19 år, ønsker å bli gravid

[Gjest -.]

Jeg tenkte at det kunne være godt for meg å skrive med noen av dere som kanskje har vært gravid, eller prøver å bli gravid.

 

Jeg kan fortelle litt om meg selv først. I begynnelsen av dette året ble jeg gravid, men jeg tok abort. Noe som jeg har angret på helt siden. Jeg og kjæresten min sørger mye over den lille som ble tatt bort. Når har det seg sånn at vi har bestemt oss for å prøve å bli gravid. Vi ønsker dette veldig sterkt!

Lurer på hva dere menere om dette. Syntes dere jeg er dum når jeg har tatt en abort, og deretter faktisk ønsker å prøve å bli gravid? I så ung alder er det nok lurt å vente. Men sannheten er det at både jeg og kjæresten min på 20 år er klar for dette, vi ønsker sterkt å bli foreldre, og når tanta er borte om ett par dager starter vi å prøve. Er det noe som kan hjelpe til for å få dette til å klaffe?

 

Takk for alle svar

[Musemor med tre søte små]

Det er ikke dumt i det hele tatt.

Jeg har hørt den historien før.

Gravid, ung, panikk, abort.

Og så er det for sent.....

Så begynne man å tenke....

Var denne aborten egentlig det vi ønsket?

 

Dere har funnet ut at det var det egentlig ikke.

Dere føler dere klare.

Sett i gang.

 

Alder har ingenting å gjøre med om man føler seg klare.

 

Men siden dere er unge.

Ikke bare snakk om hvordan bli gravid fortest mulig, men også hvordan dere skal løse det økonomisk, og ved tanke på utdanning.

 

Lykke til

 

Hilsen er på 35

[Gjest -.]

Du beskriver alt på en fin måte. Ja, panikk var det, og i og me at man må ta abort før uke 12, og jeg fant det ut i uke 6, så var det veldig kort tid å bestemme noe som kunne forandre hele livet vårt.

 

Det økonomiske ja, begge er i full jobb, har billappen og bil, jeg har 2 år utdanning, men har pause fra den nå. Jeg vet vi skulle klart det. Og om vi klarer å bli gravid, så vet jeg at vi SKAL klare det.

 

Det varmer å høre at noen er positive til dette, takk skal du ha!

[Juli08☆Oktober11]

hmm,jeg har gjort nesten det samme. Men grunnen min for at jeg tok abort var at jeg ble gravid 3 månder etter jeg hadde født og hadde ett turbulent forhold. Angrer som bare det,og tenker på det hele tiden... Har lyst på en ny baby nå,men har så dårlig samvittighet for å bli gravid igjen,når jeg "ikke ville" ha det som jeg faktisk hadde fått..

Bra dere klarer å starte på nytt:)

[Gjest -.]

Ja, samvittigheten er ikke bra i det hele tatt. Jeg har tenkt på samme måte som deg veldig mye. Men om jeg hele tiden skal ha dårlig samvittighet så kommer jeg aldri til å klare å bli gravid igjen, fordi da kommer jeg til å føle at jeg aldri fortjener å bli gravid. Men.. om jeg blir gravid igjen, så kommer jeg aldri aldri til å glemme den lille som jeg var gravid me for aller første gang. Det kommer jeg til å bære med meg for alltid.

[Juli08☆Oktober11]

Er vell bare å bli gravid igjen, så kanskje det hjelper litt...jeg vet ikke,men jeg syns værtfall det er skikkelig vansklig. Skulle ønske jeg aldri gjorde det. Tenker liksom at hvorfor skulle ikke den ene "babyen" få en sjanse,men det skal den andre... Helt feil tankegang men (

Var du langt på vei når du tok abort?

Jeg var 11+3...det plager meg enda mer Føler meg grusom...

[Gjest -.]

Var faktisk akkurat like langt på vei som du var. Ja, jeg vet, det var grusomt, og det er enda grusomt! Har hatt mareritt om den dagen lenge nå. Har hatt det vanskelig lenge, men jeg har funnet ut at det nytter ikke å tenke på det hele tiden, gjort er gjort, og jeg kan aldri gjøre noe med det. Det eneste jeg kan gjøre for meg selv og kjæresten, er å bli gravid, det er det vi ønsker, og det vi skal få til!

[Gjest iliis]

Syns heller dere kan prøve å tenke at den "sammme" ungen kommer tilbake igjen. Kanskje et annet utseende, men samme sjel!)

 

 

[Juli08☆Oktober11]

Okei,"bra" jeg ikke er alene som har tatt det valget når jeg var så langt på vei. Tenkte at ingen ville ha gjort det samme som meg når de hadde kommet så langt. Det er sant,det er ingenting å gjøre med nå....

Ja livet går videre og en glede over en ny graviditet er kanskje det man trenger

 

Håper det ordner seg for dere !

[Juli08☆Oktober11]

Ja det var en fin tanke. Den skal værtfall jeg ta med meg

[Gjest -.]

Jeg tror det er mange som tror de er alene, men det er vi ikke. Tror det er deg jeg skriver med på en annen tråd her inne? På "beholde barnet?"

 

Du har i allefall en liten en fra før av som du kan trøste deg med

 

Håper det årdner seg for deg også! Hvor gammel er du?

[Juli08☆Oktober11]

Nei det er mange fler enn man tror...tror jeg da,og alle/fleste sliter..

Ja jeg skriver med deg der å fant jeg ut:)

 

Vet,og er utrolig takknemmelig for han. Men litt vondt å tenke på om den lille hadde lignet min sønn..om han hadde fått en lillebror eller lillesøster..

 

Jeg blir 21 i august

[Gjest -.]

Okei

Jeg skjønner.. men jeg syntes ikke du skal klandre deg selv for aborten. Det er veldig forståelig siden du hadde født for kun 3 mnd siden. Når moren min fikk meg, ble hun også gravid rett etterpå, og den gangen med tvillinger. Og jeg ser på henne at hun er sliten den dag i dag. Helsa kan jo svikte litt om man får barn så tett på. Så det du gjorde er fullt forståelig!

[Juli08☆Oktober11]

Er vansklig å la vær,men det er vell bare sånn det er... Prøver å tenke på alt som hadde blitt "vansklig" viss jeg hadde beholdt,men så kommer de gode tingene opp og overveier det. Får håpe den "lille" forstår hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde,og at den ikke følte noe smerte.. Skal ta med meg det som ble skrevet lenger opp her " Annet utseende,men samma sjel".. ) Det var fint syns jeg.

[Gjest -.]

Ja, det var fint, jeg har også brukt å tenke sånn, at den samme sjelen kommer tilbake. En ting jeg også tenker på er at den lille som ble tatt bort tilgir meg den dagen jeg tilgir meg selv.

 

Men abort er en tøff ting, før aborten var jeg en av de som var i mot abort. Og trodde aldri at jeg kom til å gjøre det. Men det gjorde jeg..

 

Jeg kan tenke meg at det å bli gravid igjen så kort tid etter den andre kom til verden må ha vært veldig tøft. Fordi de første mnd me babyen din ble kanskje litt ødelagt pga aborten du tok. Uff..

[Juli08☆Oktober11]

Ja, sånn går det også ann å tenke.. Bedre det enn å tenke på sorg og smerte osv osv som jeg gjør... Jeg var også imot,men så skjedde det likevell..

 

Ja det var veldig tøfft,samtidig litt fjernt...

Hadde nettopp fått en baby og hadde masse og gjøre...så rakk liksom ikke å tenke så mye på det..eller kanskje jeg prøve å fortrenge det..jeg vet ikke.

Var veldig trøtt og kvalm så det ødla jo litt før aborten og,orket liksom ikke så mye.

 

Vi var veldig fram og tilbake om å beholde eller ikke,så var jo som sagt 11+3 når det ble gjort. Og grunnen var for at forholde til meg og barnefaren var rett og slett ett helvette.. + han ville ikke ha det(ble påvirket av moren sin,som har sagt at vår sønn aldri skulle kommet til verden også)

Så MASSE ble ødlagt for gutten min etter aborten,ikke bare pga den men alt.. Det har jeg også dårlig samvittighet for.. Har ingen gode minner om hans første levemånder.

 

Huff,ble mye "klaging" her nå..Unnskyld meg.

 

[Gjest -.]

Huff.. men du blir å få 1000minner framover, og det er di minnene du kan leve på

 

Håper vi klarer å komme oss 100% videre en dag.. Må bare ta tiden til hjelp. Jeg håpe så innderlig jeg blir gravid igjen i nermeste framtid.

 

Du må ikke si unnskyld. Alle trenger å få ut litt "klaging"

[Juli08☆Oktober11]

Ja sant,har masse å se fram til "Det beste ligger forran", er det ikke det man sier ?

 

Det håper jeg også,og det kommer sikker til å skje en dag selv om det alltid sitter i hjertet

 

Ja det hadde jo vært veldig koslig,dere får bare sette igang og håpe på det beste..så kommer sikkert sjela deres tilbake om litt:)

 

Ja det føles litt godt å få det ut,har egentlig aldri pratet med noen om dette siden jeg syns det er så grusomt.

[Gjest LilleDina + 2englebarn]

Hei

Kan si deg at det ikke finnes rart dette! selv ble jeg gravid i fjord høst, da var jeg 21 år, vi vurderte en abort, da vi ikke hadde vært sammen så lenge, men da vi var hos legen og skulle ordne med timen, så følte vi begge oss kvalme ved tanken på en abort.. Vi valgte å beholde, og gjøre det beste ut av det hele, desverre mistet jeg i desember, da jeg var halvveis.. De rundt oss syntes jo dette var synn, men samtidig var det en del som sa at nå fikk vi jo mer tid på oss til alt, og kunne prøve igjen om noen år.

Men vi lot oss ikke merke med dems påstand, for vi vet, enda vi ikke har vært sammen et helt år enda (4 juli) at vi virkerlig vil dele livet med hverandre, og et barn med den andre parten er noe som føles som et selvfølge! Nå er jeg i glederlige omstendigheter, i mine diskre 6+1 uker og vi elsker tanken på å skulle få bli foreldre (igjen)

 

Så nei, det er ikke noe rart med dette, det er kun dere som vet når dere er klare for å bli foreldre! Samboeren mn følte seg "pappaklar" når han var 19 år selv.. men han måtte vente veldig lenge før han fant meg, han er nå 28

[Gjest -.]

Emilie:

Om du vil så kan du skrive til meg privat, om du trenger å prate, skjønner veldig godt hva du går igjennom. Er ikke bra å holde sånt inne for seg selv :/

 

LilleDina + 2englebarn

 

Så bra at det går bra med dere nå Ja, jeg vet, jeg og kjæresten min har også bare vært sammen i snart 1 år. Men man vet jo om det er det rette, jeg kjenner på meg at dette er det jeg vil. Jeg vil være sammen med han, og jeg vil være mor til hans barn. Nå er mensenperioden min over, så nå er prøvingen i gang. Håper så innderlig det går vår vei denne gang.

 

Takk for støtten

[Tøvsjura]

Enig med deg, iliis - vi mistet riktignok vår lille spire i SA i uke.12, og er nå i full gang med å prøve igjen. Kommer nok til å tenke at vår nye lille spire vil være "den samme" som vi mistet og denne tanken har hjulpet meg masse i det siste!

[Juli08☆Oktober11]

Ja kunne vært fint å prate litt...

Får ikke til å sende deg en privat melding jeg,er litt "ny" så vet ikke hvordan jeg gjør d ;P hehe

[Gjest -.]

Jeg er også ny, så jeg vet heller ikke hvordan man gjør det

[Juli08☆Oktober11]

Hmm,hvordan finne det ut ?

[Gjest -.]

Kan prøve å sende deg et brev