stor energibombeklem fra meg;)

[Anonym bruker]

Alltid noen som må fortelle og legge ut om sine egne problemer

[Gjest]

De første 10-12 ukene var alt et ork og jeg sov 12 timer i døgnet. Etter jobb eide jeg ikke overskudd til noe som helst.

 

De siste 14 ukene fikk jeg kraftige kynnere og fordi jeg var moden og hadde 2-3 cm åpning hadde jeg forbud mot det meste.

 

Klart jeg var ubrukelig. Klart mannen var lei. Og klart mannen pent måtte gjøre alt jeg ikke orket for jeg bar tross alt på hans barn også (men han måtte minnes på det innimellom da, he he).