Gå til innhold

er tredjegangsfødende,men gruer meg!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei jenter. Må bare få ut litt tanker.

Jeg er tredjegangsfødende, og gruer meg så utrolig mye til å føde. Første fødsel var traumatisk,mens nr 2 var helt strålende.

Uheldigvis er det første fødsel jeg husker best. Er så jeg plutselig begynner å gråte når jeg tenker på det, og nå er det snart bare to uker til termin.

 

Føler jeg ikke kan si til noen at jeg gruer meg så fælt,siden jeg har gjort det to ganger før, og derfor ikke burde grue meg..

 

Er det noen av dere som føler det på samme måte?

Hvordan finner man fødegleden og fødelysten?

 

Håper på svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Venter også nr 3, og gruer meg. Har hatt to helt "vanlige" greie fødsler, men har hatt så utrolig vonde rier begge gangene. Fra første rie må jeg grine, og så er det jo noen timer det står på. Kjenner at jeg er bekymra, på grunn av at jeg vet hva jeg går til. Syns klyster er pyton, og denne gangen mener de at jeg skal komme meg gjennom uten epidural...og det mener ikke jeg. Eneste trøsten min er at smerten er over når den lille er ute, men gruer meg jeg og. Men vi klarer dette, og bør jo ha litt fordel, smerte-messig av at vi har født før. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, godt å høre at jeg ikke er alene!!! Måtte rett og slett logge meg inn nå, for å svare på innleggene deres,hehe!

 

Jeg er også 3.gangs, 4 uker til termin nå. Har hatt 2. drømmefødsler fra før, selv om de var vonde nok. En lang og en veldig kjapp - men 3.gang er luringen, sier de jo:)

 

Jeg gruer meg nok mest fordi jeg vet hva jeg går til, som ....venter...og skriver. Jeg vet at jeg vil overleve,hehe, men samtidig som jeg vet hva jeg går til så vet jeg det ikke, fordi hver fødsel er unik og at smertene er glemt helt til første rier setter i - da er det "frem fra glemselen".

 

Jeg er bekymret fordi det er så vanvittig flott om jeg faktisk får en frisk, velskapt unge til - kan jeg være så utrolig heldig!!!! Høres kanskje tåpelig ut at jeg tenker slik, men er så utrolig stolt over de 2 jeg har, og det forundrer meg den dag i dag, hvor heldig jeg/vi er:)

 

Klyster er ikke gøy, men et must for meg - så slipper jeg tenke mer på den biten. Epidural etc. får jeg aldri, fordi de hele tiden sier jeg må vente etc, så har helt gitt opp å få smertestillende...det har jo gått bra så langt og denne gangen må jeg ligge på det forbaskete "Fødeloftet" hvor de kun har lystgass til disposisjon, grrr...unnskyld, hormonene mine er i sving nå kjenner jeg...Fødeloftet er vel og bra, men jeg hadde følt meg mer vel med alt innen meget nær rekkevidde, om jeg hadde fått det eller ei...

 

Fordelen vår, tror jeg, er at vi vet vi klarer dette...og at vi vet det er helt naturlig å ha slike tanker og å grue seg på forhånd...vi vet hvor vidunderlig deilig det er når babyen er kommet og at vi raskt glemmer "vondtene" etter fødsel (vel, tok meg 6 måneder sist gang)...

 

Vi gjør det jo for 3.gang jenter, så tøffe er vi ,hehe!!! Men du og du så godt å høre at jeg ikke er den eneste "erfarne" som gruer til det som skal skje snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg også vannvittig. Klokka er 0330 og jeg får ikke sove. Det er tre uker igjen. Jeg lurer på hvordan det blir denne gangen. De to andre fødslene var svært vanskelige. Jeg følte ikke at jeg hadde noen kontroll over det som skjedde i det hele tatt, og jeg gruer meg til å miste denne kontrollen igjen, og bare være overlatt til andre som skal bestemme hva som skal skje med meg.

Jeg vil ikke ha klyster. Jeg skal holde meg unna alle de tingene som forstyrrer meg, og bare fokusere på riene. Kroppen ordner det selv, sier jordmor. Jeg velger å stole på at det er sant. Blir fødselen lang fylles tarmen allikevel igjen, Det er kun det ytterste som tømmes ved klyster.

Jeg har gått til samtaler for å få bukt med angsten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo

 

Du er ikke alene om dette nei!!

 

"Alle" rundt meg sier at det er så greit siden jeg har vært igjennom dette før, og det har jeg jo, to ganger.

Men det er 14 år siden, og denne gangen tenker jeg mer....første gangen hadde jeg lov til å grue meg for da var jeg førstegangs,og leger og jordmor var så oppmerksomme siden jeg grudde meg så jeg angret på hele greia. Andre gang hadde jeg det så travelt med en liten unge i tillegg til graviditeten at jeg glemte hele gruinga og det var jo bra. Men nå........Jeg gruer meg nesten like mye som første gang, enda jeg er erfaren, som de sier. Jeg har hatt to fine fødsler, og jeg vet at jeg skal greie både smertene og det som er i rundt en fødsel igjen, men likevel. Det er en mer bekymret redsel denne gangen, for om barnet er friskt om navlestreng, klyster, smertestillende, rifter, klipping og sying, jeg har blitt litt pysete.

Jeg har vært så utrolig heldig med mine to som har blitt tenåringer, jeg kan nesten ikke tro at jeg tar sjangsen en tredje gang, jeg føler meg gammel, og kjenner at jeg er mer sliten, og lurer på hvordan det vil prege fødselen.

 

Jeg fikk ett råd fra en annen føderedd dame......hun hadde lest om URKVINNEN. Denne urkvinnen bor i oss alle sammen, og jobber vi med FØDEKREFTENE urkvinnen er så fortrolig med, og ikke knytter oss, skal dette hjelpe igjennom hele fødselen. Det gjelder å slappe av, og å kjenne etter under hele fødselen og sette seg i universets sentrum og la de andre bare surre rundt for din del.

Syns det er litt sprøtt, og litt deilig når folk snakker slik. For det er ikke til å komme unna at vi moderne kvinner er veldig heldige som har fødeavdelinger og jordmødre rundt oss og en smule pysete i forhold til de før oss. Men det tar dessverre ikke bort at jeg gruer for fødsel nr tre.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne si noe som fikk alle til å glede seg, og å slutte med å grue seg, men det kan jeg ikke. Kanskje skal man grue seg litt?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du skriver "mor fra Averøy", så tror nok jeg og det er meningen at vi skal grue oss litt, kanskje for å innstille oss på det som skal skje. Og vi som har født før er jo ikke så dumme at vi innbiller oss at det ikke kommer til å gjøre vondt denne gangen...men uff, gruer meg virkelig jeg og! Har de samme bekymringene som du beskriver-nå vurderer jeg veldig epidural-men er redd jeg ikke får denne...men får spørre pent på neste kontroll......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Spurte jordmor om klyster denne uken. Hun sa at det var en fordel at det ble satt, men at de som jordmødre ikke bryr seg om det kommer litt avføring under fødselen. Dersom fødsel er nært forestående når vi kommer til sykehuset er det bedre uten, for da slipper de all vesken fra klysteret under fødselen... Gruer meg like mye etter prat med henne. Det er liksom så viktig å få frem at nr. 3 kan være litt "lunefull". Hva nå enn det betyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos legen idag og fortalt at jeg faktsik gruer meg mer denne gang enn til de tidligere fødslene...og at jeg ønsker å få epidural om det er mulig og at jeg ikke liker tanken på Fødeloftet.

Hun svarte med å spørre om jeg hadde gått svangerskapskurs!!! Hallo - jeg har 2 unger fra før-så NEI!!

Så påpekte hun hvor viktig det er å puste skikkelig under en fødsel! Jeg svarte at puste trenger jeg ikke hjelp for å klare!!

Forstår de ikke at selv om jeg har hatt 2 greie fødsler, så er jeg redd denne gangen! Pga at jeg må legges en plass jeg ikke ønsker å være....

 

Det er det som stresser meg, at jeg bare MÅ på Fødeloftet...at jeg har født før gjør meg ikke til noen ekspert på denne fødselen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...