Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #1 Skrevet 24. juni 2010 Mamma fortalte om ei klassevenninne som hun kjente for 15-20 år siden. Denne venninna hadde en baby på 7 mnd, og en katt.. I juletida hadde hun glemt å blåse ut stearinlyset, og det begynte å brenne mens hun og babyen sov. Hun våknet av at katten kom å klorte henne i ansiktet og mjauet noe forferdelig. Det hun da gjør, mens hele huset er i ferd med å brennes ned, er å ta KATTEN i armene sine og løpe ut, mens BABYEN ligger igjen i huset! Hun kastet katten fra seg da hun kom ut, og prøvde å springe inn igjen for å redde babyen, men hun kom seg ikke inn fordi hele huset var overtent allerede, og det var mye røyk. Det som skjedde var at hun bare sto der og ventet på brannmannskapet, og de hentet ut den døde babyen like etterpå. Snakker om å ta et valg for livet..
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #2 Skrevet 24. juni 2010 Noen ganger når man våkner så kort tid etter at man har blitt mor for første gang så husker man faktisk overhode ikke at man har barn, så jeg ser ikke noe "psykt" med dette. Det er bare tragisk for den stakkars moren.
Gjest Yunie Skrevet 24. juni 2010 #3 Skrevet 24. juni 2010 Eh? Du tror ikke hun var veldig trøtt og ikke skjønte helt hva som skjedde da? At hun var en drittkjerring - neppe. Du derimot.. betviler dine evner som omsorgsperson...
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #4 Skrevet 24. juni 2010 Hun fikk nok sjokk og gjorde det første som falt henne inn!! Et hus ikke så langt fra her jeg bor brant ned for noen år siden. Ingen liv gikk tapt heldigvis... Den ene datteren i huset nappet med seg HÅRFØNEREN sin før hun sprang ut!! I slike situasjoner handler man før man tenker, Tenk hvor mye den damen har klandret seg selv for det hun gjorde!! Stakkars dame :-(
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #5 Skrevet 24. juni 2010 Hvorfor er hun en drittkjærring? Tror du hun gjorde det med vilje? Folk handler ikke alltid "rett" når man har panikk. Kanskje hun skulle kaste ut katten fordi at den klorte, og ikke helt skjønte at det brente før det var for sent?
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #6 Skrevet 24. juni 2010 HI Det går da ikke ann å "glemme" at du har vært mor i 7 mnd. Attpåtil så lå babyen i egen seng rett ved siden av hennes seng. La hun ikke merke til dette da hun berget den dyrebare katten sin, kanskje? Hun skal visst ha katte-dilla den dag idag, og ingen barn, heldigvis..
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #7 Skrevet 24. juni 2010 Ja, ærlig talt! Stakkars dame Har selv en bekjent som i halvsøvne og forvirring trodde barna var ute...men det var de ikke... FY SKAM DEG, HI!! Kalle noen som har mistet barnet sitt for drittkjærring!! Det er ingen tvil om hvem som er drittkjerringa her, nei!
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #8 Skrevet 24. juni 2010 HI Ja mine evner som omsorgsperson må virkelig betviles siden jeg synes det er sykt å redde en katt istedefor en baby. Jada, jeg egner meg IKKE som mor..Gjesp.
Gjest Yunie Skrevet 24. juni 2010 #9 Skrevet 24. juni 2010 Du blir bare verre og verre du HI. Ja, ok, hun har kattedilla den dag idag - kanskje hun etter den fatale hendelsen ikke prøvde seg mer på å ha barn - da hadde det vel gått helt galt i hodet ditt. Forøvrig tror jeg ikke på alt du skriver nå for å supplere.. Du vil bare noen skal være enig med deg. Men ingenting av det du skriver gjør dette til noe annet enn en trist historie. Hun var nok trøtt og sliten og i sjokk. Har du tenkt så langt? Betviler mer og mer dine evner som omsorgsperson som godter deg over dette og vil at andre skal snakke stygt om henne..
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #10 Skrevet 24. juni 2010 Herregud, dama handlet jo i panikk/sjokk !! Stakkars kvinnemenneske som må leve med den samvittigheten resten av livet.. det kan faktisk være grunnen til at hun ikke har fått flere barn... Fy, for en tragisk skjebne !! ( Ikke mye omløp i hodet til HI gitt.... Mange mødre blir fullstendig handlingslammede når uhellet er ute. Jeg har faktisk reddet to barn selv i slike tilfeller; tanten min var på besøk med sin 8 mnd gamle sønn, som fikk middagsglass. Noe satte seg fast i halsen, og ungen fikk ikke puste. Mora reiste seg, holdt seg for munnen og hylte, helt fastfrosset i gulvet ! Jeg reiste meg, gikk bort og kakket gutten i ryggen. Det var det! Det satt ikke særlig godt fast, og han hadde sikkert kommet til å hoste det opp ganske øyeblikkelig, men dog... Mora klappet totalt sammen etterpå... En annen gang var jeg på kafé, der var 2 mødre med hver sin gutt på ca 3 år. Gutta fikk pølse og chips. Plutselig sitter den ene gutten bare og gaper, rød i ansiktet, tydeligvis på vei til å kveles. Her også bare hylte moren, mens venninnen satt helt apatisk og så på... Jeg gikk bort og røsket gutten frem på gulvet, jeg slo ham ganske hardt i ryggen, ingenting. Jeg slo enda hardere, ingenting. Da slo jeg så hardt jeg kunne og ut kom en pølsebit... Heldigvis !! (mens jeg drev på tenkte jeg at dersom ikke siste slaget hjalp, da måtte jeg gå mer drastisk til verks, samt brøle 113) Så noen KAN reagere med action, men altfor, ALTFOR mange får panikk og blir apatiske. Skummelt, og en fæl ting å måtte leve med...
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #11 Skrevet 24. juni 2010 Historien er ikke slett slik du beskriver HI. Barnet lå ikke på samme rom som henne. Hun tok med seg katten og spreng mot barnerommet, hun sprang da forbi utgangsdøren på veien, åpnet den og slang ut katten før hun sprang videre til barnet. Men gangen var overtent, hun kom seg ikke bort til døren. Hun sprang så ut og førøkte å ta seg inn gjennom vinduet fra utsiden. Men hun klarte ikke pga varmen. Det var det hun holdt på med da brannmanskapet kom. hilsen en som kjenner historien
B-real Skrevet 24. juni 2010 #12 Skrevet 24. juni 2010 Ja for du tror vel helt seriøst at hun virkelig valgte katten fremfor barnet sitt????
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #13 Skrevet 24. juni 2010 Litt anderledes historie det der ja 16:14 ;-)
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #14 Skrevet 24. juni 2010 Ja, dette var jo en helt annen historie, men sikkert ikke like morsom å grafse i som varianten til HI og mora hennes. Så utrolig ondskapsfullt, smålig og ikke minst tåpelig det er å fråtse i andres ulykke!
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #15 Skrevet 24. juni 2010 Jeg regner med at HI er både sinnsyk og lystløgner, dvs,.er vel kanskje moren hennes som er det, eller for det vi vet, som mor så datter, ja sånn må det være. Har så lite spenning i livet at de må lyge på seg usannsynlige historier, for å bli interresante
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #16 Skrevet 24. juni 2010 Når man er så PSYK som HI og den ekle mammaen hennes, så tror man de villeste ting, så vi får unnskylde de, de har ikke bedre vett;-)
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #17 Skrevet 24. juni 2010 HI, du og din mor bør rulle inn sladrekjerringkjeften deres og jobbe med å utvikle en smule empati. Dette var virkelig ondskapsfullt skrevet, en kvinne har mistet barnet sitt i brann og du presterer å kalle henne drittkjerring? Den eneste unskyldningen for å oppføre seg som deg og din mor må være at dere er løsemiddelskadet eller er periodedrankere.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #18 Skrevet 24. juni 2010 Skikelig pSyKt at en simpel dibber kan kalle en stakkars dame, som faktisk har mistet det aller kjæreste en dame kan ha, for en drittkjærring. All ære til deg, Hi. Hurra!
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #19 Skrevet 24. juni 2010 Karma HI, jeg håper den kommer og biter deg så jævlig i ræva en dag!
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #20 Skrevet 24. juni 2010 Røyk fra brann kan gjøre at folk på en måte blir ruset. En venninne våknet av at kattene bråket noe vanvittig da det brant hos henne. Hun sto opp, slapp dem ut og la seg igjen... Flaks at det var en til hjemme i huset...
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #21 Skrevet 24. juni 2010 HI og hennes likesinnede mor er tydeligvis av disse lavpannede, paddegulpende sladrekjerringene som er så fulle av komplekser at de ser seg nødt til å ty til slik uhyrligheter for å "hevde" seg selv. Måtte karma komme og bite dere så hardt i ræva at dere aldri får satt dere igjen!
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #22 Skrevet 24. juni 2010 "Jada, jeg egner meg IKKE som mor..Gjesp." Du kan gjespe så mye du vil, men det synes jeg faktisk ikke du gjør, så ondskapsfull, sladderaktig og totalt blottet for empati som du synes å være. Jeg ønsker dine barn og din mors barnebarn lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå