Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #1 Skrevet 24. juni 2010 Sitter her da, med en datter på litt over tre år som er helt herlig! Jeg er 38 år og ønsker så inderlig at vi skal få en liten baby til før det er forsent! Men mannen min sier at han ikke vil.. Vi var enige om at vi skulle ha to barn før vi flyttet sammen, men nå har han tydelig ombestemt seg.. Vi har ikke snakket skikkelig om dette, og han vil heller ikke. Han bare sier at han ikke vil ha flere barn. Lillefrøkna vår spør han om vi ikke kan få en baby som kan bli stor slik at hun har noen å leke med osv.. så hennes ønske om et søsken er stort. Jeg håpet at det skulle være en liten spire i meg, men kjenner at mensen er på vei... blir så lei meg og kjenner at det er så vanskelig at han bare skal bestemme at det ikke skal komme flere, uten at han vil diskutere det med meg. Jeg kan ikke bare gå heller, vi har jo jenta vår sammen. Hva skal jeg gjøre? Trenger sårt noen råd, meninger, tanker osv.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #3 Skrevet 24. juni 2010 Huff,trist når man ikke vil det samme! Si at du må snakke med han om det,og prøv og få fram hvorfor han ikke vil ha flere? Kan ikke tvinge noen til og få lyst heller.' Da må du tenke hva du vil. Bli værende hos han med jenta deres,eller flytte,finne deg en ny mann og få et barn til. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #4 Skrevet 24. juni 2010 Takk for svar! Ja, det var det valget da... han er usikker på flere ting i livet...
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #5 Skrevet 24. juni 2010 Eh....dere har et barn på 3, bor ikke sammen, og skulle ha et til før dere eventuelt flytter sammen? Mulig jeg disser litt her nå, men hva i alle dager er det for slags ordning?
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #6 Skrevet 24. juni 2010 Hvis jeg bare hadde ett barn ville jeg sagt til mannen at han enten får hjelpe meg med å lage et søsken slik at barnet slapp å vokse opp som enebarn, ellers hadde jeg ikke vært utro men reist til Danmark og blitt kunstig befuktet med donorsæd! Jeg er selv enebarn ,og det har ikke alltid vært greit å være alene siden foreldrene mine omkom når jeg var 12 år. Har ofte ønsket at jeg hadde en bror eller søster. Hvis dette var en avtale dere hadde før dere fikk barn nummer 1, er det utrolig dårlig av ham å gi seg nå. Jeg kunne forstått ham hvis dere hadde flere barn, men så lenge dere bare har ett er saken en helt annen.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2010 #7 Skrevet 24. juni 2010 Vi er gift... og har vært det i 3 år. vært sammen i 8, så er vel en ganske normal ording vil jeg mene.. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå