Hjelp, klarer ikke sove lenger, er helt psykisk utslitt.. Flere???

[Venterbabyjuli10]

Det hele startet natt til tirsdag, jeg fikk kynnere hvert 30 min og ble så ivrig for lurte på om fødselen var i gang, jeg var spent i hele kroppen og fikk ikke roet meg før kl 04.30 på morgenen. ( gikk da over) På toppen av det hele er jeg ikke i form og har slitt med forkjølelse i over en uke. Jeg våknet igjen da klokken til min mann ringte kl 07 og fikk ikke sovet igjen etter det. Har en liten jente fra før så kunne likevel ikke det..

 

Så neste natt var det på an igjen, jeg lå hele tiden ; Nå må du sove, nå må du sove, men kroppen var helt urolig og skjelven så da fikk jeg hjeller ikke sovet så mye..

 

Så var det i natt igjen, tror det blir sånn psykisk altså, at du vet DU MÅ SOVE, at du ikke klarer det.. Så i natt har jeg sovet 3 timer og i dag føler jeg med skikkelig fyllesyk og trøtt... Gruer meg allerede til natta..

 

Er så redd for ikke å ha nok energi når gutten vår kommer...

Huff, dette er tungt. Flere som har hatt det sånn og kan trøste med at det går over??? Har en uke igjen til termin,,,

[Super-Langbein]

Det er lettere sagt enn gjort, men prøv å slapp av og ikke se på klokka når du våkner om natta! Det er nok sikkert kroppen som forbereder seg til nattevåk med baby. Tenk på at du er heldig som kan kose deg litt lengre i senga uten at noen trenger deg enda;)

[Live-engangtil]

Har det slik periodevis. Er i uke 35 nå og søvnproblemene startet for noen uker siden. Nå har jeg imidlertid sovet godt et par netter igjen. Jeg ble sånn som deg; tenkte nå MÅ jeg sove ellers går det skikkelig galt osv. Men det gjør bare vondt verre, så jeg står opp dersom jeg ikke har sovnet i løpet av en time, setter meg i sofaen og leser en lett bok. Noen ganger har jeg sittet en time, noen ganger litt lenger, men stort sett har jeg da sovnet etterpå. Så klarer du å la være å tenke at NÅ MÅ Jeg sove så kan mye være gjort. Jeg sa til meg selv at kroppen fint klarer seg med lite/ingen søvn et par- tre dager