Intelligente barn lyver tidlig?

[lille sprelle]

Leste en artikkel i magasinet (gårsdagens) om dette og lurer litt på fra hvilken alder man egentlig kan si at et barn lyver?

2åringen min kommer med noen skikkelige skrøner av og til som jeg vet ikke er sant (fordi jeg har sjekket med barnevakten f.eks.), men er det å lyve, eller er det bare å prøve å svare på et spørsmål som hun ikke husker svaret på - jeg har vanskelig for å tro det siste, ettersom hun har en elefanthukommelse....

 

Jeg vet at hun er litt i forkant med det meste som går på hodebruk, men men

 

hva er deres opplevelse av problemstillingen?

[lille sprelle]

Ingen som har barn som lyver?

[ifie]

Vet ikke helt om jeg vil kalle det og lyve, men storebror er helt klart på god vei!

 

Avdelingen har hatt utebarnehage en uke, og har vært et sted med både skog, gressplen og vann. De har ikke vært ved elven, for å være på den sikre siden.

Én dag da pappan kom for å hente, sa storebror at han hadde glemt bilen sin nede ved vannet. De gikk for å se, men der var det jo ingen bil! Det viste seg at han hadde sakt dette bare for å komme seg ned til vannet...

 

Ja, vi kan godt kalle ham intelligent!

[lure]

Her lyver hun om helt opplagte ting. Er 6 år og har holdt på 1 års tid med disse lett gjennomskuelige historiene. Men det er ikke ofte hun lyver for og få noe hun allerede har fått nei til, av den andre voksene. Så noen ganger tror jeg det er fantasien som får fritt spillerom, å så er hun veldig opptatt av at det var sån det skjedde.

 

Men skarp er hun, noen ganger litt vel skarp. Litt sånn : dette skal ikke en 6 åring skjønne enda. Hvor har du snappet opp det?

 

 

[ifie]

Etter litt tenking: Det hender han lyver om at han har vasket seg på hendene, feks! Sånne små løyner har han begynt med