Noen med erfaring med barnefar som er narkoman/ruser seg?

[Anonym bruker]

Har tidligere skrevet her om min situasjon ang barnefar som ruser seg. Men jeg føler jeg aldri kommer noen vei og ingenting skjer.

Vi har en datter på litt over 2 år sammen og jeg har den siste tiden nektet han samvær med datteren vår. Han er sur for dette og får stadig mel der han truer med å hente henne i barnehagen osv dersom han ikke får se henne. Dette er ikke snakk om en joint i helgene, men daglig mye rus og mye piller. Nylig tok han også overdose, vært lagt inn på avrusning hvor han dro derifra osv..

Vi var på familievernkontoret for et paruker tilbake da vi skulle prøve å finne en avtale om han gikk på urin prøver. Han sa seg da villig til dette og vi fikk en avtale på at så lenge han leverte rene prøver skulle han få se henne noen timer et par ganger i uka. Men, det har jo enda ikke skjedd noe mer og jeg har ikke sett en eneste prøve fra hans side. Mottar heller ingen penger fra han lenger, da han sikkert ikke har det (bruker de på dop).

Jeg begynner å miste håpet på at de noen gang kan ha samvær igjen, fordi han ikke viser noen interesse for å slutte å ruse seg. Bortsett fra at han kan sende meg en hel masse mel om hvor dum og egoistisk jeg er som ikke lar han se henne.

Har i det siste begynt å tenke på å kontakte en advokat, men hadde trengt å høre om noen andre i samme situasjon og hva kan en advokat eventuelt hjelpe meg med? Jeg har prøvd å kontakte barnevernet, men der får jeg til svar at de ikke kan hjelpe meg med noe. Familievernkontoret kan vel heller ikke hjelpe til mer enn de allerede har gjort.

Aller helst vil jeg jo at henne skal få se pappaen sin, men ikke rusa!

Noen som kanskje har vært i en lignende situasjon som har noen gode råd?? Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.

[Anonym bruker]

Er det noe særlig mer som kan gjøres da? Når du ikke lenger er sammen med barnefar, er du ikke en pårørende som kan få ham tvangsinnlagt. Er det kanskje en mulighet at hans foreldre eller søsken kan få ham tvangsinnlagt?

 

Men avrusning kan jo resultere i mange skuffelser hvis han ikke er motivert for det. Ut fra innlegget ditt virker det som han har liten selvinnsikt og er uten motivasjon.

 

BV kan ikke hjelpe noen til å slutte med narkotika (med mindre de har veldig flaks), men BV kan avdekke ting som gjør samvær ulovlig. De fleste ville nok ha meldt sin narkomane eks til BV slik at han mistet retten til samvær, ikke "dullet" med ham slik du gjør. Selv om han sikkert har mange gode sider, spørs det om du ikke bør bli mer realitetsorientert.

 

Når han truer med å hente henne i barnehagen kan du si til barnehagen at de ikke må la jenta bli med ham. (det blir jo også en krevende situasjon for barnehagen).

 

Jeg ville foreslått et opphold på Evangeliesenteret. Lykke til!

[Anonym bruker]

Nei, det er jo ikke mer som kan gjøres i forhold til at han må velge selv en eventuell inleggelse...det er vel ingen rundt han som kan tvinge han til det.

Jeg har jo prøvd å melde han til barnevernet og sagt at jeg ikke vil at han lenger skal ha noe rett på samvær, men som sakt så sa de at de ikke kunne gjøre noe med det.

Jeg kan heller ikke si til barnehagen at de ikke skal sende henne med han, da måtte det vært vedtak fra barnevernet eller dom, jeg har ingen myndighet til å si det så lenge vi har fordelt foreldreansvar.

Det er nettop derfor jeg lurer på å gå gjennom en advokat slik at han ikke lenger har noe rettigheter i forhold til det og ikke minst vil jeg gjerne ha pengene jeg har krav på fra hans side. Jeg er alene og har datteren min hver eneste dag (når hun ikke er i barnehagen selvfølgelig).

Jeg er fullt klar over at jeg har godtatt alt for mye og at det kanskje virker for deg som om jeg "duller" med han. Men ja, jeg bryr meg om han, vi har tross alt hatt et forholdt sammen gjennom mange mange år, uten så mye som en vanlig røyk en gang i bildet. Så jeg vet ikke hvordan å takle slike ting og derfor jeg spør her om råd. Da jeg føler den eneste veien nå er å gå rettens vei for å ha foreldreretten alene.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Ja det har jeg god erfaring med for å si det sånn. Far til mitt barn har vært narkoman siden hun ble født og i 10 år. Det har vært veldig trasig og leit, men han har utrolig ressursterke foreldre som har hjelpt han mye og som også har sørget for å opprettholde kontakten med barnet. Han har vært sammen med henne de gangene hun har vært hos hans foreldre, men de har hatt ansvaret. Det har vært flere runder med avrusning og det som følger med, håp og skuffelser.

Men nå, nå endelig! er han rusfri og har vært det i et år! Det er så utrolig bra og jenta mi på 11 år er kjempeglad. Han var gjennom et behandlingsopplegg som har vært veldig bra og der det er ettervern i 2 år, han er helt forandret nå og han har det så mye bedre.

Så det er mulig, ikke gi opp håpet, ikke minst for din datters skyld.

[Anonym bruker]

Høres veldig merkelig ut at BV ikke kan opprette sak mot en narkoman far som fortsatt har samværsrett?

Trodde det var en av deres viktigste jobber.

[Anonym bruker]

Er litt i samme situasjon som deg. Her er bf ikke så hard misbruker. Vi har vært gjennom advokat styr osv. Som du sier så er eneste måten og forhindre at han får hente i barnehage, er at han ikke har noe foreldreansvar. Frata en far det, er veldig vanskelig, da skal han omtrent "ligge i rennesteinen" fikk jeg beskjed om.

 

Har du snakket med barnehagen, og forklart situasjonen? Slik at hvis det skjer at han henter barnet, blir du ihvertfall kontaktet med en gang.

 

Du gjør så absolutt rett i og nekte samvær. Stå på dette klarer du!

Ikke så veldig mye mer du får gjort. Velger han og gå til advokat, for og få samvær, må jo du skaffe deg en også.

 

Masse lykke til!