Vi flytta "hjem"

[Anonym bruker]

Min mann og hans eks bodde i en liten by, noen timers kjøring unna hans foreldre, han og eksen sin barndomsby. De hadde bosatt seg der pga hans jobb.

Han flytta ut, og jeg flytta inn med han i en leilighet. Han hadde barna sine delvis halve tida og i perioder hele tida. Vi fikk etterhvert to barn sammen.

 

Jeg fikk meg ikke jobb der, og vi hadde det temmelig trangt økonomisk. Så vi flytta nordover, til mitt hjemsted. Jeg hadde en jobb som venta på meg, han fikk seg raskt jobb. Økonomien er bedre, livskvaliteten er bedre. Stebarna har vi i ferier, og han snakker med dem på telefon en gang i uka. Resten av året er vi en familie på fire, og det er deilig og føles riktig.

 

Det har redda forholdet våres! Det redda familien våres! Vi lever et tilnerma normalt liv, det kan absolut anbefales for dem som sliter. Å flytte langt vekk gjør ofte livet mye enklere. Det er langt og dyrt å reise, vi betaler for følge på flyet.

 

Jeg tror faktisk stebarna er mere fornøyd også. Det er mere ro og stabilitet rundt oss alle, og de får puste litt når de slipper å forholde seg til faren som dro, til meg og til halvsøskenene sine. De er blitt flinkere på skolen, livet har normalisert seg og det ser ut til å funke på alle områder.

 

Så for dere som sliter med nyfamilien, det kan anbefales på det sterkeste!

[Anonym bruker]

Ok, så løsningen er å flytte langt unna barna sine? Det funka for dere (for deg og dine barn i hvert fall) og derfor tror du det er en god løsning for alle? Jaja, dette er ikke det jeg blir mest imponert over akkurat...

[Anonym bruker]

Som sagt det virker som det funker fint for stebarna også. Kan bli mye for unger å leve tett innpå folk de ikke ønsker å forholde seg til.

Økonomi hjelper jo på hele familien, også på stebarnas tilværelse, mindre stress, mer harmoni.

[Helene Harepus]

Jeg må si at jeg synes i hele tatt det er rart at noen velger å flytte så langt fra sine barn og at deres ektefelle skriver innlegg på nettet for å "anbefale" det, synes jeg er mildt sagt spes... Ville du anbefalt det like sterkt hvis det var dine egne barn det gjaldt?

 

Helene

[Anonym bruker]

Mange stefamilier sliter med å fungere i hverdagen, det er mye dårlig stemning. Vi hadde forsøkt mange ulike tiltak, terapi og samtaler, voksne barn og familie, ulike samværs former fra fritt samvær til annenhver helg. Det holdt på i mange år, og tok egentlig på alle. Vi funket ikke sammen.

 

Om vi skulle skilles og barna vår var like mistilpass hos sin far som disse barna var hos oss, så tror jeg nok ikke jeg hadde hatt så store problemer med at de flyttet og fikk en annen type kontakt med ferier og regelmessig kontakt over telefonen. Særlig ikke om jeg merket forbedring hos barna mine.

 

Det går faktisk an å tenke litt utradisjonelt og komme frem til enda bedre løsninger som alle kan trives med.

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt.

Løsningen for stemødre er altså å rive pappaen som har barna mer eller mindre 50% vekk i fra dem, flytte langt unna barna slik at det bare er muligheter å se dem kun i helgene, og bare en ussel telefon i uka.

Så "deres" familie, bare dere 4 sammen er det som er riktig?? Ikke det at dere 4 er sammen OG hans barn, noe som i mine øyne er RIKTIG?? Slik at han/dere får se barna vokse opp og utvikle bånd til de?

 

Tåpelige jentunge

[Anonym bruker]

Får man ikke jobb der man oppholder seg, så flytter man dit en kan få inntekt nok til å forsørge seg selv og sine barn. Dette kreves det jo for eksempel om man blir arbeidsledig.

Penger er roten til alt vondt, eller rettere sagt mangel på penger er roten til alt vondt. Kluet her er nok jobb og økonomi.

 

Før reiste norske til Amerika for å få seg jobb, nå har man folk fra hele verden som kommer her å jobber og sender penger hjem til familien sin. Ikke bare leve en hånd til munn eksistens. Noe ofres for å få annet. Sjømenn, oljearbeidere, flusst av folk som reiser og pendler og ikke ser familien sin hver dag, for å få dem. Og det er jo flott!

 

Ikke sikkert at situasjonen hadde vært så ille nærmere stebarna om begge hadde hatt jobb og inntekt der.

Å ikke ha penger, mange barn, bidrag og samvær og små barn og store barn, samarbeide om økonomi med partner med særkullsbarn, hans eks med bidragsutgifter og andre utgifter, krav og forventninger, er pokker meg ikke lett. Klart det er viktig at de voksne har jobb.

 

Har selv hatt foreldre som reiste mye i jobben, en far som kunne være ute i månedsvis. Jobb er viktig! Det har også med hva en viser videre til barna sine, hvilke verdier man formidler. Man trenger ikke formidle til ungene sine at de ikke er elsket fordi om man ikke ser hverandre på en stund, mens man får tjent penger nok til at alle kan leve, uten hjelp fra nav.

[Anonym bruker]

Hva fikk du jobb som?

[Anonym bruker]

Jeg hadde jobb som venta på meg i familie foretaket, en stilling som jeg hadde utdanna meg til. Han fikk seg jobb innen sitt felt, en bedre jobb enn den han hadde.

Det som er det viktige her er å være fornøyd med livet, jeg er nok mye mere fornøyd og lykkelig. Jeg kjenner også min kjære godt nok til å se om han trives eller ikke, han er mere lykkelig nå, enn hva han var før. Jeg tror nok de fleste kvinner greier å se hva som funker best både for mann og barn, og for oss var dette en god løsning. Jeg vil anta å tro at andre kan oppnå det samme, med tilsvarende livsendringer. Høyt konfliktnivå er stressende for de aller aller fleste å leve i over lang tid.

[Gjest marie-s]

Så skulle forholdet deres ta slutt så vil du anbefale han å ta med seg ny dame og flytte laaangt unna deg og de barna dere har sammen?

[Anonym bruker]

"Så skulle forholdet deres ta slutt så vil du anbefale han å ta med seg ny dame og flytte laaangt unna deg og de barna dere har sammen?

marie-s"

 

Signerer dette og legger til: Eller at han tok med seg deres barn og flyttet laaangt vekk fra deg?

[Anonym bruker]

Om det var et skyhøyt konfliktnivå, rot med samvær, rotløse barn og generell mistrivsel, som ble avhjulpet ved at han flytta ville jeg nok ikke vært veldig negativ til det. Om det fikset en uholdbarn situasjon så hadde jeg vært positiv til det.

[Helene Harepus]

"Om det var et skyhøyt konfliktnivå, rot med samvær, rotløse barn og generell mistrivsel, som ble avhjulpet ved at han flytta ville jeg nok ikke vært veldig negativ til det. Om det fikset en uholdbarn situasjon så hadde jeg vært positiv til det. "

 

Og jeg er helt uenig! Jeg kan skjønne at i enkelte tilfeller er man nødt til å flytte pga arbeidssituasjon, hvis man f.eks har gått arbeidsledig lenge og har ikke håp om noe hvor man bor, men å se flyttingen som et positivt bidrag til nyfamilien, blir for drøyt! Jeg kan ikke se at det å flytte vekk, gavner noen, utenom kanskje stemor som da slipper "alt maset".. (som er inntrykket jeg får av enkelte innlegg her)

 

Helene

[Gjest marie-s]

Jeg signerer denne. Samtidig som jeg ønsker å legge til at det som regel er mulig å få jobb, men kanskje ikke akkurat den jobben man drømmer om eller er utdannet til.

 

Det som slår meg er at når du var ferdig utdannet så hadde du denne jobben hjemme som ventet og alt annet ville dermed ikke være intressant ikke en gang i en periode. Hadde du alt bestemt deg for at det var den jobben du skulle ha?

 

Jeg mener nå at de fleste konflikter kan løses i hverfall når det gjelder barn og det sammarbeidet, det kan jo like så godt ha vært at om dere ikke flyttet så ville det ha vært løst nå uansett.

 

Jeg ser på det som veldig egoistisk å flytte så langt fra barna uansett hva argumentet er og helt ærlig så ville jeg heller aldri hatt en mann som hadde valgt å stikke halen mellom beina å løpe så fort det ble litt tøft.

[Anonym bruker]

Signerer marie-s igjen:-)

 

Jeg hadde ALDRI kunne bodd så langt vekk fra barna og tror ikke at din mann synes det er 100% ok om han ikke er en mann som rømmer fra problemene i stedet for å løse de.

 

Hadde det vært meg, så hannde jeg forsøkt alle andre metoder først. Terapi, forskjellige endringer for at det skal fungere, spurt barna hva de ønsker og hvordan de vil ha det. I det hele tatt forsøkt å løse problemene før jeg valgte å flykte fra de.

 

Det kan virke som at forklaringen med at barna gjør det bedre på skolen osv er din rettferdiggjøring for at dette skal være korrekt valg.

 

Men dette er deres valg og det er tatt og dere har det sikkert fint, men dette er en løsning de fleste vil se på som flukt fra problemene.

[Anonym bruker]

"Å flytte langt vekk gjør ofte livet mye enklere. "

 

For hvem? Denne setningen gir kanskje svaret på det;

 

"Resten av året er vi en familie på fire, og det er deilig og føles riktig."

 

Jeg håper ikke stebarna dine leser dette........