Når den ene vil gifte seg og den andre ikke...

[NostraStoria]

andre som har det slik?

Min samboer vet veldig godt at jeg har lyst å gifte meg med ham - og etter ca 8 år og med baby i hus syns jeg absolutt det er et "riktig" steg å ta. Men han ser ikke vits i det og har mer den oppfatningen at det kun er er papir osv.

Vil ikke tvinge ham og har vært liksomforlovet i godt over 5 år nå....noen som har tips?

Han sa han kan godt gjøre det men da uten noen feiring osv.

For meg er det en romantisk dag som jeg vil feire med mine nærmeste - men føler det er nytteløst med en som egentlig ikke føler for det. Ikke har vi penger til noe storslått heller.

Hva er deres synspunkt på å kun være samboere?

 

Jeg mener at det er et bånd som knytter oss enda mer sammen som familie, men må vel gi meg på at jeg bare er en håpløs romantiker! Argh....!

 

 

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

Hehe, den historien høres veldig lkent ut! Var sammr greia hos oss, jeg ville gifte meg, mens han ikke så poenget med det.. Men på 10årsdagen for når vi møttes ble det bryllup Hva med å reise bort å gifte seg da? Finnes mange romantiske steder det kan gjøres..

Når det er sagt er det det faktisk lurt å gifte seg når en har felles barn, ellers er det en rekke papirer som bør ordnes, feks samboerkontrakt, testamente ol..

[NostraStoria]

Ja, Paris er jo fristende! Får håpe vi greier å spare opp da!

Redd noen blir fornærmet hvis vi ikke skal ha gjester osv..noen er visst veldig nærtagende av slikt. Men jeg tenker også at dette er jo VÅR dag.

Hvis den kommer da, hehe.

[~sjiraff~]

Husk at det er deres dag og gifte seg kan man gjøre på mange forskjellige måter, finnes ingen fasit der. Vi giftet oss på tinghuset og for oss var det helt supert!

[NostraStoria]

Hadde dere fest etterpå også sjiraff? Kan jeg spørre hvordan dere gjorde det?

Bare å komme med erfaringer

[~sjiraff~]

Vi tok med oss forlovere og ett par vennepar til på tinghuset, deretter tok vi bilder og dro på Ekeberg for å spise middag. En super hyggelig kveld!

Dagen etter hadde vi invitert de nærmeste av venner og familie på 30+40 års lag. Så gjestene visste ikke at det var bryllup. De var enkel mat som vi lagde selv og vi bestemte oss i siste liten å stå for alkoholen, men folk hadde jo også med en del selv (som det stod i invitasjonen).

Dette ble jo i utgangspunktet dyrt nok men vi kunne nok lett også ha spart inn på en del poster.

 

For oss endte det på 100 000 spart i utgifter og en fantastisk feiring i to dager. For meg et drømmebryllup!!

[krabbetrollet]

Vi har nå vært samboere i 13 år, og jeg mener vi ikke blir mer knyttet sammen selv om vi skulle gifte oss. Vi er så nært knyttet likevel, har hus og hjem sammen, snart 5 barn, og har forsåvidt levt hele vårt voksne liv sammen.

 

Så mitt synspunkt på å være samboere er at det er helt ok, men så er jeg ingen romantiker, da ;-)

 

Men skulle vi finne på å gifte oss en dag er jeg også fristet til å gjøre det uten storslått feiring - jeg ville laget det til VÅR dag.

[Lemonia]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvordan noen kan synes det er geit å få barn med en annen, men ikke ønske den økonomiske og juridiske tryggheten som ekteskap gir. Så jeg skjønner ikke mannen din helt her. Men når det er sagt synes jeg ingen skal tvinges til å gifte seg, og jeg synes ikke du skal "trumfe gjennom" noe ekteskap. Jeg synes du heller skal forklare ham hvorfor dette er viktig for deg og se om han kan se det fra din side og kanskje si seg enig i grunnene.

[Gjest]

Du skriver at " han godt kan gjøre det,men uten storslått feiring". Møt han på halvveien og gjør det uten storslått feiring da F.eks på tinghuset med grillfest etterpå for nærmeste familie.

 

[NostraStoria]

Det er det jeg har tenkt jaja11, er bare usikker på om jeg bør gjøre det.

Men nå når vi har fått barn så syns jeg det er mest riktig da, uten å tvinge ham til noe som helst.

Vi må møtes på halvveien

Takk for gode tips alle sammen!

Og Lemonia, det som ikke hjelper ifht det å være samboere at rettighetene blir mer og og mer likestillt samboere som ektepar..men kjipt å gjøre det fordi det er riktig osv...og at jeg insisterer.

:-S

Ingen frieri eller romantisk dag...kanskje jeg er storforlangende?

[Rampongi]

Det er litt sånn her også.

Jeg kunne gjerne ha gifta meg, men ikke han. Dvs jeg vil IKKE ha den dagen med hvit kjole og masse gjester. Men feks bare stikke innom tinghuset i lunsjen eller bare reise vekk.

 

Jeg tenker at når vi har barn sammen, kan vi likesågodt være gift. Men det er kanskje feil tankegang og jeg har ikke funnet noen juridisk grunn for å heller være gift enn samboer. Noen som kan noe om dette forresten?

 

Jeg tenker at det er greit for vår datter at vi er gift, men mulig hun er like godt sikret om vi bare er samboere også?

Det er jo noe om at samboer ikke kan sitte i uskifta bo, men det kan jeg ikke noe om..

 

Samboern min ville heller ikke ha barn, men det har vi.. Så kanskje modner han i forhold til giftemål etterhvert også.

 

Den som lever får se..

[NostraStoria]

Hvor mange år har du ventet på denne "modningen" Rampongi? Jeg har ventet i ca 8 år nå..og har fått et mer KANSKJE enn NEI. Men da blir det noe a la du beskriver - tinghuset.

Barn har han alltid hatt lyst på!

 

Det stemmer at samboer ikke kan sitte i uskiftet bo, så når det gjelder rettigheter ved at den ene faller fra så er det flere rettigheter ved at en er gift.

Har også lest at som pensjonist vil en få mer utbetalt som gift.

Utenom det så vet jeg ikke flere grunner, andre som vet?

 

 

[Teline]

Kompromisser. Du kan ikke få drømmebryllupet ditt, men han kan gifte seg uten de store feiringene. Da gifter dere dere i en privat seremoni. Du får giftet deg som er viktig, han slipper oppstyret.

 

For hva er det viktige her? At dere blir gift? Eller at dere holder en kjempefest?

[NostraStoria]

Misforstå meg rett Teline!!

Det er ikke festen jeg drømmer om for å si det slik, vil bare feire sammen med våre nærmeste - på en slik stor dag!!

For meg er det romantisk med frieri og det å gå opp kirkegulvet osv osv...men jeg er og en håpløs romantiker.

Føler det blir feil å gifte seg for å gifte seg, hadde ønsket at dette var noe begge ville. DERFOR er det jeg setter en del spørsmålstegn med det hele.

Har begynt å si til meg selv at jeg bør legge det helt fra meg. :-S

 

 

 

 

 

 

 

[Teline]

Det er derfor jeg sier du må overveie hva som er viktig. Utfra det du skriver får jeg inntrykk av at bryllupet og feiringen nesten er mer viktig enn resultatet, nemlig ekteskapet. Hvis det er tilfelle ville jeg sagt du skulle droppe hele greia. Hadde du derimot svart at det viktige for deg var å bli gift, så dere er et ektepar, da hadde jeg sagt at du burde ha en eller annen form for seremoni (stort eller smått).

 

Jeg hadde rett og slett forstått det bedre om dere giftet dere for å gifte dere fordi det å være gift var viktig. Men nå snakker du med en som giftet seg på tinghuset i en kjole til 299 kr, ingen familie tilstede og middag med forlovere etterpå

[NostraStoria]

Det er ikke festen som er viktigst, men det at vi er et ektepar - så vet du det.

Men det er vel ikke alltid en har lyst å trumfe gjennom med sitt heller.

[krabbetrollet]

Fra 2009 kan også samboere (med felles barn) sitte i uskiftet bo dersom den ene skulle falle fra.

[Rampongi]

Har ikke venta så lenge jeg serru og kan belage meg på å vente litt til..

Fant ut at om man er samboere i over 2 år, så slipper man arveavgift, men har ikke arverett, så den må ordnes med kontrakt/testamente.

 

ellers har jeg ikke funnet de helt store argumentene for å gidte seg. Men jeg har nå fortsatt litt lyst jeg da.

 

[FanteGuri]

For meg ville det føltes helt feil, hvis min mann ikke hadde følt at han ville binde seg til meg som min ektefelle, bare samboer.

Når man får barn sammen, hvorfor ikke gifte seg? Jeg forstår ikke hvorfor noen velger å få både 1 og flere barn sammen, uten at de vil gifte seg, det blir helt feil for meg i allefall.

Hvis min mann ikke hadde ønsket et stort bryllup med hele familien og mange venner, så hadde det vært greit, så lenge han hadde ønsket å gifte seg. Heldigvis for meg så ønsket vi det samme, så det ble kirkebryllup med påfølgende stor fest med 50 gjester.

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg kan love deg at selv om dere går for en stille seremoni hos sorenskriveren, så er det fortsatt høytidelig og romantisk. Det er noe spesielt med å love hverandre at man skal bli der resten av livet.

 

Vi giftet oss uten å ha med noen andre enn ungene, for det papirmessige var svigers involvert, og de skrev under som våre forlovere. Men på selve dagen var det bare oss to og ungene (som hang i vinduet og så på biler)

[NostraStoria]

Det er det altså?

Tror jeg skal gi noen forslag til min kjøre samboer.

Dere andre over, han har sagt at det er greit for ham så lenge han slipper en stor fest osv + vil ikke i kirken.

Skal spørre ham forsiktig om å gå til sorenskriveren - kun vi og barnet!

Hmmmmmmm

Kan feire med en god middag ute etterpå vi!

[NostraStoria]

kjøre=kjære

[Gjest]

Jeg skjønner samboeren din godt. Store bryllup er alt annet enn romantisk og koselig og egentlig mest stress i min verden. Jeg var myk og lot meg overtale men ikke søren om jeg hadde gjort det igjen, he he. Da hadde jeg strukket meg maks til å reise til et hyggelig reisemål og ta vielsen i tosomhet.