Nå trenger jeg litt dib "visdom"

[Anonym bruker]

Skriver "visdom" siden jeg vet at flesteparten av besvarelsene her inne er bare tull og tøv, men en liten sjelden gang så er det konstruktive svar, å er dette jeg håper på :-)

 

jeg blir nå stemamma, og skal bo sammen med min kjæreste og hans to sønner.

nå vil jeg gjerne vite hva jeg har lov til og ikke når det gjelder oppdragelse på disse guttene. har jeg i det heletatt noe jeg skulle ha sagt i mitt eget hjem?

det virker på meg som om jeg som stemor må trå varsomt å for all del ikke si ifra strengt til noen, for da kan mamman deres bli sur og sint. deres pappa har valgt meg som kjæreste, og som deres stemor, så bør ikke jeg få ta del i deres oppdragelse?

bør jeg ikke snakke til dem og forvente av dem det samme som jeg forventer av mitt eget barn? skal ikke de få like mye ros/ris for ting og tang?

 

Aner ikke hvordan jeg skal ta en del i livet deres å støtte dem å være gla i dem når det virker på alle som at stemødre bare er dritt og ikke skal blande seg.

[Rampongi]

Tja, jeg tror dere finner grensene etterhvert. Dere må prøve å bli godt kjent, slik at det blir naturlig for deg og ikke minst guttene at du kan irettesette/være kjærlig/hjelpsom alt ettersom hva de trenger. Ha en åpen dialog med guttenes far og kanskje mor, om det er mulig?

 

For noen familier går dette bra, for andre er det skjærings med en gang.

Ofte føler ungene at den nye kjæresten er i veien og kan føle på sjalusi, så jeg har virkelig tro på kommunikasjon, så alle vet hvor alle står og at det skal føles ok for guttene å si hva de mener og ikke bare gjøre pappa glad, om du skjønner hva jeg mener?

 

bare tanker fra et skilsmissebarn med stemor og stefar

[Anonym bruker]

Hi her

Er selv skilsmissebarn og har selv stemor, men jeg var jo i slutten av tenårene når hun ble involvert. dette er snakk om barn i barneskolealder.

jeg vil ta en aktiv del i hverdagen deres, for jeg vil at de skal se på meg som noen som er interessert i det de liker, og en som vil følge dem opp. jeg vil de skal trives i hjemmet som nå blir vårt og føle at vi alle bor der og har like mye å si på alt.

det jeg vet er at mennesker som setter grenser er mennesker man respekterer, men jeg er redd for at de grensene jeg setter vil gjøre mamman deres sur å tverr. Har allerede blitt beskyldt for å kjøpe barna kun for at jeg kjøpe de noe småtteri til under hundrelappen, så jeg vet at mamman deres ikke er min største fan.

[♡ A & E ♡]

I første omgang er det vel viktig å snakke med far om hva du forventer og ønsker og hva han forventer og ønsker av deg som stemor. Hvem som skal ha kontakt med mor osv. Er dere ikke enige her kan det bli vanskelig i møtet med stebarna.

Jeg synes jo at alle barna skal behandles likt og om barna er store nok er det kanskje ikke dumt å ta en prat over middagen der dre sier at nå flytter du inn, vi kommer til å behandle alle likt/forvente likt fra dere etc... Men det kommer jo an på alderen på barna da.

Ellers er det jo lurt å trø litt varsomt i begynnelsen, se åssen rutiner og vaner etc familien har fra før og prøve å gli inn i de gode vanene og starte å lage egne vaner og minner sammen etterhvert

Du går en spennende tid i møte, lykke til

 

[♡ A & E ♡]

Og nå ser jeg at du har skrevet noe om mor ja.

Kanskje lurt å ta en snakk med henne en gang for alle. Fortelle dine hensikter og hva du ønsker for familien?

Er det sånn at hun fortsetter å være tverr kan jo det by på litt problemer av og til men det må du nesten ta som det kommer. Det er en vanskelig balansegang, en håper jo at mor vil se at stemor ønsker det beste for barna men ikke alle er like klare for at noen andre skal oppdra barna deres.

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ i magen]

Det er klart du må ta del i oppdragelsen til stebarn! Som jeg har sagt til min sønns stemor så er det mye verre for han om hun bare dilter med og er en utydelig og utrygg voksen enn at hennes grenser ikke er like mine. Bruk sunn fornuft og ta deg tid. Ikke klin til med alt du har, men la de bli kjent med deg og dine grenser etterhvert. Voksne som ikke setter grenser er veldig skumle og gjør barn usikre. De vil vite hvor de har deg! Snakk eventuelt med barnas mor om det er konkrete ting du lurer på hvordan hun tenker om. Du tjener mye på å vise at du har respekt for henne som mamma! Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Jeg synes du har gode tanker om hvordan du ønsker at ditt forhold til dem skal bli. Synes det er flott at du vil gjøre det du kan for at de skal føle seg like mye hjemme og deg og deres far som hos moren. Gjør ditt for å ha et lavt konfliktnivå mellom dere voksne, svelg noen kameler når det trengs og prøv å vær en stabil og trygg person i livene deres.

[Anonym bruker]

Jeg mener du bør delta på lik linje som far i huset.

 

Ta et møte med kjæresten først finn ut hva han forventer, hva du forventer og lag regler og rutiner sammen.

Hvis mor er "vennlig" innstilt prøv å snakk med henne om hva hun forventer og tålerer. Er hun ikke ok med at dere er sammen glem det. .

 

For all del ikke forskjellsbehandle dine og hans barn, det fører bare med seg uvennskap.

 

 

[Anonym bruker]

i deres hjem er det deres regler. sørg for at dere står sammen om reglene.

 

du og far skal være enige, om mor snakker med deg eller blir sur eller noe sånt så får du be henne snakke med mannen din om saken. det er hans barn og han har godtatt de grensenne dere har satt i deres hjem

 

jeg tror det er det enkleste. for da blir det ikke så mange kokker

[Anonym bruker]

De sier at en må vente med å oppdra til det ligger et gjensidig kjærlighetsforhold i bunn. Om ikke blir du kald og streng.

Jeg er enig med det, men har selv opplevd at dette gjensidige kjærlighetsforholdet aldri oppnås. Og da er det ikke greit.

Det finnes unger som inngår en pakt seg i mellom, og/eller med sin mor om at stemor ALDRI skal aksepteres, og da nytter det ikke samme hvor politisk korrekt du er.

Mest problematisk er det om du også har barn, og når dere får fellesbarn. Det er litt av et styr, og du får ha lykke til.