Jeg vil ikke mer!!!!!!

[Anonym bruker]

Sorry, syteinnlegg, men jeg klarer ikke mer nå, føles det som.

 

Jeg orker ikke være gravid mer! Orker ikke orker ikke orker ikke.

 

I dag har hormonene tatt overhånd igjen. Jeg er så lei av å være i dårlig humør, griner helt plutselig, har hodepine på ørtende dagen, fingrene er tjukke, og jeg vil egentlig bare sove.

Heldigvis tok mannen med førstemann ut nå, og regner med de blir borte noen timer.

Har termin om 5 dager, og har vært så klar så lenge at nå vil jeg ut av denne kroppen. Jeg vil orke å være med på ting som far og 4-åring driver med. Det er så usigelig leit når h*n blir lei seg for at jeg ikke orker å være med ut.

JEG VIL IKKE MER!!!!!!!!!! KOM UT!!!!!!!!!

Nå er jeg så sliten igjen at jeg ikke vet hvordan det skal gå å føde. Har bare lyst å kle av meg kroppen og reise min vei. Og bli litt glad igjen. Blir deppa hver morgen når jeg skjønner at det ikke har skjedd noe i natt heller. Vil bare grave meg ned og bli borte.

 

 

[PAVEEL]

En ting er sikkert og det er at babyen kommer snart:-)

Er lov å være lei, sint og frustrert når det nærmer seg slutten.

Hormoner er noe dritt;)

 

Lykke til med nært forestående fødsel:-)

[Anonym bruker]

Tenk på hvor kort tid du har igjen da før du har babyen din i armene dine, snart er alle graviditetsproblemene glemt:)

[Anonym bruker]

Takk for det, nå begynte jeg å gråte igjen...

hi

[Anonym bruker]

Jeg mente takk på ordentlig, altså. :-) Jeg bare tyr litt lett til tårene. Bare tanken på at det kan ta ennå 2 uker til er bare helt forferdelig (for å bruke et pent ord).

[PAVEEL]

Hihi, skjønte at du mente takk på ordentlig:-)

Er det verste tiden i svangerskapet dette, vært det 3 ganger selv og vet AKKURAT hvordan du har det.

Gikk 14 dager på overtid med førstemann og var overbevist om at han ALDRI kom til å komme!

Med nr 3 som er jente var jeg drittlei og VELDIG hormonell hele svangerskapet, hun kom 3 dager før terminen, men jeg var så forbanna drittlei hele den tunge kroppen at jeg holdt på å gå på veggene!

 

Men når hun lå i armene mine så var alt borte, hormonene og den tunge følelsen i kroppen:-)

 

Sender deg masse fødestøv *********************************************, og sender bud til høyere makter om at fødselen starter i natt:-)

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener! Og at to uker er en evighet som ikke er overkommelig - men jeg skal love deg at dette går bra - om noen timer, dager eller i værste fall to uker er du tobarnsmor! Da kan du ikke helt skjønne at du ikke klarte å tenke at det er snart over! Lykke til, dette går bra!

 

Jeg har fire barn og har tenkt som du hvertfall de to siste gangene...

[Anonym bruker]

Jeg henger meg på her jeg. Jeg har en dag prikk lik din og da mener jeg virkelig lik!!! *krysse fingre for en real oppsving snart*

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle oppmuntrende ord. Det hjelper. Og til deg som har det likt som meg i dag, takk til deg også, det hjelper litt at noen andre også har det sånn. Litt lettere å tåle, liksom. Vi får bare bite tennene sammen.

 

Nå tvang jeg meg til å gjøre noen yoga-øvelser, så får jeg hvertfall litt bedre samvittighet når jeg slenger meg på sofaen igjen.

Håper det hjelper at det er fullmåne i natt...

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med deg! Er selv trebarnsmor, og hadde tre tunge svangerskap. Jeg vet du har det forferdelig nå på slutten, men du må virkelig prøve å minne deg selv om at nå ER DET SNART OVER!!

Husker jeg tvilte på om jeg noensinne kom til å føde, og nå sist var jeg så hormonell at jeg ikke var til å kjenne igjen.

Det aller beste rådet jeg kan gi deg er at du faktisk må prøve å ta en dag av gangen, for to uker virker lenge nå. Og for hver dag nå så er det enda større sjanse for at du kommer til å føde akkurat denne dagen!

Det nærmer seg faktisk med stormskritt, selv om det ikke virker sånn:)

Lykke, lykke til, nå er du snart nybakt mor igjen:)

[Anonym bruker]

Jeg sitter her med verdens deiligste 5 dager gamle gutt ved siden av meg, og vet du hva? Det er verdt alle de ni månedene med oppkast, alle bekkenplagene og styrtfødselen der jeg virkelig trodde jeg skulle dø.

 

Jeg er oppover ørene, nesegrus forelsket i den lille tassen!

 

Snart er det din tur til å stryke myk babyhud og sniffe lukten av barnet ditt.

 

Lykke til med nær forestående fødsel, krysser fingrene for at det setter i gang i natt

[Anonym bruker]

Hmm jeg tror du får bebisen om tre dager :-)

 

Og vet du hva? Ja nå føler du deg som en diger rugekasse og kun har den funksjonen. MEN om ganske kort tid er babyen ute. Og du rekker å få den ut og komme litt til hektene igjen lenge før sommeren er over. Du får nyte å gå rundt og føle deg mye piggere når varmen viiirkelig slår inn for fullt. Du vil trille rundt og føle deg lett som en fjær i forhold til nå. Og det er veldig kort tid til faktisk! Tenk på stakkars meg som må gå slik i 5 uker til. Buhuu.... Men jeg prøver å tenke litt positivt likevel. Selv om det ikke går alle dager(hormonene bestemmer litt for mye).

 

Lykke til. Og skulle ØNSKE det var meg som hadde termin om 5 dager :-)

[Anonym bruker]

??? du som skrev 19.35 bør søke hjelp om du har det sånn. Hørtes ikke riktig klokt ut......

[Anonym bruker]

hva i alle dager er dette for et svar???

Høres ut som at du virkelig trenger hjelp. Håper du tar kontakt med helsestasjonen slik at de kan hjelpe deg med disse følelsene dine slik at du og babyen din kan få det godt sammen.

 

og til HI... masse lykke til!!! Om ikke mange dagene så er du ferdig :-) Og for hver time som går så er du en time nærmere fødselen og møtet med gull nummer 2 :-)

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

19:35: Søk hjelp, jeg ble faktisk redd bare av å lese innlegget ditt.

[Anonym bruker]

Shit, 19.35, du sliter virkelig med mer enn hormoner, få hjelp! Det er fryktelig råttent å kuppe denne tråden med å prøve å overgå følelsesmessige utfordringer på den måten. Seriøst; få hjelp snarest!

 

Til HI, jeg føler med deg på det sterkeste! Har det akkurat slik selv, orker nesten ikke dagene for tiden. Og jeg har en 4-åring pluss en på 1 år, så jeg sliter kan du si... Full bekkenløsning, oppblåst av vann så jeg nesten ikke kan bevege meg, pusteproblemer, søvnmangel, gråtebyer, forstoppelse, hodeverk, dønn tett i nese og så hoven hals at jeg snorker når jeg er våken! Jeg har heldigvis god hjelp av mannen min, men han er jo i arbeid om dagene. Å få de små i barnehagen er ett prosjekt av en annen verden hver morgen, jeg beregner en time på noe som normalt tar ett kvarter...

 

Trøst deg med at jeg har 3,5 uker igjen, potensielt 5,5! Du har mest sannsynlig bare få dager. Og tenk hva du har å se frem til! Vi er superheldige! Nå begynner jeg å gråte her også...

 

Masse lykke til:)

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for alle svar :-)

Jeg fikk sove litt mer før resten av familien kom hjem, og det hjalp nok litt. Nå er 4-åringen lagt (jeg tok meg sammen og gjorde både nattstell og lesing/synging selv - ikke alltid jeg orker det), så går litt bedre nå.

Og det hadde jo vært kjekt hvis det stemmer at den kommer om 3 dager :-)

Jeg får bare ta en dag om gangen.

Til deg som håpte babyen i magen skulle dø; hvis dette ikke er et tulleinnlegg for å provosere synes jeg du bær oppsøke noen. Men noe sier meg at du prøver å provosere, og det preller rett av :-)

 

[Anonym bruker]

Du 19:35 Du virker helt syk i hodet.

 

Jeg har rapportert innlegget ditt og oppfordret til å finne ut hvem du er og melde deg til barnevernet. Er innlegget ditt reelt så trenger du seriøst hjelp. Og ikke minst ungen din.

 

Du blir sikkert overrasket hvor lett det er å spore deg opp for de som driver siden her.

[Anonym bruker]

huff, skjønner så aaaltfor godt hvordan du har det. føler akkurat det samme, bortsett fra at jeg har 8 (!!!) UKER igjen....

har aldri vært så deprimert før.....

 

ønsker deg masse lykke til de siste dagene, stå på

[Anonym bruker]

Det tror jeg var en veldig god ide, 11:48. Så får vi kanskje håpe innlegget til 19:35 ikke var reelt. Det er hvertfall fjernet nå, så det ut som, og det er jo bra.

 

Jeg er her ennå, og det går bedre nå. Kjeder meg mest, men har sluppet unna de verste hormonene i dag. Håper bare babyen kommer av seg selv før jeg må drive og oppsøke lege pga overtid - igangsettelse. Det har vært så mye styr i dette sv.skapet at jeg vil helst slippe mer styr. Vært masse ekstra til lege, og flere glukosetester, pluss full sykemelding ganske lenge osv. Så vi satser på at bebyen kommer av seg selv, uten at jeg trenger å bli satt i gang :-)

 

Takk for alle lykkeønskninger :-) Og lykke til til alle dere også. Som min mann sa til førstemann i går: for hver dag som går er det en dag mindre til babyen kommer ut. Lett for ham å si, men det er jo faktisk sant :-)

 

HI