Uups! Hva tenker dere om dette? :S

[Anonym bruker]

Lang historie kort;

Jeg er selvskader, og det ser man tydelig på kroppen!

Jeg bestilte sydentur med en venninne. Vi skal kose oss en uke!

Jeg er "endelig" tilfreds med å vise kroppen min - og har allerede kjøpt meg ny bikini.

 

Så får jeg vite I DAG at min venninne, også er selvskader. Hun har ikke vært det lenge, og har bare noen få arr, egentlig.

 

Jeg er så fryktelig redd for at jeg skal trigge henne eller noe, at jeg vurderer å avbestille turen. Alternativet er jo å gå fullt bekledd.

Jeg vil nødig at min venninne skal bli verre av å se meg.

 

Men, om dere hadde vært henne. Hadde dere blitt "skremt" av å se meg, og sluttet? Eller hadde dere blitt trigget?

 

Selvfølgelig er det sikkert vanskelig å si for dere.

Hadde dere avbestilt turen??

[Rampongi]

Nei, det hadde jeg ikke. Jeg hadde brukt turen til å overbevise henne om at det hun og du gjør ikke er særlig kjekt eller lurt.

Håper ikke dere trigger hverandre..

[Anonym bruker]

Glemte å si at det jeg fikk vite i dag i alle fall demper skadetrangen min betraktelig:)

 

Er sikkert lettere for henne å kun se arr, og ikke sår?

 

[Anonym bruker]

Å herregud! En gjeng med selvskadere på tur sammen ... JEIIIII:)

[Anonym bruker]

Jaja, det var skikkelig planlagt.

Selvfølgelig skal jeg overtale henne til å ha kofferten full av barberbalder slik at vi kan ha kutteorgie! Selvfølgelig...

 

Jeg er bare ute etter å høre hva dere mener - kanskje noen seriøse svar her en plass? (Oh, silly me, it's DiB ofc!)

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det trigger henne. Dra på tur og kos dere!

 

[Anonym bruker]

Yes it is! Beklager jeg er nok litt morbid av meg, men det hørtes unektelig litt "komisk" ut...

 

Så nå kan dere risikere å bli inspirert av hverandre?

[Anonym bruker]

NN 22:28

 

Det er faktisk vanlig at selvskadere hjelper hverandre, støttet hverandre, passer på hverandre og "kjefter" på hverandre.

 

Svært få (jeg vil tro ingen) selvskadere oppfordrer andre til å skade!

[Anonym bruker]

Jeg er også selvskader ( eller var for inntil 3år siden) er nå 23år.

Det synes godt, ingentvil om det.

Jeg fikk hetta en dag jeg kom på jobb og sjefen hadde ansatt ei ny ei.

Hun bretta opp ermer og var klar for at jeg skulle lære henne opp.

Jeg fikk sjokk bare av å se armer.. senere tid har jeg så å si sett hele kroppen hennes, da vi ble utrrolig gode venninner etter hvert. Hun ser ikke bra ut og har ødelagt seg overalt hvor det kan tenkes kan.

Dagen etter jeg traff henne på arbeidsplassen fant jeg ut at jeg var gravid og bestemte meg der å da at barna mine aldri skulle komme til å spørre om hva mamma har rundt forbi. Selv om jeg hadde veldig store arr så er di mindre i dag og ikke fult så synlige.

 

Det jeg vil frem til er at kansje er det posetivt for venninna di å se kroppen din. Alle som vet hva selvskading er vet hvordan det kan ses ut og det er IKKE pent. Er du heldig blir hun skremt som meg som hadde kuttet meg selv i over 5år men fikk noia da jeg traff en likesinndede!

 

Kos dere på ferie HI.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:)

"Håper" jeg kan skremme noen med kroppen min:o) Når den først er blitt sånn=/

[Anonym bruker]

Du som selcskader er vel egentlig i bedre stand til å sette deg inn i tankene til venninnen din enn det flertallet av oss er... hva hadde du tenkt om du hadde vært i hennes situasjon for 3 år siden??

[Anonym bruker]

Det er det jeg ikke aner:S

Jeg er jo allerede blitt som jeg er blitt, og aner ikke hva jeg hadde tenkt tidligere i historien.

 

Eller, jeg tror vel egentlig at jeg hadde blitt skremt.. :/

[Anonym bruker]

Hmmm... tror jeg hadde (om du ikke allerede vet en del) satt meg ned og lest en del om dette i forkant av ferien jeg da.. og benyttet muligheten til å snakke sammen om det. Kanskje dere har godt av å lufte tanker rundt det begge to:) At hun ser at du har sluttet og hvorfor kan og kanskje hjelpe henne med det.. uansett.. Flott at du kom deg ut av det! Og husk at hun uansett ikke er ditt ansvar.. man kan gå en vei sammen med noen, men aldri for noen.. så er hun ikke klar må da sannsynligvis bare godta at hun er midt i en kamp hun må kjempe feridg selv. Lykke til!

[Anonym bruker]

Nå er det også det at jeg aldri har sluttet.

Jeg har ikke kuttet siden jeg fikk vite om venninnen min da. Og trangen er på en måte bare dødd litt ut.

 

Men så kommer engstelsen om at jeg KAN skade meg før den tid. Og at jeg KAN risikere å skade meg på turen. Og at jeg KAN trigge henne..

 

..Jeg KAN jo også hjelpe henne - tror jeg?

[Anonym bruker]

bestemm deg for å IKKE skade deg da!!! Det sitter jo i hodet og sånn som du skriver her så har du gitt deg selv en mulighet til å gjøre det... vi har ALLTID valg!! og DU kan velge bedre for deg selv og dine:) Ang venninnen din, så synes jeg dere skal prate om dette på forhånd og lage avtaler og slag planer i forkant.... lykke til igjen!!

[Anonym bruker]

Vi har alltid valg?

Velger du alltid om du skal bli syk eller ikke?